> Men når en sjøl ser seg som en motstander av
> sosialdemokratiet virker det litt merkelig å påstå seg å være den rette
> tolker av dette begrepet. Spesiellt når det er sånn at en "samlet"
> sosialdemokratisk "verdensbevegelse", den 2. Internasjonale, jo i praksis
> viser at det sosialdemokratiet som DNA står for faktisk er den
> internasjonale tolkning av dette begrepet i dagens fase av kapitalismen.
Tja, en selvironisk fyr i Ap svarte en gang på spørsmålet hva han vil definere
"sosialisme" med at det var
"den politikken Ap til en hver tid sto for". - Med all respekt syns jeg du
faller litt inn i den fella. - Jeg tror i
grunn det er to ting vi må ta i betraktning når vi skal definere hva
sosialdemokrati skal bety. Den ene har vi
diskutert, det går på den politiske kampen om begrepet. Den andre går på den
vitenskapelige betydninga av begrepet. - Disse to tinga henger jo sammen. - En
vil jo som marxist kjempe for at den marxistiske betydninga av begrepet skal
gli inn i som en normal tolkning av begrepet. - På den måten blir det enklere
å spre marxismen i folket.
- Marxismen er en vitenskap og begrepene er verktøyet (Marx selv har vel
skrevet noe om dette - tror det
er i ett forord til Kapitalen). - Når vi skal analysere de sosialistiske
bevegelsene mener jeg det er hensiktsmessig å dele inn i den klassiske tre
delingen (anarkister, kommunister og sosialdemokrater) - nettopp på grunn av at
denne inndelingen er klassisk og historisk begrunna. - Dersom en bytter
begreper på samme innhold på forskjellige ting, vil det jo etterhvert gamle
analyser bli uforståelige (i hvertfall uten ekstra
grundige studier).
Når deg gjelder "sosialdemokrati", så er det også (klassisk) synonymt med
"demokratisk sosialisme". - Jeg syns derfor vi skal fortsette å bruke dette
begrepet, og jeg vil holde på at det skal forbeholdes partier som jobber for et
sosialistisk samfunn (altså for avskaffelse av kapitalismen). Ap er et
borgerlig parti som ikke skiller seg ut fra andre borgerlige partier i ideologi
eller politisk i praksis.
RV er et parlamentarisk parti i den forstand (tørr jeg påstå) bruker det meste
av tiden sin på parlamentarisk arbeid, det har "demokratisk sosialisme" som
overskrift i programmet sitt. Jeg syns likheten til de gamle sosialdemokratiske
partiene etter 1918 er slående. - Det er mulig jeg har en eller annen fetisj på
å sitere andre men, men...:
"I praksis ble alle de sosialdemokratiske partiene i Vest- Europa
reformistiske, selv om flertallet på partikongressene ofte vedtok revolusjonære
formuleringer. ... Venstrefløyene i de sosialdemokratiske partiene brøt ut og
dannet kommunistpartier som bygde på tesen om voldelig revolusjon og
proletariatets diktatur"
Myhrvold, Jul: Nasjonalisme, imperialisme og demokrati 1850-1920. Forlaget
Tanum-Norli A/S, 3. opplag 1987, s. 86)
Slik står det altså i en god gammel lærebok i historie for videregående skole i
kapittelet "sosialdemokratiet - den langsomme revolusjonen". - Dette syns jeg
er en fornuftig oppsummering av sosialdemokratiet og en oppsummering som også
passer godt for RV.
>
>
> For å definere sosialdemokratiet trur jeg det er viktig å se hvordan det
> skillte seg fra sosialister/kommunister da det blei brudd i den
> internasjonale bevegelsen, og hvordan det har vært etterpå.
Hva er poenget med å ha et eget begrep for sosialdemokratiet, når det ikke er
en retning innenfor sosialismen? - Er det en egne form for borgerlig politikk?
- Hva skal vi kalle den formen for sosialisme som hverken er kommunistisk eller
anarkistisk?
> Det viktigste
> skillet har ikke vært synet på reformer innafor kapitalismen, men synet på
> den kapitalistiske ramma, sjølve grunnlaget for systemet. Her har
> sosialdemokratene hele tida vist at de vil reformere innafor kapitalismen,
> mens kommunister i reformarbeidet har vært opptatt av å også sprenge
> rammene for kapitalismen.
På hvilken måte viser RV at de vil "sprenge rammene for kapitalismen"?
- Henrik