kommunisme og andre ord
Bror Wyller (b.t.k.wyller@hi-stud.uio.no)
Fri, 17 Sep 1999 18:06:45 +0200
Når Karsten Johansen svarer så sterkt og godt, kan man svare mer rolig.
Det er klart, at man kan si mye om Karl Marx, hans frigjøringsteori, som
har vært inspirerende for folk overalt i verden, har hatt stor
politisk-historisk betydning, og er noe som jeg mener for det meste holder
mål i lange baner.
Det er fundamentalismen jeg vil til livs ved å skrive slik jeg gjør.
Så dersom det kunne bli en diskusjon om frigjøring i det moderne samfunn,
kunne man slutte med skyttergravskriging, narkomane er noe som jeg p. t.
jobber med, som konsulent på Det Norske Teatrets stykke "Personkrets 3:1",
av Lars Norén, med premiere 23. september, tidliger jobbet med dette
problemet som lege og teaterkunstner selv.
Filleproletariatet er en meget uensartet gruppe, ikke for det meste i stand
til å organisere seg, fordi de er så langt nede, utstøtte som de er, og
syke, men det skjer antydninger til dette for tida i Oslo i boligaksjoner
og oppstarting av brukerforeninger for narkomane, mye etter inspirasjon av
den danske "Brugerforeningen", som holder til i en hel bygård i København
og får støtte av sosialdepartementet.
Det er klart at almisser ikke hjelper, det er klart at dette er et
verdensproblem, og ikke det eneste problemet, men det er et symptom på et
sykt samfunn som det kan være vel verdt å ta fatt i.
"Narkomane" er en pariakaste, det er et viktig trekk ved dem, at de
fortsetter trenden med pariakaste fra uminnelige tider, som på Jesu tid med
spedalske, senere med gale og kriminelle, fint påpekt av Michel Foucault i
verkene om galskapens historie og det moderne fengsels historie.
Narkomane blir sett på som subb, det blir sett på som selvforskyldt, de
blir henregnet mer eller mindre i karakteristikken onde mennesker,
kriminelle mennesker, som samfunnet bør få vekk.
Men der ligger det noe strukturelt, så det nytter ikke med politi, det er
et svar på et trekk ved det moderne samfunn, slik at fjerner man en
narkoman fra gata vil det omtrent straks komme en ny, det blir en
nyrekruttering. På denne måten er samfunnet forholdsvis stabilt, alt har en
funksjon i en helhet.
Når Noam Chomsky i en artikkel som Trond Andresen viderebragte til oss her
på KK-forum argumenterer for at denne saken er meget interessant, etter før
å ha vært en lingvistisk pioner, er det som en ser alt i verden som tegn på
den samme helhet, som man kan fortelle om i det vide og det brede, at de
samme strukturene fins prinsippielt overalt i verden, det er bare noen
steder konfliktene kommer opp til overflaten i direkte krig.
Ser man dette videre, er det klart at Marx' setning om at religion er opium
for folket er en god setning, men som alt må dette ikke tolkes
fundamentalistisk, av folk uten noe som helst sjel selv, konsummennesker,
moderne konsummennesker, som bare junker i seg tekster og lesning som de
spyr opp på en normert måte for at mora deres skal like dem.
Av og til er det nødvendig å ta så hardt i.
Når disse gammeltrauste menn på forumet ikke kan ta folk på alvor uansett
alder, henspiller dette på en redsel for å ta seg selv alvorlig, like fullt
som det henspiller på troen på lesning og utdannelse, og å ha "kommet
videre", noe man for eksempel kan gå til Søren Kierkegaard for å få
avlivet, om det nakne mennesket som ikke kan stole på det det har gjort,
for det dreier seg ikke om å bli klok eller vis eller noe som helst, det
dreier seg om å overleve.
Bror Wyller