Deler av norsk presse har feilaktig skapt det inntrykk at Propaganda har
vært ute etter å ”oute” barnefaren til statsråd Marit Arnstad. Det er feil.
Det har vi *ikke* funnet grunn til å gjøre. Derimot har vi tatt for oss at
en statsråd ikke klarer å etterleve en klar norsk lov. I Norge er det kort
og godt forbudt å hemmeligholde far. Så enkel er i grunn Arnstad-saken.
Loven sier - enten man liker det eller ei - at en mor skal oppgi en far. Lov
om barn og foreldre (§§ 3 og 4) pålegger i tillegg det offentlige å få
fastsatt farskap.
Hvorfor loven er slik, kan formodentlig et flertall på Stortinget gjøre
rede for. Med hjemmel i dette lovverket blir mange jenter i samme situasjon
som Arnstad utsatt for et ikke ubetydelig press til å oppgi barnefar.
Lovverket er ikke til bare for at myndighetene skal spare noen kroner, men
har også en moralsk forankring, som blant annet støttes hos samtlige
regjeringspartier, inkludert Senterpartiet.
Om Arnstad misliker at norsk lov er slik, er hun i en unik posisjon til å
forsøke å forandre dette, hvilket det hadde stått respekt av. Men i Arnstads
tilfelle forsøker hun i stedet å snike seg vekk fra hele lovverket ved å
lyve. Ved flere tilfeller har statsråden forsikret offentligheten at hun
*vet hvem* barnefar er. Propaganda har imidlertid avslørt at statsråden i
fødselsmelding til trygdemyndighetene har oppført far som "ukjent", i
motsetning til statsrådens øvrige forklaringer til offentligheten.
Dette svaret er meget sentralt. Rett til ekstra underhold og bidrag
følger nemlig *automatisk* på bakgrunn av dette skjema som Trygdeetaten
mottar fra sykehuset, og som er unntatt offentlighet inntil saken er ferdig
registrert i Folkeregisteret.
Ved å oppgi "ukjent" har statsråden og sykehuset utløst en rekke utvidede
rettigheter (overgangsstønad, ekstra pensjonstillegg, stønad til
barnetilsyn, utdanningsstønad og adgang til utvida barnetrygd) tilsvarende
anslagsvis en verdi på en halv million kroner. Dersom det er riktig at far
er ”ukjent” har naturligvis også Arnstad krav på disse rettighetene. Det er
ikke oss bekjent at hun har fraskrevet seg disse. Nå kan Arnstad selv få
bestemme seg for om hun har løyet for offentligheten (media) eller det
offentlige (myndighetene). Siste tilfelle er nok mest alvorlig. Uansett har
vi altså en situasjon der en statsråd har løyet og et sykehus eventuelt har
bistått med å trampe over et dusin lovparagrafer.
Etter Propagandas mening er det ikke bare legitimt, men pressens plikt å
sette søkelys på dette, endog om det har krevd en utradisjonell metode å få
fram sannheten. Det hender - unntaksvis og som siste utvei - at en
journalist må ligge på hjul i 120 kilometer i timen for å påvise at en
statsminister råkjører.
For dette har Propaganda møtt kritikk i deler av pressen, der
Arnstad-saken snarere er møtt av en "forståelsesfull" og "myk" taushet. Det
tar vi til bekymringsfull etteretning. Jeg kan garantere at de samme
myndigheter aldri selv utviser en slik form for "mykhet" eller ekstraordinær
"forståelse". Tvert om utvises seks uker gamle barn fra Norge til ukjent
skjebne på grunn av byråkratisk stivbenthet og visvas. Men det *er* kanskje
unntak for statsråder?
Vennlig hilsen
Henrik Steen
Propaganda
PS. Og så forstår jeg på reaksjonene at det var galt å reklamere for
Propaganda i Klassekampen-forum.
Beklager, det skal ikke gjenta seg.
-
Henrik Steen
Epost: henrik@steen.net
Seilduksgata 4, 0553 Oslo, Norge,
tlf/faks.: (47) 22 38 44 38
-
-----Original Message-----
From: owner-klassekampen-forum@aksess.no
[mailto:owner-klassekampen-forum@aksess.no]On Behalf Of Lars Staurset
Sent: Tuesday, September 14, 1999 2:25 PM
To: klassekampen-forum
Subject: Propaganda på sjukehusbesøk
"Propaganda" - faksbladet med påtrengande e-postreklame - stod bak
sjukehussnokinga for å finne ut kven som er far til barnet til Marit
Arnstad. Det stod i ein notis i Dagbladet i går.
Dermed veit vi litt om kva slags nytt desse personane prioriterer