Jeg beklager å trette forumet med Natos ferskeste lærdom av
Jugoslavia-krigen, som en nå kan lese på U.S.News and World Report's
webside, i en artikkel med titel:
"The bombs that failed in Kosovo. Attacks on Serbian troops in the field
were ineffective. So what won the war?"
http://www.usnews.com/usnews/issue/990920/kosovo.htm
Jeg sakser og kommenterer:
1) Militære mål ikke truffet:
" ...As two B-52 bombers lumbered over southwest Kosovo on June 8, war
planners at NATO's operations center in Vicenza, Italy, gazed hopefully at
a live video feed from an unmanned spy plane circling over suspected
Serbian troop lines. As 37 bombs dropped by the jets began to explode,
"they were whooping and hollering," says Col. Floyd Carpenter, operations
group commander for the 5th Bomb Wing, who was on the phone to Vicenza at
the time. Initial reports estimated 800 dead Serbian troops. A day later
Yugoslavia agreed to withdraw all its forces from Kosovo.
The strikes appeared to have been the decisive blow NATO had been hoping
for–until NATO analysts inspected the area from helicopters hovering 50
feet off the ground. There were plenty of bomb craters, sure enough. But
investigators "saw nothing," according to a NATO official, "that would
indicate that kind of devastation"–such as scattered personal effects.
"Unless Hazel came in with her broom and cleaned things up," he insists,
"nothing serious was destroyed in the area."
2)
a) Russisk tilbaketrekning av støtte (merk at Det Nye Nato legger stor vekt
på samarbeid med russerne, selvsagt motsatt Det Gamle Nato) og
b) angrep på sivile mål var avgjørende:
"... Many military analysts, meanwhile, now think that Russia's withdrawal
of support for Yugoslavia along with attacks on the power grid,
transportation system, and other "strategic" targets–which only intensified
late in the 78-day war–are ultimately what defeated Serbian leader Slobodan
Milosevic."
3) Overdreven stormakts-selvtillit førte ikke til ønsket resultat:
"... Originally, NATO planned for a bombing campaign that would last just
two to four days until Milosevic gave in."
4) Det forelå ingen planer for mottrekk mot etnisk rensing, med
katastrofalt (og implisitt beklagelig) resultat:
" ... Nor did NATO have a plan for dealing with the Serbs' brutal treatment
of ethnic Albanians in Kosovo. "The end result," wrote Anthony Cordesman of
the Center for Strategic and International Studies in a study for the Air
Force, "was thousands of dead and over 1.5 million refugees." ..."
Denne person har selvsagt ikke den samme innsikt som professor og
forskningssjef ved Institutt for forsvarsstudier i Oslo, Olav Riste, som
omtaler flyktningekatastrofen i synske vendinger:
"Etterpåkloke klagemål om at NATOs bombeoffensiv på kort sikt forverra
situasjonen for kosovoalbanarane skal ikkje ha gjort det lettare. (Ingen av
desse anklagarane synest å ha teke inn over seg at ei etnisk reinsing av
Kosovo utan inngrep frå NATO ville ha utestengt dei fordrivne frå sine
heimar for lange tider, kanskje for alltid.)"
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/d98953.htm
(Både Anthony Cordesman og Lord Carrington kommer altså med etterpåkloke
klagemål i følge Riste)
Poenget Riste ikke vil ta inn over seg i glansen av Natos tilbakeføring av
de samme flyktningene er at det ikke var rapportert eksterne flyktninger
før 27. mars, tre dager etter bombestart. Kosovoalbanere ble f.eks. den 1.
mars hindret av serbiske myndigheter i gå over grensen til Makedonia uten
pass og papirer, mens de etter den 24. mars ble fratatt identitetspapirer
og fordrevet over grensen. Hvilket skulle tyde på en endring av politikk
fra serbiske myndigheters side som følge av bombingene.
(Kilde: Stephen Shalom, A Just War, teksten ved note 5
http://www.zmag.org/CrisesCurEvts/a_just_war.htm)
5) Enda en gang: nesten ingen militære mål truffet:
"... A NATO team that visited 900 "aim points" targeted by NATO in Kosovo
found carcasses of only 26 tanks and similar-looking self-propelled
artillery pieces; after the war, NATO claimed it destroyed 110. The
discrepancy seems sure to cause lasting controversy. Some NATO analysts
think pilots hit many more decoys than at first thought–including some that
were inflatable–and that the Serbs may have set damaged tanks out to be
struck over and over."
6) Men den viktigste lærdommen (men snakk ikke for høytt om den) er å ramme
et lands sivilpersoner - en enorm suksess - og kanskje den mest
barmhjertige måte å føre krig på:
" ... And most analysts agree that the Air Force's campaign against
bridges, buildings, refineries, and other fixed targets–once NATO approved
them–was an enormous success, with mistakes such as the May 8 attack on the
Chinese Embassy accounting for a tiny portion of all strikes.
That success seems to be producing another quiet consensus: that the
attacks that hurt the citizens of Yugoslavia the most were the catalyst
that induced Milosevic to give up. And that may produce an uncomfortable
lesson for the politicians who call the shots during the next war: The most
merciful way to conduct a war may be to end it swiftly and violently."
Alt i alt uten tvil viktig lærdom for det Det Nye Nato og De Militære
Humanistene, f.eks. Olav Riste og Leif Klette, som selvsagt aldri vil være
så oppriktige som Natos egne analytikere, men foretrekker å kle sine tanker
i hul retorikk om forsvar av menneskeverd og FN-traktatens sentrale betydning.
Knut Rognes