Magnus mener Lars Staurset og jeg setter ungdommen i en egen bås som vi ikke behøver å ta alvorlig.
Overhodet ikke. Ungdommen har sjølsagt samme krav på å bli tatt alvorlig som herrer på livets middagshøyde.
Jeg vil likevel hevde at den livserfaringen man har - eller iallfall BURDE HA - når man er omkring de 50, får en til å tenke litt annerledes enn da man var ung. Tankene er ikke ferdige når man er 25 - og jeg håper for alle klassikernes skyld at de ikke er det når man er verken 50 eller 100 heller. Men det er grunn til å tro at de fleste lærer en del av erfaring og derfor blir klokere med åra.
Jeg ville si at Gatas Parlament har gjort bra inntrykk på en gamling som meg når jeg har hørt/sett dem opptre. Kulturen funker, den. Ellers vil jeg ikke gå inn i noen diskusjon om en konkret artikkel i KK.
Det eneste jeg ville påpeke, er at jeg synes det ser ut som visse middagshøye herrer ikke husker hvordan de sjøl var da de var unge - da blodet fikk følelsene til å bruse og engasjementet til enhver tid var mere brennende. (Hamlet har uttalt seg godt om dette.) En av de viktige sidene ved akkurat dette, er å vurdere sin egen fortid. Det er fort gjort å bli sjølhøytidelig, og sånt pleier å få meg til å le, åpent eller i det stille. Det gjelder nok ikke bare meg.
Og bare for å ha det sagt: Vi gjør alle feil fra tid til annen, og ikke alt vi gjør er like bra. Det gjelder Trond Andresen, Oddmund Garvik, Magnus Marsdal, Gatas Parlament og meg - og dessverre de fleste andre også. Hvis vi kan huske det fra tid til annen, går det kanskje an å ha det i bakhue når vi kritiserer hverandre også. I dag deg, i morgen meg, hva?
Morten Falck