Imperialisme,

jon ivar skullerud (jonivar@camtech.net.au)
Sun, 08 Aug 1999 14:21:54 +0930

Peter M. Johansen tar opp en rekke temaer i sitt svar den 2.8. på mitt innlegg om
Kina-imperialismen. Jeg vil konsentrere meg om hovedpoengene, som han stort sett unngår
helt å behandle seriøst, nemlig det taiwanske folkets demokratiske selvråderett og Kinas
imperialistiske aggresjon og ekspansjonspolitikk.

PMJ kommer med den ganske oppsiktsvekkende påstanden at selvråderetten til folkene i
Øst-Timor, Kashmir, Kosovo osv. ikke har noen paralleller med Taiwan - uten det minste
forsøk på å begrunne dette. Han har rett på et vis. Øst-Timor, Kashmir, Kurdistan,
Kosovo og Palestina har aldri vært selvstendige stater. Taiwan har vært en de facto
selvstendig stat de siste 50 årene, og en demokratisk selvstendig stat i det minste
siden 1991. Hvordan det skulle gi Taiwan mindre rett til å bestemme over sin egen
skjebne, begriper ikke jeg.

Parallellen med Øst-Timor er interessant. Øst-Timor skiller seg fra Vest-Timor
utelukkende fordi de to halvdelene av øya har forskjellig kolonihistorie; Øst-Timor som
portugisisk koloni inntil 1974, og Vest-Timor som nederlandsk koloni. Dette skillet kan
godt anses som kunstig. Likevel vil Øst-Timor forhåpentligvis snart få sin rettmessige
selvstendighet (i motsetning til hva Astor Larsen skriver forleden dag har Megawati nå
omsider sagt at hun vil respektere utfallet av folkeavstemningen). Taiwan har også være
portugisisk koloni, og i løpet av de siste 300 årene har øya kun vært forent med
fastlandet i en kortere periode.

PMJ gjør et desperat forsøk på latterliggjøring ved å trekke inn Skånes forhold til
Sverige. Vel, om skåningene skulle ønske å forlate Sverige er det deres rett til å
avgjøre, og deres alene. Alt annet ville være uforenlig med demokratiske prinsipper.
PMJ mener tydeligvis at det er utenforstående svensker og kinesere som har rett til å
definere Skånes og Taiwans status. Skåninger og taiwanesere har ingenting de skulle ha
sagt; hvordan de oppfatter seg selv spiller ingen rolle. Så hvorfor står han ikke på
det samme prinsippet når det gjelder Kurdistan og Kashmir?

PMJ forsøker også å hevde at Taiwan ikke har noen rett til selvstendig status fordi
staten ble opprettet som resultat av en krig. Ettersom omtrent hver eneste grense i
verden er fastlagt på den måten, er dette et tvilsomt argument, for å si det mildt. om
en skulle følge PMJs logikk ville Tyskland ha rett til å invadere Polen og Russland for
å ta tilbake Schlesien, Pommern og Øst-Preussen.

PMJs forsøk på å hevde at Kina ikke er en strategisk stormakt fordi de ikke kan innta
Taiwan militært er patetisk. Etttersom Russland var ute av stand til å holde militær
kontroll over Tsjetsjenia er det klart at Russland heller ikke er noen stormakt. USA
var ute av stand til å beseire Nord-Vietnam militært, og de ville utvilsomt være ute av
stand til å innta Nord-Kore militært. Det er heller få stormakter igjen i verden etter
denne øvelsen i Johansensk logikk. Om det ikke er tilstrekkelig å ha verdens største
hær, en av de største økonomier, og være besittelse av et betydelig atomvåpenarsenal,
vet ikke jeg hva som skal til.

USA har utvilsomt sine egne imperialistiske interesser i Øst-Asia. Det følger ikke av
dette at Kinas aggresjon er akseptabel, at Kina ikke er imperialistisk, eller at andre
land i området ikke har grunn til å føle seg truet, og vil søke hjelp der de kan finne
den. Kina truer åpenlyst med krig mot Taiwan - fordi presidenten sier noe som alle vet
er et faktum. Forrige gang truet de med krig fordi taiwaneserne avholdt et demokratisk
valg som den samme presidenten sto i fare for å tape. De sender krigsskip til
Sør-Kinahavet, nær Filippinenes og Malaysias strender. Nord-Korea sender ballistiske
raketter over Japan, raketter som japanerne frykter snart kan bli utstyrt med
atomvåpen. Med tanke på hva som skjedde for 54 år siden, er det rart at japanerne
reagerer meget sterkt og søker ytterligere hjelp fra USA? Nord-Korea reagerer også på
nesten ethvert fredsutspill fra Sør-Korea med nye militære provokasjoner. Kina holder
sin hånd over Nord-Korea og Burma, inngår en strategisk allianse med Pakistan og søker å
oke sin innflytelse ellers i Asia ved hjelp av våpenkontrakter. Men fordi USA også er
på banen, eksisterer ikke Kinas imperialisme i PMJs univers - og, enda verre, nabostater
har ingen rett til å beskytte seg mot det de oppfatter som kinesisk eller
kinesisk-støttet aggresjon. Dette står til stryk i elementær logikk, PMJ!

Når han til slutt skriver at "det er dette imperialistiske skjoldet Taiwan-kapitalen
gjemmer sine interesser bak" kan det bare leses som en aldeles sørgelig, ulogisk
mantra. Skjold har ikke hittil vært kjent som aggresive våpen. De blir ikke mer
aggressive av at man kaller dem "imperialistiske". Taiwan-kapitalen er de som har ivret
sterkest for nærmere forbindelser med fastlandet, og har liten interesse av demokrati -
akkurat som Hong Kong-kapitalen sto helt og fullt bak Beijings sabotering av Chris
Pattens demokratiske reformer. Intet av dette rokker det minste ved kjernepunktet, som
er demokrati, selvråderett og beskyttelse mot aggresjon.

jon ivar skullerud

-- 
  _______       _____________________________________
 /             |                                     |
 |  jon        | jon ivar skullerud                  |
 \______       | jonivar@camtech.net.au              |
        \      | jonivar@bigfoot.com                 |
   ivar |      | http://www.bigfoot.com/~jonivar/    |
 _______/      |_____________________________________|