> Skullerud spør i eit innlegg (då og då) om eg vil føra vidare det
> han meiner er Klassekampens ukritiske tradisjon når det gjeld synet
> på stormakta Kina. Nei, det vil eg ikkje. Eg er 100 prosent samd i
> at vi ikkje skal akseptera kinesisk imperialisme meir en
> amerikansk. Kinesisk imperialisme var så absolutt inkludert då eg
> skreiv "all imperialisme" i kommentaren Skullerud referer til.
Det er godt å høre, for det fremgikk slett ikke av kommentaren. «USA
trugar no også Kina med halvmilitær maktretorikk» heter det i første
setning, og først senere blir de kinesiske truslene nevnt, etter at
man har gått ut med at president Lee er «stor i kjeften».
Jeg må innrømme at etter en kommentar som rettet seg nesten ensidig
mot USA -- også i spørsmålet om Taiwan, var det lett gjort å gå glipp
av det forbeholdet som ligger gjemt i den nest siste setningen, at en
må motsette seg all imperialisme, ikke bare Nato. Det hadde kanskje
vært klargjørende da, siden Kina/Taiwan danner en rød tråd i
kommentaren, å presisere at det også dreier seg om Kina-imperialismen.
Langt verre er Peter M Johansens lederartikkel i onsdagens avis. Det
er forsåvidt ikke overraskende at PMJ står frem utilslørt som apologet
for Kina-imperialismen, nærmest som et ekko av fascistregimet i
Beijing. Språkbruken i hans tidligere kommentarer har gjort det
ganske klart hvor han står, og det er på et vis bra at han nå står
åpent frem. Jeg var mer overrasket over MEMs kommentar (før
klargjøringen ovenfor).
Men at PMJ på LEDERPLASS kan si at
Utspillet fra Lee er en provokasjon.
og
Taiwan er et indre kinesisk anliggende
er meget foruroligende, fordi det betyr at dette også er Klassekampens
offisielle linje.
Smak på den siste uttalelsen. Hvor har vi hørt den før?
Øst-Timor (og Aceh, og Irian Jaya) er et indre indonesisk anliggende
Bougainville er et indre papuansk anliggende
Kashmir er et indre indisk anliggende
Kosovo er et indre serbisk anliggende
Tsjetsjenia er et indre russisk anliggende
Vest-Sahara er et indre marokkansk anliggende
Judea og Samaria er et indre israelsk anliggende
Sørøst-Tyrkia er et indre tyrkisk anliggende
Nord-Irak (og Kuwait!) er et indre irakisk anliggende
Trenger jeg å fortsette? Jo, ett eksempel til:
Bangladesh er et indre pakistansk anliggende som det fins politiske
løsninger på dersom Tajuddin Ahmed trekker tilbake sin provokasjon og
India holder seg utenfor.
Selv om vi gir Beijing-regimet og deres klakkører rett i at det i
tidens fylde bare kan finnes ett Kina (noe som er like tvilsomt som å
si at det bare er ett Skandinavia, eller ett Britannia (som
naturligvis innbefatter hele Irland), eller til og med ett Europa),
følger det ikke at Beijing har det minste rett i sin sabelrasling.
Sett at Willy Brandt, i stedet for å reise til Øst-Berlin, hadde satt
vesttyske styrker i beredskap for å gjenerobre det-det-var? Eller at
Sør-Korea skulle sette i gang en invasjon av Nord-Korea (eller
omvendt)? Selv Nord-Korea oppfører seg langt mer voksent enn Kina i
denne sammenhengen.
Lees uttalelse er kun en stadfestelse av det alle vet er et faktum:
Det finnes én stat som heter Folkerepublikken Kina og en annen stat
som heter Republikken Kina men vanligvis går under navnet Taiwan. Om
en vil, kan en se det på samme måte som at det finnes et Sør-Korea og
et Nord-Korea, og at det fantes et Øst-Tyskland og et Vest-Tyskland.
Eller (som jeg vil foretrekke) at det finnes én stat som heter Sverige
og en annen stat som heter Norge.
PMJ skriver at det overveldende flertallet av kinesere mener at det
fins bare ett Kina. Joda. Og det overveldende flertallet av tyrkere
mener at Abdullah Öcalan må henges. 75% av taiwanesere er enige i
Lees uttalelse. 90% mener at Taiwan ikke er en provins av Kina. Et
stort flertall ville støtte en søknad om selvstendig FN-medlemskap.
PMJ gjengir i sin lederartikkel en kort historikk av
Taiwan-Kina-forholdet. Det han naturligvis underslår er at Taiwan har
en innfødt befolkning som slett ikke regner seg som spesielt
kinesiske, og som har vært undertrykt av Han-kineserne -- inkludert,
de siste 50 årene, flyktningene fra fastlandet og deres representanter
i Guomindang. Men i PMJs verden teller ikke nasjonale minoriteter i
Kina; det vet vi allerede fra hans dekning av Tibet og enda mer fra
hans mangel på dekning av Sinkiang/Xinjiang.
Han glemmer også at det faktisk er ganske mange mennesker som er født
og vokst opp på Taiwan de siste 50 årene, og som i stadig større grad
regner seg som taiwanesere, ikke kinesere (annet enn på samme vis som
folk i Singapore, Malaysia og Indonesia er kinesere). I PMJs univers
skriver vi fremdeles 1949, og intet har skjedd siden da.
(Dette er forsåvidt konsekvent, selv om årstallene varierer: I PMJs
republikanske Irlands-univers skriver vi fremdeles 1918 (i motsetning
til unionistene, som befinner seg i 1691), mens i Falklandskrigen
befant vi oss i 1832.)
I dagens oppslag (fredag) kaster PMJ blikket videre og går inn på den
generelle styrkeoppbyggingen i Øst-asia. USAs TMD-system slås stort
opp (og det er i og for seg greit). Så kommer turen til Kina, og det
som må være en kandidat til «understatement of the year»:
Kina har på mellomlang sikt som mål å bli en strategisk viktig
nasjon i Asia
Næmmen! Tenk det da! Er de ikke det allerede, kanskje?
Om han hadde skrevet
Kina har som mål på ganske kort sikt å gjenerobre sin historiske
posisjon som hegemonisk stormakt i Øst-Asia
hadde han vært atskillig nærere sannheten.
Spratley-øyene og Sørkinahavet nevnes. Kina anser Sørkinahavet som et
kinesisk innhav, og Spratley-øyene er derfor kinesisk territorium. De
har ved flerfoldige anledninger sendt krigsskip til området. Jeg
anbefaler leserne å ta en titt i et atlas og sjekke beliggenheten av
Sørkinahavet. Er det rart at Filippinene, Vietnam og til og med
Malaysia føler seg truet? Er det rart at de fleste nabostatene
(unntatt Vietnam, naturligvis) vender seg til USA som garantist for
deres selvstendighet og sikkerhet?
(Taiwan gjør også krav på deler av Spratley-øyene. Dette må ses som
et utslag av Taiwans ennå ikke offisielt oppgitte politikk om å
representere hele Kina, og dermed også kinesisk imperialisme)
Ta også med Kinas strategiske støtte til Pakistan, innbefattet
Pakistans atomvåpenprogram, og bildet begynner å bli ganske klart. Da
India foretok sine kjernefysiske prøvesprengninger i fjor var det da
også "trusselen" (reell eller ei) fra Kina de fokuserte på, heller enn
Pakistan.
USA er naturligvis ikke på lengre (eller til og med kortere!) sikt
noen troverdig motvekt til Kina, til det er deres egne imperialistiske
interesser alt for åpenbare. Det er heller ingen garanti for at USA
ikke inngår en historisk entente med Kina som fullstendig selger ut
nabostatene. India har nok av egne problemer, og jeg ville ikke stole
på verken det nåværende eller et fremtidig Kongress-regime. Dessuten
er India langt fra det strategisk viktige Sørkinahavet. Et
demokratisert ASEAN med et demokratisk Indonesia kunne spille en
viktig rolle, men begge deler er langt unna, spesielt ettersom vi ikke
vet hvordan Indonesia vil utvikle seg de nærmeste årene.
Magnus Marsdal skriver til slutt:
> Om det er slik at han samstundes meiner at USA bør gripa inn mot
> Kina i denne saka, får vi setja det på kontoen for grunnleggjande
> usemjer.
Dersom Kina angriper Taiwan militært, mener jeg Taiwan har all mulig
rett til å be om støtte fra hvorenn de kan få den, og USA har rett og
kanskje også plikt (det er vanskelig for meg som pasifist å si dette)
til å svare ja på oppfordringen. De har også helt klart rett til å
gjøre dette klart på forhånd.
Det bekymrer meg ikke at jeg er enig med Jesse Helms,
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/d91085.htm
Lee "har mot til å si det selvsagte, at Republikken Kina på Taiwan
de facto er en selvstendig stat", erklærte republikaneren Helms.
Han anklaget samtidig presidenten for å ha "kapitulert"for Beijing
og derved å ha trukket USA ënda dypere ned i ett Kina-hullet".
- Tiden er nå inne til å støtte president Lee og Taiwans folk for
det moralske mot de viser ved å reise seg mot Røde-Kinas bøllete
oppførsel, sa Helms.
(bortsett fra at jeg ville ha sagt fascist- heller enn Røde- i den
siste setningen)
jon ivar
--
______ _________________________________________________
/ | |
| jon | jonivar skullerud |
\______ | |
\ | jonivar@bigfoot.com |
ivar | | http://www.bigfoot.com/~jonivar/ |
_______/ |_________________________________________________|