>Jeg har tidligere hevdet her på forumet, se
at t.o.m. oppegående serbere som Ljubisa Rajic unnlater å erkjenne at
>serberne har et elitistisk holdningsproblem overfor kosovo-albanerne, et
>problem som det må jobbes med.
Jeg kommenterer:
Jeg synes det er ulidelig å være vitne til hvordan den velfødde
norsk-amerikanske småborgeren Trond Andresen fortsetter det
amerikansk-vestlige korstoget mot slaverne her på sitt personlige
KK-forum. Er virkelig serbisk selvfølelse den store stygge ulven i dagens
Europa? Hvis det skal søkes etter en stor stygg ulv vil jeg heller
fremheve den amerikanske nasjonalismen, tendensen i amerikansk
utenrikspolitikk til å skulle omdanne hele kloden til et eneste stort
Amerikas Forente Stater, for å beskytte oss alle mot konsekvent politisk
tenkning og fremme kaos og forvirring (les: "demokrati" med sensur av
sovjetkommunisme) alle vegne. Kurt Vonnegut beskriver i en av sine sin
siste romaner <italic>Timequake</italic> fra 1996 hvordan tyske offiserer
etter den tyske kapitulasjonen så på amerikanerne som sine arvtagere i
den hellige kampen mot sovjetkommmunismen. Som progressiv amerikansk
offiser før den kalde krigen satte inn svarte Vonnegut med at USA ikke
ville bekjempe sovjetkommunismen, men forene de sosialistiske
likhetsidealene med større frihet. Dette er såmenn utfordringen, som til
en viss grad ble realisert i det Jugoslavia som idag skal fremstilles som
et diktatur på linje med Hitlers Tyskland, m.a.o.: småborgerlig kaos og
forvirring. Dagens amerikanske ledere har glemt den opprinnelige
amerikanske drømmen og legger lite vekt på etiske betraktninger, kjører
i steden på en plump vestlig-amerikansk sjåvinisme som gir eventuelle
anti-vestlige strømninger i land utenfor Vesten vann på møllen. Også er
faenskapen igang.
Velfødde norsk-amerikanske småborgere som meg og Trond Andresen gjør
dermed en stor feil dersom vi behandler serbisk anti-amerikansk holdning
og integritet som en trussel vi må bekjempe. Da stiller vi oss på lag med
det tvilsomme amerikansk-vestlige korstoget i kjølvannet av den kalde
krigen, og er i det små med på å piske opp stemingen her hjemme og rundt
om på kloden. Bedre da å mane til amerikansk-vestlig selvkritikk, og i
etterpåklokskapens lys utvikle et mer nyansert forhold til den
øst-europeiske sosialismen. Her har Trond Andresen i likhet med resten av
sin norske 68-er-generasjon mye ugjort, etter å ha brukt de beste år av
sitt liv til å utvikle Håkon Lies plumpe antisovjetiske propaganda videre
i form av antiintelektuell og autoritær maoisme. Ikke sant, Andresen?.
Slapp heller av i skjegget, gamle mann, og la oss unge ta over. Tiden går
sin gang.
vennlig hilsen
Sigurd Lydersen