Men dette Sherlock-Holmes-opplegget (fra det fjerne) rundt tilfellet med
*en* hodeskalle blir bare latterlig. Kan ikke Knut Rognes nå akseptere at
det *har* foregått omfattende drap på sivile Kosovo-albanere, men at man må
vente noen uker/måneder for å få en oversikt over *hvor* stort omfang dette
har hatt? (10.000? 15.000? 30.000?) Og om noen viser fram en uvedkommende
hodeskalle som et propagandamiddel mot serberne (noe som sjølsagt *kan*
tenkes, ingen er helgener her) - rokker det overhodet ved helhetsbildet:
Massedrap, plyndring, terror? Hvis Rognes er enig i at massedrap, plyndring,
terror har foregått - hvorfor da gjøre et sånt nummer ut av denne ene
hodeskallen? (Forøvrig synes jeg det faglig sett virker merkelig med
"rettsmedisinsk etterforskning" rundt en hodeskalle som man bare har sett
bilde av, og som man ikke har hatt anledning til å håndtere på nært hold.)
Dette er en avsporing av debatten. Det interessante nå er at for første gang
har mediene, hjelpeorganisasjoner, etterforskere fått fri adgang til det
området som Milosevic-regimet nektet dem adgang til under krigen (med unntak
av (relativt) vennligsinnede journalister som ble fraktet inn og ut igjen
for anledningen når NATO-bomber hadde rammet større konsentrasjoner av
sivile). Denne medie-taktikken fra regimet var vellykka. Den førte i den
seinere fase av krigen til at befolkninga i Beograd sine problemer p.g.a.
strømbrudd, vannmangel og dårlig nattesøvn ble gitt mer omhyggelig dekning
også i vestlige media, enn det skrekkvelde mot albanerne som faktisk
bare fortsatte inne i Kosovo.
Gjør følgende tankeeksperiment: Anta at mediene hadde hatt fri adgang til
hele Kosovo fra første dag av krigen, i tillegg til den adgang de har hatt til
det øvrige Jugoslavia. Anta at serberne hadde handlet på samme måte mot
kosovo-albanerne. Tror dere mediene ville funnet bruer, kraftverk og tente
stearinlys i Beograd like viktige? Eller ville vi fått nærbilder av barbari
inn i stua som vi knapt kunne forestilt oss? Og hva ville
"antikrigsbevegelsen" her i Norge ha gjort i en slik situasjon? Fortsatt
repetert "Beograd brenner", "USA, USA- how many kids did you
kill today", etc.?
Ellers så synes jeg det er merkelig med denne litt triumferende tonen om at
"serberne lurte NATO", "det viser seg nå at de har jo de fleste stridsvognene
intakte", etc. Er det da et poeng å understreke hvor tøffe/smarte/heroiske m.m.
den serbiske hæren er? Er det poeng å bygge opp en David mot Goliat-myte
i denne konflikten? Lille, stolte og ubøyelige Serbia mot USA-imperialismens
tilsynelatende uovervinnelige militærmaskin?
Jeg trodde at vi i det minste var enige om at dette var en krig mellom
to usympatiske parter.
Trond Andresen