>Eg tek ikkje skade av synspunkta dine Martin Knutsen, heller ikkje av at
>du legg mailen eg sende til deg ut her på KK-forum, poenget mitt er at
>den typen debatt du her legg opp til ikkje, etter mitt syn, gagnar
>Klassekampen - korkje avisa eller klassekampen elles.
Her er vi faktisk uenige. Slik det virker for meg, står dere i denne
konflikten ovenfor forskjellige miljøer som utøver/har utøvd beinhard
maktkamp. Det er min personlige erfaring, fra 10 års diverse organisasjons
arbeide, at en av de nyttigste teknikkene for å rydde opp i fenomenet
"ugging i krokene" er å ta skikkelig sats og male med brede penselstrøk
hva man synest, og så la folk forholde seg til dette. På et senere
tidspunkt skal jeg med glede diskutere i detalj hva jeg finner
problematisk med venstresiden generellt og dens etablerte interne
kommuniksajonskodeks spesifikt, men akkurat nå debaterer vi en
arbeidskonflikt som har fått den antakeligvis mest kompetente og
reflekterte, for ikke å snakke om mest erfarne, AKTIVE delen av
venstresida-slik-den-presenteres-for-folk-flest til å si opp jobben i
protest mot en handlingsmåte.
>Dersom eg i farten kom til å mistyde innlegget ditt, ja så skal eg utan
>blygsel be deg om orsaking - i alle dei år eg jobba i industrien, og som
>fagleg tillitsvald, og i dei 30 åra eg har engasjert meg i politiske
>spørsmål er det fyrste gongen eg opplever at ein omtaler politiske
>kamerater og vener som "spyttslikkende lakeier".
Sant. I det øyeblikket noen trer inn i en rolle der de, for meg, oppnår en
slik status opphører de å være "kamerater", om ikke venner. Derimot finner
jeg det ikke bare naturlig, men også en plikt, å si klart ifra til mine
venner og "kammerater" når de fra mitt synspunkt er i ferd med å trå over
de grensene jeg setter for akseptabel oppførsel. Legg merke til at mitt
brev var stilet til Michelet personlig, jeg skulle gjerne ha hørt hans
reaksjon. Antakeligvis, desverre, ville han ha reagert slik de fleste
internet-abonnenter ser ut til å gjøre på agressiv kritikk, nemlig med
motagressjon. Sånn sett ser jeg at det mest praktiske er å akseptere at
makta rår, og å gjøre det beste ut av det. Slik er jeg desverre ikke bygd,
og jeg tror at min generasjon vil se med undring på eierskapets brudd med
alle sine arbeiderpremisser. For det er DET det handler om, ikke min mer
eller mindre kompetente formuleringsevne. Det handler om pampemakt og
politisk maktbruk, det handler om små klikker og venner som har pratet
sammen, på begge sider, men med den forskjellen at AKP har hatt den
formelle eiendomsretten på et produkt som tross alt har vært arbeidernes
skapning, og har brukt denne eiendomsretten som et middel for å tvinge
gjennom sin vilje, uten å ville gå inn i en redelig prosess.
>No kan det sjølvsagt
>vere at det er andre enn Jon M. du i avsnittet nedanfor sikta til, men då
>skjønar eg ikkje samanhengen - det kunne i ein annan samanheng vore
>interessant å få greie på kven du då sikta til, men i eit ordskifte her
>vil eg likevel ikkje be deg om det.
Eksempelet var hentet fra en tenkt situasjon, for eksempel slik jeg, hadde
jeg jobbet på NSB, ville ha sett på rasjonaliseringseksperten som ble satt
inn etter at den gamle sjefen hadde blitt tvunget/presset til å
førtidspensjonere seg fordi han valgte å stille seg bak arbeiderne
istedenfor kapitalen. Om J. Michelet kvalifiserer til en slik tittel hvis
han tar over redaktør-stillingen, får han bedømme sjøl.
>Eg har i alle høve ikkje sans for slike primitive kamp metodar som det du
>gjer greie for nedanfor, og eg er glad for at dei fleste veit å bruka
>langt betre og meir effektive metodar når kamp er naudsynt.
Du snakker her om pampemakt mot individuell handling. Her er vi tydeligvis
uenige. Oss om det. jeg lurer fremdeles på hvordan Michelet kan forsvare
at hans personlige kompetanse er viktigere en hele den innarbeidede
organisasjonstrukturen KK antageligvis har etablert innad, for ikke å
snakke om hvordan han kan se de som blir igjen, og som sådan må føle seg
sterkt splittet i sin lojalitet, inn i øyene hver dag.
>Dersom du fekk ei oppleving av at eg nytta meg av hersketeknikk når eg
>vade å senda mailen til deg privat framfor å legge den ut til "allmen
>beskuelse" - ja ja så var ikkje det for å vere sjofel med deg.
Nei, det var mer den sedvanlige etableringen av aldersautoritet jeg siktet
til. Det er det eldste trikset i verden.
Til slutt, for å gjennta mitt hovedpoeng:
Prøv å overføre denne konflikten til et reint kapitalistisk konsern,
og tenk gjennom hvem du hadde støttet i så tilfelle. Hvis du fremdeles
mener at du hadde støttet aksjemajoriteten i en konflikt med arbeiderne,
så mener jeg personlig at det er noe feil med din instilling. Stort mer
basis konflikt finner man jo tross alt ikke.
M.K.