Jeg har svært lite grunnlag for å uttale meg anngående personkonflikter
innad i den radikale "familie". Derfor driter jeg i å ta stilling til hvem
som skulle ha gjort hva på hvilket tidspunkt. Jeg har også mange kritiske
bemerkninger til KKs profil, f.eks. forsto jeg aldri bruken av små-spalte
plassen til Sportsnyheter, av alle ting, jeg har vært svært skuffet over
manglende reportasjer fra ungdommelige anti-kapitalistike bevegelser som
f.eks den autonome bevegelsen, jeg har vært til tider oppgitt over den
anti-rasistiske vinklingen.
Men, jeg vil allikevel si følgende: Hadde jeg vært ansatt i en
bedrift der ledelsen gikk til indirekte angrep på en av mine
arbeidskamerater, fikk denne sparket og insatte en ny sjef mot klubbens
vilje, så hadde jeg ikke sluttet. Nei, jeg hadde blitt, og første dagen
hans på jobben hadde jeg spydd i klesskapet hans. Det har jeg lært meg
gjennom arbeid i industrien, at den eneste måten å behandle spyttslikkende
lakeier som er ute etter en posisjon for sin egen del på bekostning av
arbeidslaget, det er gjennom avvisning og forsuring. I en arbeidskonflikt
der venner og kamerater har blitt skadet, der eierne har benyttet seg av
maktmiddler for å tvinge sin vilje igjennom, der nytter ikke den
venstrekoselige linjen.
Mener du, Jon Michelet, at det gavner venstresida at eierskapet
kaster alle sine prinsipper til side for å etablere et styre i
venstresidas talerør som er strømlinjeformet eierskapets vilje? mener du
at du kan klare å gjøre en god jobb i en arbeidssituasjon der alle de
ansatte ser på deg som en forræder mot alt det venstresida,
arbeiderbevegelsen, den ideelle kommunismen har stått for, nemlig at
kameratskap innad i arbeidsplassen er viktigst, uavhengig av hva eierne
mener? Har du virkelig ikke lært noe av historien, om hvordan toppstyrte
apparatchniksystemer fungerer på lengre sikt? Mener du at du kan se
folk inn i øya på din første arbeidsdag?
Mener du det, må jeg si at jeg er dypt forundret. Jeg hadde håpt
at du, som jo faktisk har vært i arbeid og ikke kommer fra den dogmatiske
linja, skulle være en smule mer voksen og roet ned konfliktlinjene sånn at
de av oss som er unge kunne ha vært med på å bidra til en remodellering av
venstresida inn mot årtusenskiftet. Jeg hadde faktisk tenkt å melde meg
inn i RV her forleden, da jeg synest Aslak S. Myhres måte å angripe
problemene på, som en arbeidslagsleder som går mot det praktiske og ikke
mot det media-hippe, var svært bra og noe jeg kunne tenke meg å bidra
aktivt til. Istedet ser jeg nå en del gubber som ødelegger hele dette
inntrykket, jeg ser bøygen jeg måtte stå inne for å samarbeide med hvis
jeg skulle kunne bli en del av en slik bevegelse. For meg er det uaktuellt
å arbeide sammen med folk som ikke respekterer arbeidsfolkets rett til å
ha siste ord i en konflikt i en kommunistisk arbeidsstruktur.
Som sagt, jeg har ikke hatt noe med dere å gjøre på det personlige
plan, og jeg driter i hvem som sier hva om hvem, og hvilke tåredryppende
scener som uten tvil har utspilt seg bak & under diverse tepper. Jeg bare
håper noen av dere som tydeligvis har pratet sammen har innsikt nok til å
se hvordan denne konflikten forholder seg for oss som ikke ennå er
oppslukt av det Norske andedamssyndromet: Tragisk. Jon Michelet, vær så
snill, ta ansvar og still deg solidarisk med redaksjonsklubben, om ikke på
person så på prinsipp.
Takk.
Martin Knutsen - Medlem av Origami PolitiKa