Dette er en serie på tre artikler om KK og KK-forum, - skrevet med tanke på
publisering i KK.
Det er først og fremst skrevet med tanke på de KK-leserne som IKKE har vært
innom KK-Forum. Og som vel begynner å gruble, etter såpass mange
henvisninger til KKF i redaktørdebatten i avisa.
(Og hos den tekniske samarbeidspartneren TF).
Typografisk hadde det vært fint om alle epostadresse/nettadresser ble kursivert.
Jeg har, som dere ser, forutsatt publisering tre dager på rad.
Jeg håper dette har interesse, kan kontaktes på pr e-post eller på tlf
privat 22 29 00 97/mobil 900 911 75 om det skulle være noe.
aha (Kopi sendt
KK-forum)
----------------------------------------------------------------------------
-------------------
DEL I
Hva er Klassekampen
Forum på Internett ?
I diskusjonene rundt redaktørskifte i Klassekampen har det flere ganger
blitt vist til kritikken som er reist på Internett, blant deltagerne i
Klassekampen Forum.
Hva er dette forumet? Hvordan er forholdet mellom nett-diskusjonene og
avisa? Hva vil nettet og Klassekampen-forumet bety for avisa framover?
Dette vil jeg ta for meg i tre artikler.
______________________________
Av Arild Hansen
Initiativet til å opprette et diskusjonsforum på nettet kom fra Trond
Andresen i Trondheim for et par år siden. Mange vil kjenne ham fra
Klassekampens spalter, der han ofte har bidratt med innlegg.
KK-forum ble startet uten noen formell tilknytning til avisa, men 'i
forståelse' med redaktør Paul Bjerke. Lanseringa skjedde nok med noe
halvhjerta, for ikke å si motstrebende medvirkning fra avisledelsen. Våren
96 ble tiltaket omtalt i et par beskjedne oppslag i avisa, der leserne også
fikk vite hvordan de skulle gå fram for å delta i debatten. Siden var det
merkelig tyst i spaltene. Virksomheten på nettet ble viet liten eller ingen
oppmerksomhet.
Formålet
Men jungeltelegrafen gikk, og etter noen uker var rundt hundre deltakere
koblet ihop på nettet.
På godt og vondt ble KK-forum etablert som en helt åpen arena. Hvem som
helst kunne lese innleggene, og hvem som helst kunne skrive der. Alt som ble
sendt inn kom 'på trykk'. Ingen leste innleggene før de ble publisert. Reint
og rått gikk alskens bidrag rett fra avsender til leser!
Rammen for diskusjonsgruppa var lagt i følgende formålsparagraf:
<KURSIV>
"- Å føre debatt og utveksle informasjon innafor den samme radikale, men
vide, redaksjonelle ramme som gjelder for avisa Klassekampen, og med det
samme mangfold av deltakere som man finner i avisa.
- Å bidra til å skape datanettverk av radikale folk og aktivister, ikke
minst i fagbevegelsen. Aktivister vil gjennom deltaking på lista "oppdage
hverandre" (en meget viktig tilleggsfunksjon for ei distribusjonsliste). Vi
ønsker å være fødselshjelper for slikt. =09
- Å øke leserkretsen til og interessen for avisa Klassekampen, bidra
til KKs innhold (i dette inkludert kritikk av avisa), og skaffe avisa nye
kontakter. KK vil etter behov informere om KK F i form av ei spalte i avisa."
<KURSIV SLUTT>
2500 innlegg
Fra KK-forum ble opprettet til i dag er det sendt inn omlag 2500 bidrag.
Et ukjent antall lesere har vært innom forumet og kikket, mens et par hundre
aktivt har deltatt med egne innlegg. Noen har vært gjengangere i debatten.
Andre har bare vært innom en gang eller to.
Er det så noe interessant, det som meddeles på nettet? Tja. Enkelte ganger
har jeg gjespet meg gjennom e-posten. Med et halvt øye har jeg fulgt
diskusjoner jeg har oppfatta som nokså perifere. Andre ganger har jeg
utålmodig sjekket skjermen mange ganger i døgnet. I perioder har det vært
stille som i graven på KK-forum. Andre ganger har interessante innlegg
veltet inn.
Sol, sommer og ferie er drepen. Da er det agurk-tid på nettet. De færreste
orker varme sommerkvelder foran skjermen. Til gjengjeld stiger temperaturen
i forumet så snart den synker utendørs. Høst, vinter og vår har tastaturene
tikket jamt. Størst har aktiviteten vært, når det har skjedd noe rundt avisa
Klassekampen. Da har KK-forum fungert både som nyhetskanal og debattforum.
Hete debatter
Våren 1997 toppet diskusjonene seg i en storm av kritikk mot avisas
kultursider. Dette var leserreaksjoner som etterhvert også nådde avisas
spalter. Denne våronna kulminerte som kjent, da kulturredaktør Røssaak gikk av.
I høst eksploderte nett-diskusjonen i forbindelse med redaktørstriden.
Flere titalls innlegg datt inn i e-postkassa mi hver dag da debatten raste
som verst.
Ellers har det florert en salig miks av meldinger, artikler og
debattinnlegg: Nyheter fra RV, pornodebatt, krangel om sosialismens
historie, funderinger om hvorfor ikke flere jenter skriver på nettet, vyer
om hvordan sosialismen bør se ut, meninger om hvordan KK-forum bør fungere,
oppfordringer om å selge Klassekampen, meddelelser om møter og
demonstrasjoner... bare for å nevne noe.
Pressehistorie
De første to årene Klassekampen-forumet har eksistert, har det vist seg at
det er liv laga. På samme måte som Klassekampen sjøl har representert noe
nytt i norsk avisverden, har også forumet gjort det. På sett og vis et lite
stykke pressehistorie!
For jeg tror det er første gang et nett-forum av denne typen har blitt
organisert på siden av en norsk avis. Så vidt jeg vet, er det også første
gang avislesere gjennom engasjement på nettet har vært med på å sette
dagsorden for det som har skjedd i en avis-strid.
Slik sett har opprettelsen av Klassekampen forum i seg sjøl vært et
demokratisk eksperiment som burde ha interesse for langt flere enn
Klassekampens lesere.
<KURSIV>
I morgen: Om konflikten mellom redaksjonen og nett-debattantene.
BOKS TIL DEL I
Hvordan finner
du KK-forum ?
Hvor finner du det berømmelige diskusjonsforumet? Alle som har tilgang til
Internett og elektronisk post kan nytte KK-forum. (Om du tilgang til en PC
med Internett, er det lettere enn du tror. Har du data-fobi, får du en
kompis til å hjelpe deg et par minutter) Du har tre muligheter:
Du kan lese innleggene, ved å titte på Internett-adressen
http://www.klassekampen.no/debatt/index.html. Om du alt har funnet
Klassekampen på nettet, kan du bare klikke på 'debatt'. Da havner du
automatisk i KK-forum. Der kan du kikke på de nyeste innleggene eller bla
deg bakover. Alt som er skrevet i nett-debatten ligger lagret. Du kan bla på
datoer eller lete på bestemte bidragsytere. Til en viss grad kan du også
følge den røde tråden i ulike debatter - om det da finnes noen rød tråd...
Du kan skrive innlegg til forumet. Disse sender du med e-post til
klassekampen-forum@aksess.no. Da kommer de automatisk 'på trykk'. Uten
sensur. Uten angrefrist.
Du kan melde deg på KK-forumlista. Da får du alle innlegg som går til
forumet sendt til din e-postadresse. Du melder deg på ved å sende meldinga
subscribe klassekampen-forum din_epost@adresse til adressen
majordomo@aksess.no. (Om du senere ikke vil være på lista, sender du samme
melding med 'unsubscribe').
DEL II
Knallhard kritikk
av avisa på nettet
I Klassekampen-forum på Internett har temperaturen vært høy når avisa har
blitt diskutert. Naturlig nok. Et av formålene med forumet var nettopp å
drøfte KK.
Men istedenfor meningsfull dialog, resulterte det i krasse motsetninger.
Mellom nett-kritikerne og redaksjonen oppsto det rett og slett en tillitskløft.
Hvorfor?
_____________________________
Av Arild Hansen
Jeg har fulgt utviklingen både gjennom nett-debatten og ved å lese
journalist-utspill i Klassekampen.
Det mest påfallende ved avisa, er det som ikke har stått der. Det har blitt
etablert et helt nytt forum for kontakt og debatt på venstresida, sogar et
forum med uttalt målsetting å støtte avisa. Har ikke dette noen interesse
for leserne?
Sjøl pressefolk i andre aviser har oppdaget KK-forum. Journalister både fra
Arbeiderbladet, Morgenbladet, Aftenposten og NRK har bidratt med innlegg på
forumet. Flere mediefolk har referert til forum-virksomheten i sine egne
organ. Men i Klassekampens spalter har det vært merkelig tyst.
Når forumet først ble nevnt, var det ofte i lite flatterende vendinger, i
bisetninger eller ved uthenging på lørdagens TF-side. Lengst gikk nok
redaksjonsveteran Roald Helgheim. 'Ondsinnet' var det ord han brukte, da han
karakteriserte en del av kritikken på forumet. 'Lukket avdeling' kalte han
forumet, da han besvarte ett innlegg på nettet.
Offer
Det er vondt å forstå denne skepsisen mot forumet, uten å se det i
sammenheng med striden om avisas linje, om avisas redaktør og
kulturredaktør. I ettertid har flere av redaksjonens medarbeidere beskrevet
hvordan de opplevde situasjonen; arbeidspress, press fra eierne, press fra
kritiske lesere, press fra aktivister og partifolk.... Når arbeidsdagen
oppleves slik, er det kanskje ikke så rart at det føles tungt når man attpå
til må forholde seg til ukjente kritikere på dette nye nett-forumet? Sogar
en kritikk som flommer fritt, helt utenfor enhver kontroll.
For de som fulgte striden på Internett, fortonet redaksjonens reaksjoner
seg besynderlige. I det ene øyeblikk proklamerte redaktør Bjerke at det
hadde vært en feil av ham, at han ikke hadde gått inn i nettdebatten. I
neste sving fikk kritikerne sitt pass påskrevet av vaktsjef Janne Kjellberg,
som gjorde det krystallklart at man ikke så det som noen plikt å besvare
kritikk på nettet!
KK-forum har uten tvil spilt en viktig rolle i striden rundt avisa og fått
spesiell betydning nettopp på grunn av striden. Men paradoksalt nok har
forumet også blitt ett offer i denne bataljen. Mon tro hvordan redaksjonen
hadde taklet KK-forum, om forholdene i avisa hadde vært mindre
konfliktfylte? Da ville man kanskje oppfordra leserne til å slutte opp om
nett-forumet, slik man på nettet har bedt forumfolket støtte avisa?
Godlynt åpning
Den første skismaet mellom nett-kritikerne og redaksjonen oppsto i
forbindelse med avisas kultursider. Den første kritikken på nettet var
nesten godlynt, prega av litt oppgitte avislesere, fortvila over vanskelig
språk og artikler som gikk over hodet på de fleste. Men da det viste seg
umulig å nå fram med kritikken, ble misnøyen større. Da ble også en del av
kritikken mer omfattende, mer uttalt politisk. Det endte som kjent i et
'opprop' med krav om forandringer. Etter en god del strid, både i og utafor
redaksjonen vandret til slutt kulturredaktør Røssaak over til Morgenbladet.
Formodentlig et lykkelig valg, både for ham og de to avisene.
Men om forholdet redaksjon - nettkritikere var preget av gjensidig misnøye
under striden om kultursidene, slo forholdet ut i noe som lignet åpen
konflikt i forbindelse med redaktørstriden. Mens redaksjonen brukte
avisspaltene for å samle støtte, nyttet kritikerne nettet, organisasjonene
og jungeltelegrafen. Mens avisas lesere de første dagene satt tilbake med et
inntrykk av brei oppslutning om redaktør Bjerkes linje, satt forumdeltakerne
tilbake med et bilde av massiv motstand mot den rådende redaksjonelle linja.
Det virket som to forskjellige verdener.
Grunnlag for skepsis?
Har redaksjonens reaksjoner vært fullstendig grunnløs? Kanskje kan
KK-forums skribenter skylde seg sjøl, når de blir uglesett?
Jeg tror ikke det. Men jeg vil likevel trekke fram noen 'særheter' ved
nettet som kan gi grunnlag for - begrunnet eller ubegrunnet - skepsis.
For der første: For mange er fortsatt Internett, e-post og aktiviteten på
KK-forum en ukjent verden. Og det ukjente kan virke skummelt og
konspiratorisk, uansett. =09
For det andre: Nett-debattanter er ikke som andre debattanter! KK-Forum
svelger velvillig alle innlegg, både fra glade amatører og profesjonelle
skribenter. Det er på et vis lettere å sende innlegg til nettet enn til en
avis. Derfor er det naturlig at nettet også huser deltagere som neppe ville
funnet veien til avisspaltene, - og at en del av avisas ivrigste kritikere
har funnet en friplass nettopp på nettet. Derfor kan kanskje forsamlinga
være krassere, mer kritiske, mindre polert enn de man møter i spaltene?
For det tredje: Debattformen er friere på nettet. I en avis kreves det at
bidragene formes som notiser, nyhetsoppslag, leserbrev - med titler,
ingresser og korrekt språk. Nettet har ingen formkrav. Du kan sende en
enslig bokstav! Eller en doktorgradsavhandling! Nettet godtar staveleif og
usakligheter. Når det attpå til bare trengs enn et lite museklikk for å
plassere teksten i forumet, sier det seg sjøl at innholdet må spenne fra det
mest sobre, gjennomtenkte til det røffeste, mest impulsive.
Merkelig saklig
Sett i forhold til mange andre fora på Internett, skiller imidlertid
Klassekampen-forumet seg ut ved å være merkelig saklig.
En stor del av innleggene kunne med fordel vært plassert i avisa, uten mye
bearbeiding. Og de usaklighetene og feilaktige påstandene som dukker opp,
blir stort sett raskt korrigert. Tendenser til kjekkaseri i debattene er
fort blitt påtalt. I Klassekampen-forumet har det dessuten blitt presentert
mye faktamateriale; redaktørplakatbestemmelser, strategidokumenter,
opplagstall, paragrafer, referater fra andre media....
Summa summarum har KK-forum vært et påfallende 'godt grunnlag for egne
meninger', når man vurderer striden rundt avisa og redaktørskifte: "Selv om
flere av redaksjonsmedlemmene bare har forakt til overs for KK-forum, er det
åpenbart at man må ha dette forumet for å håpe på en noenlunde balansert
framstilling av frontlinjene. Etter mitt syn gir avisa ikke noe balansert
bilde", oppsummerte en fersk forumdeltaker noe betenkt.
=09
Slag i tomme lufta
Men uansett: Om man liker eller misliker forumet spiller faktisk liten
rolle. Har man noe å utsette på avisa, kan man kritisere redaktør og
redaksjon. Men misliker man KK-forum, fins det verken redaktør eller
redaksjon. Ergo blir de generelle utfallene mot forumet på mange måter slag
i lufta.
I praksis har man bare en mulighet, - å kritisere den enkelte bidragsyter
eller det enkelte innlegg. Det vil si - man må skrive i KK-forum sjøl. Den
oppfordringa går herved til alle aktørene i striden om avisa!
<KURSIV>
I morgen: Hva vil nettet og KK-forum bety for avisa framover?
BOKS TIL DEL II
Hvor finner
du KK-forum ?
Har du funnet Klassekampen på Internett, kan du klikke på 'debatt'. Da
sendes du automatisk til KK-forum. Ellers er nettadressen:
http://www.klassekampen.no/debatt/index.html
På nettet får du også vite hvordan du sender inn innlegg, og hvordan du
melder deg på for å få alle innlegg tilsendt som e-post.
DEL III
Nettet og leserne
kan redde avisa
Klassekampen er mindre enn de fleste dagsaviser. Den er fattigere enn de
fleste aviser. Men striden rundt avisa har vist til fulle: Klassekampen har
engasjerte, aktive, ressurssterke lesere.
Nettet er et ideelt redskap, om man vil utvikle kontakten med leserne og
trekke dem inn i arbeidet med å utvikle avisa.
_____________________________=09
Av Arild Hansen
Tidligere kostet det dyrt å transportere nyheter i avisverdenen. Man var
avhengig av rikstelefoner, telekser, ekspressforsendelser, mobile fotolab,
telefotosendere, - samt byråer og dyre korrespondentnett med tilsvarende
utstyr. I praksis var mye av denne arenaen overlatt til de store mediene.
I dag har digital formidling med Internett og e-post gjort det hele
ufattelig billig, ufattelig raskt, ufattelig enkelt. Brått har små, fattige
aviser som Klassekampen samme tekniske muligheter som giganter av typen VG
og Aftenposten. Brått rår gud og hvermann i enhver avkrok over tekniske
muligheter som før bare var forbeholdt pressefolket. Dette gir også
besparelser i sjølve avisproduksjonen. Når teksten kommer over nettet,
trenger man ikke betale for sats. Når bildene kommer i digital form, trenger
avisa verken lab eller tradisjonell repro.
I dag er det ikke lenger teknikken som legger de redaksjonelle
begrensningene. Nå er det bare det skriveføre folket!
=09
Karlsøy eller Kuala Lumpur
Det gir uante muligheter for ei fattig avis som Klassekampen, der kassa er
tommere enn i de fleste andre aviser, men leserengasjementet desto større.
Ved å nytte nettets muligheter og høste fordel av avisas spesielt aktive og
ressurssterke leserkrets, kan Klassekampen rett og slett sikre seg et
konkurransefortrinn vis-a-vis avis-konkurrentene.
I dag spiller det ingen rolle om avisas venner befinner seg i Sydney eller
på Karlsøy i Troms. Teknisk har de like lett tilgang til avisspaltene, enten
de sitter i ei utkantgrend eller i redaksjonslokalene på Grønlandsleiret i Oslo.
Avisa har med rette vært kritisert for å være for Oslo-sentrert. Nå finnes
det ihvertfall ingen praktiske hindringer for å bygge opp et
korrespondentnett utover landet.
Utenriksdekninga i Klassekampen er, som i alle norske aviser, avhengig av
nyhetsbyråene. Da er det lett å bli dominert av den vanlige nyhetsstrømmen,
der størrelser som CNN og BBC setter dagsorden. Nettet gjør det mulig å
bygge opp alternative kontakter, med lokalkorrespondenter fra Kuala Lumpur
til Sydney.
=09
Tømmerblyant kontra nett
Men det fins færre PCer blant tunneldrivere og gruveslusker, enn blant
forskere og finansfolk. Nettet er dårligere utbygd i Bolivias jungel, enn i
Oslo sentrum. Om nettet gjør det lettere å trekke inn flere folk i arbeidet
med å utvikle avisa, er det ikke alle man når like lett.
I Klassekampens barndom, da avisa hadde store ambisjoner om å knytte til
seg korrespondenter på arbeidsplassene ba redaksjonen om innlegg skrevet
'med tømmerblyant på matpapir'. I praksis ble det ingen stor suksess! Men
det viste en vilje til å bryte ut av det vanlige journalistiske mønsteret,
der intellektuelle og profesjonelle skribenter står for nær 100 prosent av
det som settes på trykk.
Om avisa skal utvikle seg i tråd med målsettinga å støtte "arbeidere og
undertrykte i alle land", forutsetter det redaksjonell bevissthet og klare
politiske valg. For når man surfer på nettet og kommuniserer pr e-post, er
det altfor lett å glemme at store deler av verden fortsatt befinner seg
milevidt fra cyberspace....
Partiavis
Hva blir så rollen til Klassekampen-forum? Vil forumet bety noe for avisa i
framtida?
I striden rundt Klassekampen og redaktørskiftet fungerte KK-forumet som et
pustehull for de som var mest kritisk til redaksjonens synspunkter. Med
KK-forum hadde man en slags garanti for at man slapp til med sine synspunkter.
På samme måte vil KK-forum kunne stå som garantist om framtidige redaktører
skulle mure seg inne i elfenbenstårn eller AKP-kommissærer skulle kommandere
noen til å skrive med påholden penn. Da vil nettet alltid være et alternativ.
'Tier når det trengs' har lenge vært parolen på Klassekampens moroside. For
venstresidas avis ligger det mye sjølironi i den formuleringa. Den har
dessverre har hatt en stor grad av sannhetsgehalt, også i de seinere åra
under redaktør Allern og redaktør Bjerke.
Derfor burde KK-forum bli tatt imot med åpne armer, både av dem som gremmes
over at redaksjonelle medarbeidere ikke lytter og av dem som frykter
partisensur i spaltene.
BOKS TIL DEL III
Hvor finner
du KK-forum ?
Har du funnet Klassekampen på Internett, kan du klikke på 'debatt'. Da
sendes du automatisk til KK-forum. Ellers er nettadressen:
http://www.klassekampen.no/debatt/index.html
På nettet får du også vite hvordan du sender inn innlegg, og hvordan du
melder deg på for å få alle innlegg tilsendt som e-post.