"Kritisk og undersøkende journalistikk.
Vi trenger journalistikk som grundig og dokumentarisk går BAK MYTENE som de
norske elitene skaper om seg sjøl. Men denne typen journalistikk koster mye
penger. Vi har
i dag for små ressurser til å drive et systematisk avsløringsarbeid.
Kritisk journalistikk krever mye arbeidskraft, det
krever ofte mye dokumenter (som er dyrt), den kan kreve reiser. Men
først og fremst krever det svært mange arbeidstimer å lage god
gravejournalistikk."
Bjerke/Nærstads oppskrift er altså: 1) Mye arbeidskraft og mange
arbeidstimer. 2) Mye dyre dokumenter. 3) Reiser. Det kan kort oppsummeres i
tre punkter: Penger. Penger. Penger. Dette var da også Bjerke/Nærsteds
hovedstrategi, å foreskrive 'frisk' kapital.
Problemet er sjølsagt at KK realistisk vurdert aldri har hatt mye penger,
ikke har mye penger, og formodentlig aldri vil få mye penger. Ut fra
Bjerke/Nærstads oppskrift skulle altså KKs muligheter for undersøkende
journalistikk og avsløringsarbeid være små i dagens virkelige verden....
Dagens Næringsliv vil f.eks. med sin fete økonomi kunne betale gravende
journalister minst doble KK-lønninger, frigi laaangt mer arbeidstid for
denne gravinga, og finansiere flyreiser hvorsomhelt nårsomhelt. Med penger
som det avgjørende virkemiddelet, er KK dømt til å tape både mot DN og andre
media.
Men: Nå har jo faktisk KK hatt en del saftige avsløringer i avisas historie!
Skikkelige scoooop, som det heter på Tosterupkjelleren. Avsløringer som har
gjort Akergata grønne av misunnelse. Det har sogar skjedd, også i KKs
fattigste perioder. Utrolig, men sant! Hva er så forklaringa? Jeg vil peke
på to forhold:
1) Alternativ politisk vinkling.
Ofte ser en ting helt anderledes ut, om man går rundt og kikker på baksida.
Norske journalister har en tendens til å flokke seg rundt hovedinngangene,
der kjendisene ferdes og statlederne geleides ut.
Et eksempel: Siden Jon M er redaktørkandidat, skal jeg rippe litt opp i
fortida hans. Han laget engang i KKs barndom et skikkelig scoop fra
Svalbard, og "avslørte" en sovjetiske base på norsk territorium. Jeg skriver
avslørte i gåseøyne, for det var vel knapt noen hemmelighet at basen var
der. Jon Ms store fortjeneste var at han klarte å se basen i lys av den
sovjetiske militærtenkinga, og avsløre dens militære betydning. (Dette er så
lenge siden, at jeg tar forbehold for eget hjernesvinn mhp detaljene. Het
ikke basen noe sånn som Kapp Heer?)
2) Alternativ input fra leserne
Om man har aktive lesere som støtter avisa, kan man få avsløringer rett i
fanget, eller gode grunnlag for avsløringer. Desto mer aktive lesere, desto
flere tips. Og desto flere aktive tipsere _utenfor_ det etablerte
mediamiljøet og den vanlige 'norske offentlighet', desto mer alternativ og
interessant avis, desto mer avslørende stoff.
Et eksempel: Narve Trædal. (Unge KK-Forum-lesere får rådføre seg med eldre,
jeg orker ikke å dra hele saken).
Jeg har med viten og vilje funnet to virkelig gamle eksempler på
KK-avsløringer, siden det illustrerer mine poeng. Dengang hadde avisa
_langt_mindre_ ressurser enn i dag, - og langt dårligere journalister! Likevel!
Jeg kan si meg enig med Bjerke/Nærstad når de peker på at avslørende
journalistikk er krevende. Nettopp derfor må KK holde seg med journalister
som ser nyhetsbildet fra en alternativ politisk vinkel. Nettopp derfor må
redaksjonen klare å trekke på ressurser utafor egne rekker.
I denne sammenheng holder det ikke at 'man behandler tipserne godt', som
Trond Andresen meget klokt foreskriver. Man må dyrke leserne, og i størst
mulig grad sørge for en kontaktflate som er _anderledes_ enn det resten av
pressa har. Ved å sikre et alternativt kildegrunnlag, kan man lage en
alternativ avis, og derved en konkurransedyktig avis.
Jon Aarbakke setter etter min mening fingeren rett på byllen, når han skriver:
"EG skulle ønske at KK hadde ressursar til å byte ut NTB-stoffet med
verkeleg stoff! Det er det mest irriterande med avisa - ein kan jo lese
dei same NTB-meldingane 7 gongar om dagen + høyre dei på radio."
Dersom ikke KK organiserer redaksjonen og leserkontakten slik at avisa
makter å skrive om _andre_ saker en resten av avisene, eller i det minste
skriver noe _annet_ om de sakene som florerer i resten av mediaverdene, er
den ikke interessant for noen. Da har man ikke bruk for avisa, da finnes
ikke noe marked for avisa. I så fall er denne konlusjonen den samme; enten
man vurderer spørsmålet som marxist-leninist eller markeds-journalist.
Hansen