>"Uavhengig" hindrar likevel ikkje at avisa er forankra i eit grunnsyn.
>I KK er dette uttrykt gjennom ein formålsparagraf som inneheld orda
>"revolusjonært" og "sosialistisk". Etter tjue år med høgrebølgje i
>samfunnet må det vere ei stor utfordring å drive med eit slikt formål.
>Den noverande redaksjonen, medrekna "dette samfunnet må styrtast"-Helgheim,
>ser ut til å ha gjeve det opp. Om ein annan redaktør kan greie det, veit
>ingen. Mykje avheng av måten striden blir løyst på: maktbruk eller
>samarbeid?
>
Spørsmål: hva betyr idag ordet "revolusjonært"? Noen i AKP mener de er de
eneste sanne revolusjonære, Helgheim mener det er revolusjonært å kjempe mot
AKP-kontroll med avisen. Svar: revolusjonær er i dag på den norske
venstresiden et uforpliktende honnørord som signaliserer en diffus
radikalitet på omtrent samme måte som f.eks. hip-hop eller lign., dvs. at
man har bestemte venner, ferdes i visse miljøer osv. Så godt som ingen har
tenkt igjennom hva en revolusjon egentlig betyr i dagens samfunn. (Da ville
de nok ikke bruke ordet så lettvint). Det foresvever dem sannsynligvis noe
uklart om den russiske revolusjon, barrikader osv. Den tyske i 1918-19 vet
de ingenting om, og den interesserer dem heller ikke, selvom det hittil er
det eneste revolusjonsforsøk i et industrialisert land. Konklusjon:
revolusjonær = journalist = radikal = moderne = "in" = sær = romantisk litteraturviter = tegneserieleser = "feminist" = lesbisk osv. Kort sagt, det
vi ser avspeilet i dagens KK. Amerikanisert ungdomskultur fra Oslo i
forskjellige generasjoner som er i ferd med å utvikle seg fredeligt til
alderdomskultur. Jeg ville foretrekke et KK som var økopolitisk tenkende i
f.eks. Herman Dalys eller Vananda Shivas forstand frem for dette: konkrete
undersøkelser av konkrete forhold - opplysningsvirksomhet i stedet for
"revolusjonær" ideologisk saus og honnørordenes parade.
>Her har vi nok ulike meiningar. KK har for meg vore ei viktig og uunnverleg
>avis også under Bjerke. Eg håpar ho kan bli endå betre, men (sett på
>spissen): dersom "undertøysmesse i Paris" trengst for å tekkast andre
>lesargrupper, toler eg å bla forbi slike artiklar for å finne det viktige
>stoffet. Å miste KK er mykje verre!
Her er jeg uenig. "Undertøysmesse i Paris" er ikke en tilfeldig glipp, det
er "revolusjonært" og "feministisk" og "radikalt" i den betydning av ordet
jeg har gitt ovenfor. KK må enten arbeide på å forlate dette, eller den vil
forbli i det vesentlige upolitisk og betydningsløs for de spørsmål som
avgjør vår felles framtid. Leserne er kanskje lykkelige likevel i maks en
20-30 års tid (den uvitende er oftest lykkelig). Men så er det slutt.
*Det er mere enn nok å bla forbi i vår tid uten at også vi skal ha en
"revolusjonær" bla-forbi avis*.
I dag blar jeg forbi 80-90 pst. av innholdet i KK, for dernæst å kaste meg
over noe interessant og betydningsfullt, f.eks. i Bellonas magasin eller i
en fagbok eller på internett. Som i de fleste andre aviser er det i KK alt
for ofte tilstrekkelig å skumme overskriften for å vite hva innholdet av en
artikkel er. "Man merkt die Absicht und wird verstimmt".
>Dersom KK bukkar under, vil mykje av energien dei neste åra gå med til å
>krangle om kven som hadde skulda. Å berge avisa gjennom krisa vil derimot
>vise at venstresida kan utrette noko, og vil vere eit slag mot dei på
>høgresida som kosar seg over striden.
Dødsangsten som drivkraft er en dårlig rådgiver. "Gå din egen vei og la bare
de andre snakke" (Marx).
Vh. Karsten Johansen