Din poelmikk mot mitt svar til Trond Andresen i vår må bygge
på ryggmargsreaksjoner, for det kan ikke bygge på lesing av
hva jeg virkelig skreiv.
Din kommentar låt:
"b) Trond Andresen foreslo en ny og revolusjonær, formålsparagraf, med
>klarere front mot stalinismen. Det fikk Pål Steigan til å reagere."
Dette er ikke noe annet enn å bruke en primitiv kopling av ordene
stalinisme og Pål Steigan og håpe at fordommer gjør resten av jobben.
Sånn propaganda fra VG og deler av KK-redaksjonen er jeg så grundig
lei av. Her på forumet kan jeg heldigvis hente opp mitt gamle
innlegg, sendt fra Italia i vår, slik at alle kan se at du prater
tull og skylder meg en beklagelse.
Sitat"
Re: Et utkast til "Redaksjonelt program for Klassekampen"
Pål_Steigan (steigan@etruria.net)
Fri, 9 May 1997 07:11:36 +0200
En kjapp kommentar til Trond Andresens forslag.
Det er mye riktig og bra i utkastet, sjøl om jeg synes det er for langt og
inneholder en del unødvendige fraser. "Kompromissløs" miljøpolitikk,
hva er for eksempel det? Jeg er medlem av AKPs miljølag og vi diskuterer
miljøpolitikk og linjer i miljøkampen hele tida og er det noe jeg kan
forsikre
om så er det at vi stadig ramler over problemer der det blir nødvendig å
prøve å finne kompromisser mellom nokså motsatte standpunkter.
Kompromissløs miljøpolitikk blir for meg Watson. Men det er nå en
marginal kritikk. Jeg hengte meg på først og fremst for å kommentere
følgende:
> KK skal bidra til kampen for å erstatte kapitalismen med nye menneske-
og
> miljøvennlige sosialistiske samfunnssystemer. Denne sosialismen må være
av
> en radikalt fornyet type, som har oppsummert og lært av de feil og
overgrep
> som er begått i sosialismens og kommunismens navn til nå. KK skal gi
plass
> for visjoner og debatt om samfunnsløsninger som peker utover
kapitalismen,
> og på denne måten skape pågangsmot og entusiasme for å delta i arbeidet
for
> å erstatte kapitalismen med andre og bedre løsninger.
Jeg skulle også veldig gjerne sett KK som ei drivkraft i kampen for
sosialismen,
så dersom slike formuleringer kan bidra til det, kan jeg kanskje svelge en
kamel
eller to. Men som tekst er den komplisert.
Sjølve begrepet sosialisme er mangetydig. I følge all marxistisk teori er
sosialismen et klassesamfunn der mange av kapitalismens klasseskiller
fortsatt
finnes og der den viktigste forskjellen består i at staten har tatt makta
over den
viktigste kapitalen og de viktigste produksjonsmidlene. Det må enhver
sosialisme
gjøre, dersom den skal være verdt saltet sitt. Men her ligger også
sosialismens
problem og ikke i feil og overgrep på grunn av dårlig etikk, slett
menneskesyn osv.
Sjølve sosialismens styrke, det at den tar makta over produksjonsmidlene og
så og si vrenger dem over på et annet spor enn det den privatkapitalistiske
økonomien
gir, er samtidig sosialismens akilleshæl. Det er dette som vil gjøre den
sosialistiske
staten til det fremste målet for karrierister og maktpolitikere av alle
slag. Sosialismen
er på sett og vis sin egen fiende. Den må ha stor makt for å fullføre sitt
storslåtte
mål, den må være repressiv for å være frigjørende. Denne motsetninga løses
ikke gjennom løfter om at vi skal være så mye bedre enn alle folk som har
levd før oss
og mye bedre enn folk i andre land som ikke har hatt så edle og bra
holdninger
som oss.
Sosialismens gordiske knute løses eventuelt ved at sosialismen evner å
oppheve seg
sjøl, altså å finne den dialektiske prosessen som opphever skillet mellom
den som
styrer og den som blir styrt. Hvis sosialismen forblir sosialisme, må den
med nødvendighet
degenerere. Så enkelt og så vanskelig er det.
Har man ikke skjønt det, blir alle forsikringer om at vi skal bli så mye
snillere og edlere enn alle slemmingene før oss, bare illusjonsmakeri.
Men hvordan "opphever" sosialismen seg sjøl og hva skal settes i stedet?
Se, det er
det ikke lett å svare på. Til nå har vi sagt at kommunismen skal settes i
stedet, og
jeg hører til dem som fortsatt mener det. Men hva denne kommunismen er og
hvordan
man kommer fra sosialismen til kommunismen har jeg bare ytterst vage og
sikkert
naive forestillinger om. Noen kan si at ordet kommunisme er belastet, så
kall det
gjerne Nirvana eller Xanadu eller Ellinors drømmesamfunn. Men utfordringa
består.
Å glatte over den ved å late som om den ikke eksisterer er faktisk å
begynne prosessen
ved å gjenta en av de feila mange av våre forgjengere har gjort.
Det var bare det jeg ville ha sagt.
Her i byen fikk en allianse ledet av PDS (ex-PCI) og Rifondazione
Communista 68% av
stemmene ved kommunevalget, men det betyr ingenting. Her i Italia har
partinavn
ikke så mye å si. De er bare navn som ulike grupper av maktpolitikere
bruker for
å skaffe seg makta.
Pål S., Tolfa, Italia"
Sitat slutt
Det var helt nytt for meg at det er typisk stalinisme å problematisere
den sosialistiske statens rolle og dens innebygde tendens til å
degenerere. Det må være sider ved Stalin som Ekeland kjenner til og
som er ukjente for meg.
PS