Mandagens leserinnlegg av Torstein Dahle i Klassekampen var et lyspunkt
i en debatt som for meg blir tristere og tristere for hver dag som går.
Innlegget viser en vei ut av uføret vi har havna i den siste uka, og
setter en standard for saklighet og klarhet vi alle burde måle våre
innlegg mot før vi sender dem avgårde i hytt og pine.
Jeg har ikke skrevet under på noen av støtteoppropene,
først og fremst fordi jeg tror ikke på en sånn måte å diskutere på.
Opprop skjerper konfliktlinjene og tilspisser situasjonene.
En underskrift på et opprop er et standpunkt som ikke kan tilpasses
endringer i virkeligheten.
Opprop kan være et kraftig virkemiddel, men da må man også være bra
sikker på at man kan støtte det man skriver under på *nær sagt uansett
hva som måtte skje*. Når konflikten i KK plutselig eksploderte var jeg
like ved å skrive under på støtteoppropet for Jon M., ettersom jeg
trodde det kunne være en løsning på en tilspisset situasjon. Når
reaksjonene fra redaksjonsklubben kom, var jeg glad jeg ikke hadde gjort
det. Klassekampen bør være den *siste* avisa i landet hvor én redaktør
kastes ut og en annen settes inn uten diskusjon med de ansatte i avisa
og åpenbart mot deres ønske.
Til sammenligning: mens kulturdebatten raste som verst her i fjor var
Thorvald Steen (tidl. formann i forfatterforeninga og en av
underskriverne på oppropet til støtte for kulturdekninga i Klassekampen)
her i Tromsø, og vi ble sittende og diskutere kulturstriden på en av
byens kaféer. Jeg var nysjerrig på hva slags argumenter som lå bak
motoppropet. Han kunne fortelle (og referatet står kun for min regning)
at selvfølgelig var det ting som kunne kritiseres ved kulturdekninga i
Klassekampen, men at med den formen som oppropet hadde fått var det helt
nødvendig for ham som litteratur- og kulturinteressert å være med på å
motsi endel av tingene som oppropet sa eller antydet. Vi var kort
fortalt mye mer enige enn noen av oppropene kunne tyde på.
Som østlending utflyttet til Tromsø (Jo Geir, det heter Tromsøværing)
har jeg ikke forsøkt å følge med på Torstein Dahles framferd i
Bergenspolitikken, men jeg har bergenske venner som har stor respekt for
fyren, som politiker og som personlighet. Dersom innlegget i dagens KK
var typisk for hans måte å legge fram saker på, skjønner jeg hvorfor han
nyter respekt langt utenfor RVs velgerskare i Bergen.
Bodde jeg i Bergen skulle du fått min stemme, Torstein!
mvh,
-- //Tom Grydeland <Tom.Grydeland@phys.uit.no>