I Klassekampen 23.september refereres det til telefonmøtet som
landsstyret i RV hadde søndag kveld. Dette telefonmøtet var innkalt for
å oppsummere valget. På begynnelsen av møtet la Terje Kolbotn fram et
forslag i sju punkter som han ønska å få vedtatt. Alle de sju punktene
gikk på konflikten i Klassekampen. Den daglige ledelsen i RV la fram et
motforslag til Terje Kolbotns forslag. Ingen av disse forslaga forelå
skriftlig og de var ikke sendt ut til landsstyrets medlemmer på forhand.
I den situasjonen som har oppstått, er det rimelig at landsstyrets
medlemmer får informasjon om hva som skjer i Klassekampen, sjøl om det
ikke står på sakslista. Det som ikke bare er urimelig, men som er djupt
udemokratisk, er å legge fram forslag til vedtak på ei sak som ikke
engang er satt opp som tema for møtet. Og når saka er så kontroversiell
som denne, må en undre seg over hvilke intensjoner som ligger bak denne
måten å gjøre det på.
Jeg markerte tidlig på møtet at jeg var uenig i at vi skulle gjøre
vedtak på dette området. Jeg mener fremdeles at det var rett, sjøl om
jeg i ettertid er sjokkert over hvordan dette brukes i Klassekampen og
av Terje Kolbotn som var i klart mindretall på møtet. Viss vi hadde
stemt over forslaget til Terje Kolbotn, som inneholdt krav om at Rolf
Rynning Hanssen måtte gå av som styreleder og en kritikk av Aslak Sira
Myhre for at han hadde sagt hva han mente i Klassekampen, ville det ha
falt. Sjøl om enkelte støtta Terjes forslag, var det et stort flertall
som ikke gjorde det.
De fleste i RVs landsstyre kjenner saka bare fra avisene. Med den
utmerka kampanjejournalistikken som Klassekampen har kjørt på denne
saka, skulle en tru at de ville støtte forslaget fra Terje. Heldigvis er
folk så kloke at de forstår at det de har fått av informasjon kun er fra
den ene sida i konflikten. Så når Klassekampen skriver at: "Det var
reell usemje og villreie i landsstyret om desse spørsmåla.", er det
rett, men flertallet ønska ikke verken å kritisere Aslak Sira Myhre
eller å forlange styreformannens avgang.
Landsstyret tok ikke stilling til hvem som skal være redaktør, men ville
ikke avstand fra Jon Michelet. Det ville mildt sagt ha vært underlig om
landsstyret skulle ha gått ut med støtte til en kandidat før
søknadsfristen på stillingen har gått ut. Sjøl ønsker jeg Jon Michelet
som redaktør, og håper at han kan være med å skape en mer spennende avis
enn det Klassekampen har utvikla seg til å bli, men jeg vil gjerne vite
hvem andre som er søkere før jeg blir med på en vedtak i et landsstyre.
Jeg synes den nåværende redaksjonen i Klassekampen oppfører seg uredelig
i hele denne konflikten. Når det nå refereres til at et møte ikke gjorde
vedtak på bestemte områder uten å forklare hvorfor spørsmåla ikke kom
opp til avstemming, er det ikke bare egna til å villrede, det er å
framstille saka på en måte som skal passe inn i redaksjonens kampanje.
Solveig Aamdal