Gjengis her ukommentert.
Trond A.
>=96 Et naivt barn
> Av: Erling Dokk Holm 19 sep 1997 1:14
>
> Eivind Røssaak var inntil i våres kulturredaktør i
Klassekampen, og har opplevd
> avisen og AKP tett innpå livet. Han mener at avisen nå
rammes av sin egen naive
> virkelighetsoppfatning.
>
> =96 Det er mangel på respekt for demokratiske spilleregler
som nok en gang åpenbarer seg i
> dette miljøet, sier Røssaak og henviser til styrets
oppførsel ovenfor redaksjonen.
> Imidlertid mener Røssaak at det som nå skjer ikke er
tilfeldig.
>
> Eivind Røssaak prøvde å endre Klassekampens kulturstoff
mer i retning av å være kritisk
> til de vante sosialistiske forstillingene om "folket" og
"revolusjonen".
>
> Det ble et vanvittig bråk av og mange av Klassekampens
trofaste lesere syntes Røssaak
> løp liberale ærender, mens andre igjen tok han i varmt
forsvar. Røssaak opplevde selv et
> voldsomt trykk, og han mener å kunne se et mønster i det
som nå skjer.
>
> =96 Dette mulig fordi vi har å gjøre med en medial og
politisk institusjon som ikke har tatt
> oppgjør med sine tabuer, sier Røssaak og trekker frem
det han kaller "De tre tabuer"
>
> =96 Det er begrepet Revolusjon, det er Kina, og det er
Partiet (AKP). Det betyr ikke at de
> ikke skriver om det, men at de ikke takler det. Verken
journalistisk, politisk eller
> ideologisk, sier den tidligere kulturredaktøren.
>
> Røssaak mener at dette har ført til at avisen har blitt
preget av den samme naivismen som
> RV-lederen (Aslak Sira Myhre) tilkjennegav hver gang han
i valgkampen ble konfrontert
> med partiets svært så blodstinkende fortid.
>
> =96 "Jeg var bare et barn dengangen", sa Myhre, og det
samme perspektivet speiles i
> avisen. Det er denne naivismen som gjør at dette kan
skje. Avisens naivismen gjør det
> mulig for AKP å ture frem som en annen autist, sier Røssaak.
>
> =96 Slik barnet tolererer en ondsinnet far, slik vil en
avis som har vært avvisende til det
> liberale demokratiet lettere blir offer for de
totalitære styreformene innefor sin egen
> institusjon. Styreformer som de selv gjorde til en
politisk dyd i sin storhetstid, sier
> Røssaak og henviser til AKP-bevegelsens store tiår som
varte fra begynnelsen av 70-tallet
> og et lite stykke inn i neste tiår. Da var det god tone
å hylle Pol Pot, Stalin og andre
> kommunistiske despoter.
>
>
>