- Jeg har hele tida hatt tillit til Paul B. og redaksjonen - de har sliti og
bekymra seg for avisa. Hovedsida ved KK har vært og er bra. Uenighet er noe
helt annet enn mistillit.
- Jeg har vært kritisk til innretninga på deler av stoffet, ville ha en
debatt om den, men ville definitivt ikke se hodene rulle. Jeg respekterer
hardt arbeid.
- Jeg blir helt dårlig av alt snakket om redaktørplakater, eiernes
rettigheter i en mediebedrift osv. osv. Er vi ikke i samme bevegelse? Er det
ikke politiske kamerater Paul B og resten av redaksjonen? Skal "eierne" gå
bak ryggen på en fyr som har sliti som F for KK? Skal "eierne" avsette en
redaktør med administrative metoder over hue på de **politiske** kameratene
i redaksjonen, bokstavelig talt bak **lukkede dører** !!! (Den mangelen på
demokrati som vi helt riktig kritiserer kapitalismen for!). I stedenfor
kunne AKP har arrangert en heldagskonferanse om KKs framtid!! En
helgekonferanse, med arbeidsgrupper på ulike stoffområder, med muligheter
for å verve skribenter, selgere osv.
- AKP har ***overhodet*** ikke benyttet sin mulighet som eier til å
organiser breie og omfattende, kameratslige og positive diskusjoner om KKs
utvikling. De lot humla suse og suse og suse. Etter år etter år med
opportunisme klipper man til med noen klønete administrative grep. Denne
kombinasjonen av opportunisme og adminstrative ovegrep er det noe kjent ved.
- Det er patetisk å høre AKP'ere og RV'ere klage over at KK ikke sørga for
Erling på Tinget, samtidig som man sier at man vil ha KK som hele
venstresidas avis! For venstresida har to partier - og du kan ikke
favorisere det ene og samtidig være hele venstresidas avis!!.
Leserundersøkelsen viste at leserne stemte omtrent like mye RV og SV.
Løsningen på RV - SV dilemmaet er å innse at bortsett fra en høyre fløy i SV
og stalinistene i AKP, finnes det et reelt parti på venstresida, som KK har
vært talerør for - på en ubevisst måte. Store deler av SV og RV kunne vært
i ett parti. Å overkomme den snart 30 år lange splittelsen ville vært et
viktig skritt framover, ville gitt KK et fundament og et partiprosjekt. Det
er denne utviklinga AKP virkelig frykter, de ville bli helt marginalisert,
og derfor kjører de på under dekke av kritikken mot den Solstadske
innretninga på deler av stoffet i KK. (Se sitat helt til slutt.)
- AKP bærer et enormt ansvar for det som nå har skjedd, de kunne lagd en
konstruktiv konferanse, de kunne ha moblisert KKs venner på en konstruktiv
måte, men lagde istedet en ødeleggende konflikt. Jeg oppfordrer dem
innstendig til å skifte kurs:
a) Få debatten om KKs framtid ut av styreommet - inn i Folkets hus.
b) Hvis man mener alvor med KK som hele venstresidas avis må en umiddelbart
legge ut alle aksjene sine til salg til en pris som gir KK den nødvendige
kapitalinnsprøytning. AKP stiller sjølsagt på den samme startstreken, med
full rett til å kjøpe tilbake aksjene. Stol på massene - la dem kjøpe aksjer
-i dyre dommer!!!
- Innkall til ekstraordinær generalforsamling umiddelbart som vedtar a) og b)
En oppfordring til dem som sier opp abonnementet i protest: Har dere helt
mistet proposjonene? Gjett om borgerskapet gledet seg da Senterpartiet
gjorde det dårlig. De vil glede seg 10-dobbelt hvis KK går i dass. Derfor
bør Karsten Johansen, Rolijordet mf. umiddelbart abonnere.
Vh
Anders E
PS: Det klages mye (med stor rett) over den sære innretninga på deler av
kulturstoffet, men den fantes under Hatlehol, under Bjørneboe og utviklet
seg videre under Røssaak. Hvor kom den fra? Les dette utdraget fra Dag
Solstads innlegg på AKPs kulturseminar på Dokka i 1980 og døm sjøl.
"Jeg vil hevde at arbeiderklassens kultur er fattig, i dårlig form får den
servert et reaksjonært innhold. Arbeiderklassen blir dynga ned med kultur
som ikke på noen måte er i stand til å berike deres liv. En norsk arbeider
hadde fått langt mer igjen for å lese bøkene som skrives av småborkgerlige
intellektuelle, beregna for intellektuelle, den litteraturen som fungerer på
universitetene. Jeg hevder altså at den utrprega småborgerlige litteraturen
er av høyere verdi enn den litteraturen som fungerer i arbeiderklassen. Det
er litteratur skrivi ut fra et besettende ønske om å forstå den verden en
lever i, sammenhengene, det er litteratur skrivei ut fra et syn på at kunst
er en livgivende kraft for mennesket, og står stikk mot den litteraturen som
fungerer i arbeiderklassen, som er skrivi ut fra slike ønsker, men er rein
underholdningsindustri, et forsøk på å skape kunstige spenninger i
undertryktes fritid. Det som er den norske nasjonallitteraturen, den som
kommer til å bli brakt videre fram til neste generasjon, det er ikke det som
leses i arbeiderklassen, men på universitetene. Noe annet ville være en rein
ulykke."
Etter min mening er dette vel den programerklæringa som de siste
kulturredaktørene i KK har jobbet etter. Når klarte AKP å ta et oppgjør med
dette? Aldri, fordi på den ene sida var det umulig å gå tilbake til
Historiens kraftlinjer og Jenny har fått sparken, på den andre siden var det
umulig å vende seg til den marxistiske (og med nødvendighet
anti-stalinistiske) litteraturkritikken (Benjamin, Voronskij, Eagelton mf. mf).