A propos Kari Westers interessante innlegg om ulv og sau. NRK 1
hadde for noen uker sida en omstridt serie om livet i norske bygder.
"Bygdedyret " har jo også blitt et begrep i debatten - som et bilde på
den angivelig uutholdelige sosiale atmosfæren på mindre steder.
Sitat fra et oppslag i forbindelse med serien:
> - Jeg tror det er på moten å være urban, sier bygdeforsker Reidar
>Almaas. - Det er mye generell hets mot bygda for tida, sier leder i Norsk
>Målungdom, Astrid S. Dypvik.
....
>...Kårstad [filmskaper, T.A.]
>har imidlertid engasjert seg i bygdas skjebne også i andre dokumentarer. I
>en dokumentar for NRK spurte han «Hvorfor er norsk film så dårlig?»
>Bakgrunnen var et norsk filmår der den ene filmen etter den andre hadde
>framstilt bygda og menneskene der som umælende raringer.
Det kan kanskje være på tide å sette søkelyset på "medie-og-by-dyret"? Vi
lever i et mediesamfunn, og dessverre er de som setter dagsorden og arbeider
i mediene, en del av den urbane lemenflokken -- mer forutsigbare og
uniformerte på sitt vis enn bygdekarikaturen med grilldress, hagle,
svensktoppar og hjemmebrent. Men de "urbane" vil sjølsagt ikke rette kritisk
søkelys mot seg sjøl - Catch 22. Derfor avstumpa karikaturer av bønder med
dårlige tenner og underbitt i reklame og på kino, ustyrtelig morsomme
"trøndere" i regi av (spark-for-all-del-nedover-og-ihvertfall-ikke-oppover-)
"Harald og Bård", og nedlatende synsing i snakkeprogram med urbane
deltakere. Akkurat nå elsker de alle ulven, også de som aldri har hatt noe
forhold til natur og villmark. Men poenget er at man er for ulv fordi det er
den tidriktige måten å være mot bygda/bønder på.
Det bør føyes til at de avstumpa (og voldelige) hillbilly-karikaturene
også skyldes at de urbane unge medie- og reklame-menn har
vokst opp med amerikansk fiksjonsvold, og prøver relativt
krampaktig å etterligne sine forbilder. De lager derfor ikke film basert på
erfaring fra og innsikt om norske bygdemiljø, men i stedet basert på dårlige amerikanske
Hollywood-klisjeer om innavla hillbillies med haglegevær og armbrøst, som de
har tatt til seg i filmklubben og på video.
De har dessuten utdanna seg på lit.-vit. eller film, drama og teater - og
lært at opplysningstanke og fornuft er avlegs -- mens postmodernistisk
nihilisme, narcississme og hedonisme er tingen. De forblir kunnskaps-
og innsiktsløse på tross av, eller kanskje heller på grunn av
universitetsoppholdet. Disse filmskaperne burde derfor i god
kulturrevolusjons-ånd tilbragt noen år med kroppsarbeid i distriktene i
Norge, før de fikk penger til sitt neste prosjekt.
Trond Andresen
PS
Skriverier om dette og beslektede temaer finner du på
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/artikler/vold-film.html
(en artikkel jeg skrev i Klassekampen i 1996.)
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/nye/0483.html
("den ikke uttalte, postmoderne verdnesanskuelse")
This archive was generated by hypermail 2b29 : Tue Mar 20 2001 - 13:58:48 MET