Se vedlagt kommentar fra Ulf Peter Hellstrøm, journalist i
økonomiredaksjonen i Aftenposten. Den er interessant på den måten at den
viser hvordan en representativ økonomijournalist strever med å forene
sin barnetro om markedsliberalismens og dereguleringens velsignelser, med de
dramatiske bivirkninger som nå trer fram som en følge av at fri-flyt
politikk har vært rettesnor for europeisk landbruk. I første del beskriver
han situasjonen, men kan ikke dy seg for å framheve "hysteriet" som et
vesentlig poeng. Og problemet er mer "forbrukernes" og "politikernes"
(over)reaksjoner, enn de biologiske, etiske og helsemessige realitetene.
I siste avsnitt sier han:
> Norge fremstår foreløpig som en isolert øy i et hav av
>sykdommer som lammer landsbygda i flere land. Bøndene får
>gode argumenter for et strengt importvern også i fremtiden.
Dette er tungt å svelge for den
gode hr. Hellstrøm. Men så griper han til trøsten for enhver
troende økonomisk liberalist:
> Det er likevel lommeboken som har styrt forbrukernes
>adferd i Europa. Ropet om billig mat vil bli øredøvende
>igjen når matskrekken har avtatt en gang i fremtiden.
Han setter sin lit til at dagens debatt om farene ved industrilandbruk og
fri transport av biologisk materiale vil dø ut, og at "forbrukerne"
vil vende tilbake til en normal tilstand av kortsynt stupiditet
-- "normalisering" med andre ord.
Det betryggende sett med Hellstrøms øyne er at da vil nemlig "forbrukerne"
igjen oppføre seg slik som beskrevet i lærebøkene som brukes på BI og NHH .
Verdensbildet med den "nyttemaksimerende" økonomiske aktør -- "Homo
economicus" - er dermed ikke lenger truet. Behovet for ideologisk
bekreftelse er viktigere for de markedsliberalistisk troende, enn de
ubehagelige fakta som trenger seg på.
Jeg noterer meg også at journalisten kokett unnlater å nevne *medienes*
rolle når det gjelder det "øredøvende ropet om billig mat". Grunnen
til at dette "ropet" er "øredøvende", er liberalistiske mediers kampanjepregede
journalistikk, i symbiose med ditto politikere og andre maktpersoner. Det er
ikke streiker eller aksjoner eller demonstrasjoner for lavere matpriser.
Dette er "elitens" kampanje. Og den er ikke motivert ut fra ønsket om at
familier med dårlig råd skal få det bedre, men fordi økonomi-synserne og
maktmenneskene hater det regulerte og importvernede landbruket av hele sitt
"hjerte" -- alt skal underlegges uregulerte markedsmekanismer.
> Da kommer kravet om en friere handel med landbruksvarer
>garantert opp igjen med gammel styrke.
Skadefryden er dårlig skjult: Det bli business as usual. Igjen bekreftes
menneskesynet: Menneskene er dumme og kortsynte, æda bæda.
Og hvis legger opp økonomisk politikk etter det, så er det det beste.
Med bakgrunn i det mannen har sagt til da, blir hans siste forsøk på
helgardering kunstig påheftet, uten troverdighet og fullstendig patetisk:
>Og så får vi håpe at
>helsetilstanden i europeisk landbruk er bedret i
>mellomtiden.
Trond Andresen
********************************************
>Aftenposten, 1/3-2001
>
>Kommentar
>SKREKKEN VOKSER RASKT I EUROPA
>
>Ulf Peter Hellstrøm
>Journalist, økonomiredaksjonen
>
>Matskrekk er sannsynligvis den epidemien i Europa som vokser
>raskest akkurat nå. Tillitskrisen blant bevisste forbrukere
>kan snart ikke bli verre etter hvert som den ene sykdommen
>avløser den andre.
>
> Resultatet kan bli at matskrekken gir det lokale
>landbruket en renessanse som ingen forutså for et par år
>siden. Etter de senere årenes meldinger om
>salmonella-forgiftninger, BSE, svinepest og nå munn- og
>klovsyke er mange forbrukere på jakt etter den trygge og
>sikre maten fra nærmiljøet.
>
> Og det gjelder spesielt i disse tider, for nå truer
>hysteriet med å ta overhånd. Et eksempel er storavisen
>Bildzeitung i Tyskland, som i går skremte vannet av sine
>millioner av lesere med en artikkel om at munn- og klovsyken
>også kan smitte mennesker. Slike overreaksjoner er likevel
>naturlige i en situasjon da turen til matbutikken kan
>fortone seg som en voksende risiko for helsen.
>
> Epidemiene blir etter hvert effektive våpen for dem som
>kjemper mot globaliseringen av verdensøkonomien. I britisk
>presse blir hele den internasjonale landbruksnæringen omtalt
>som en syk næring. Den blir i økende grad dominert av
>flernasjonale selskaper som gjennom stordrift kaprer
>markedsandeler ved å tilby billigere mat. Og utspillene fra
>tyske politikere i går om dyr som handelsvare på Europas
>veier går i samme retning.
>
> EU bruker rundt 40 milliarder euro - eller godt over 300
>milliarder kroner - på sin landbrukspolitikk i året. Men
>denne viktige sektoren overlever neppe disse rystelsene i
>sin nåværende form når krisemeldingene fra landbruket stadig
>fortsetter og den ene sykdommen blir avløst av den neste.
>Når forbruket av kjøtt fra storfé synker med 80 prosent i et
>stort EU-land som Tyskland, får det konsekvenser. Da hjelper
>det lite at en talsmann for EU-kommisjonen i går forsikret
>pressen om at «Unionens landbrukspolitikk er robust».
>
> Et «biff-berg» truer EU.
>
> Norge fremstår foreløpig som en isolert øy i et hav av
>sykdommer som lammer landsbygda i flere land. Bøndene får
>gode argumenter for et strengt importvern også i fremtiden.
>
> Det er likevel lommeboken som har styrt forbrukernes
>adferd i Europa. Ropet om billig mat vil bli øredøvende
>igjen når matskrekken har avtatt en gang i fremtiden.
>
> Da kommer kravet om en friere handel med landbruksvarer
>garantert opp igjen med gammel styrke. Og så får vi håpe at
>helsetilstanden i europeisk landbruk er bedret i
>mellomtiden.
This archive was generated by hypermail 2b29 : Fri Mar 02 2001 - 12:06:48 MET