Hovedpersonen i Erlend Loes "Naiv.Super." (en bok som begynner lovende, men
fortsetter noe uinspirert og trist) lurer på om han er en kjernekar. Jeg
tror ikke hverken George Bush's sønn eller han selv eller Carl I Hagen eller
VGs Olav Versto eller alle de andre lurer på om de er det. De vet de er det.
Gro f.eks. vet at hun er en kjernekar. Eller rettere kjernemor. Stalin var
heller ikke usikker på hvem han var. Eller Hitler. Mao. Thatcher. Castro. Ho
Chi Minh. Pol Pot. Arve Johnsen. Madonna. Kennedy. Nixon. Gerhardsen.
Hamsun. De var/er sikre. Til forskjell fra sånne tåpelige kunstnere eller
menige idioter. Vi undermennesker er usikre, fordi vi har grunn til å være
det, selvfølgelig. Det det gjelder om er å falle i ett med reklamen for seg
selv. Ellers blir man usikker.
Flere av de ovennevnte har eller hadde god smak og stiller/stilte gjerne i
flotte klær. Bushsønnen er topp og har fornem smak. Ta nå hans battledress:
legg merke til TIMINGEN og hvordan klesvalget MATCHER hele totalsituasjonen,
BOMBEN wird mit BOMBEN vergelten og Sharon er på plass, mens japsene ligger
nede. Uncle Sam stormer fram. Flyverjakke med pelskrage. Nullskatt. Drivhus-
debatten er for miljøsytere, sosialister og andre PYSER. GOTT MIT UNS. Mors-
målet i Bush-USA er tysk. På pølse-og-tyggegummi-engelsk. Det er kort sagt
liten tvil om hvor Saddam og Sharon har hentet sine felles forbilder. Werner
von Braun levde ikke forgjeves.
Herbert Hoover førte Bush-politikk i 1928/29. Og det gikk jo bra. USA fikk
atombomben av US-GOD og ble verdens herre for ever. Det er bare å innse det.
Spørsmålet er så hvorfor US-GOD har skapt alle oss andre? Sikkert som
slaver? Kanonføde? Møkk som skal vekk? US-GOD tenker ikke over det. Det er
det ingen grunn til. Dette går jo bra. Livet går best uten
motforestillinger. Vær positiv. Stalingrad 1943, Vietnam osv. (Røkke i dag:
"vi er vant til motstand, men ikke til å tape" - etterfulgt av brautende
latter) var bare ulykkestilfeller. Forræderi fra kujoner. My Lai skjedde
aldri. Shahen falt ikke. De gode seiret i Afghanistan. Det var riktig å
støtte Saddam Hussein med våpen for å slakte iranere.
Bush II is THE KING in the brave new world. John Travolta is the next
president.
Karsten Johansen
Utdrag av det sentrale i denne linken fra A-posten lyder som et utdrag fra
Frp.s program. Mer nå er Stoltenberg hjertens enig, for dette jo BIG BROTHER
i USA, og demokratfraksjonen i THE PARTY "kjemper imot" mens de applauderer
og jubler som gale for "motstanderen". Partidagen i Nürnberg og Stalins
kongresser var splittet og virkningsløs propaganda sammenlignet med disse
monolittiske begeistringsbrølene - for her er de utelukkende FRIVILLIGE og
formålet med "opposisjonen" er å få det hele til å gli ned:
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/d194952.htm
"...
Skattepakken
Helt sentralt i hans budsjettplan og politiske agenda for presidentperioden
er den omstridte skattepakken på hele 1.600 milliarder dollar over 10 år.
Demokratene har i lang tid allerede varslet kamp, og lederen for demokratene
i Senatet, Tom Daschle, sa i forkant at Bush sine skatteplaner er langt
dyrere enn det han gir inntrykk av. Demokratene har derfor et motforslag om
skattelettelser på 750 milliarder dollar. De har i friskt minne at også
Ronald Reagan i sitt første år som president, fikk Kongressen med på store
skattelettelser som førte til enorme budsjettunderskudd senere.
Bush brukte mye av tiden på å berolige og overbevise amerikanerne om at det
er mulig å få både skattelettelser, og betale ned på USAs utenlandsgjeld,
uten at dette vil gå ut over helseplanen for de eldre og sosialomsorgen. Han
viser til at budsjettoverskuddet vil være på 5.600 milliarder dollar over 10
år, og at det er nok å ta av.
"Helt nødvendig" Kritikerne påpeker at bare et lite fall økonomien vil
rasere dette overskuddet. Bush mener skattelettelsene er helt nødvendige for
sikre en fortsatt sterk økonomi. Bush vil videre kutte det offentliges
utgifter, og sa at det offentlige byråkrati må være "lite og effektivt,
engasjert, men ikke overbeskyttende". Han sa derfor at det offentliges
overskudd må returneres til folket, til stor jubel fra salen."
...og vi vet jo alle hvem "folket" er. Det er f.eks. de tre personer som
kontrollerer det meste av verdens medier.
http://www.aftenposten.no/nyheter/okonomi/d194955.htm
Japan dypere ned i krisen
Industriproduksjonen i Japan falt med 3,9 prosent fra desember i fjor til
januar i år, viste offisiell statistikk onsdag. Regjeringens spådommer om en
vekst på 0,7 prosent ble dermed gjort til skamme.
Regjeringen reagerte på tallene med å endre sin beskrivelse av Japans
økonomiske situasjon: Tidligere het det at landet var inne en "moderat
vekst", i stedet beskrives utviklingen nå som "flat".
Men observatører i Tokyo er ikke i tvil: Japan er i ferd med å synke enda
dypere ned i en økonomisk krise. Salget av industriprodukter fortsetter å
synke, mens lagerbeholdningene øker, og arbeidsledigheten er langt høyere
enn etterkrigstidens japanere har vært vant til.
"Bruk mer penger" En gruppe japanske økonomer er klar i sitt råd til
regjeringen om hvordan den skal få liv i verdens nest største økonomi (etter
USAs): Bruk mer penger, lyder rådet fra økonomene, som mener bekymringene
for budsjettunderskudd må komme i annen rekke.
- Regjeringen må ikke gripe til forhastede innstramminger, sier Kazuhide
Uekusa, som er seniorøkonom ved forskningsinstituttet Nomura. -Det som
haster, er å finne frem til tiltak som kan styrke den økonomiske veksten,
mener han.
Opposisjonen i Japan krever det stikk motsatte. Den mener at utgiftssiden på
statsbudsjettet for perioden mars 2001 til mars 2002 må kuttes kraftig ned
fra de 86,52 trillioner yen (6.400 milliarder kroner) regjeringen har
foreslått.
Vil smøre hjulene
I sitt budsjettforslag har regjeringen satt av 9,43 trillioner yen (720
milliarder kroner) til offentlige arbeider. Slike tiltak er det
tradisjonelle virkemiddel for å smøre hjulene i økonomien, og skape fart
også i privat sektor.
Økonomene som krever mer bruk av skattebetalernes penger, påpeker at
japanerne denne gangen ikke kan vente drahjelp utenfra. USA, Japans
viktigste handelspartner så vel som politiske allierte, opplever nemlig også
klare nedgangstendenser.
Professor Hidehiro Kikuchi ved Bunkyo kvinneuniversitet mener det kan bli
nødvendig med tilstramninger, men at tiden ennå ikke er kommet. De
restriktive reformene bør innledes når den økonomiske veksten i Japan igjen
er oppe i 3 prosent, sier hun.
(NTB-AFP)
This archive was generated by hypermail 2b29 : Wed Feb 28 2001 - 19:47:05 MET