On Fri, 9 Feb 2001, Mathias Bismo wrote:
>
> Det finnes mange scenarier for en revolusjon, noe som ikke minst kommer
> frem av Marx. AKP står IKKE på den trotskistiske linjen med umiddelbar
> overgang til demokratiske arbeiderråd. Og vi ser at en revolusjon høyst
> sannsynlig vil måtte foregå med krigslignende metoder, selv om det jo er
> lov å håpe på det motsatte (hvis Norge for eksempel blir en "late-comer"
> i en europeisk revolusjonsbølge). Og i krigslignende situasjoner må man
> selvfølgelig gå til unntaksbestemmelser. Men en ting har vi da lært av
> det sovjetiske eksperimentet: disse foranstaltningene må IKKE bli
> permanente. Det er å ønske et byråkrati velkommen, og jeg tror vi er
> enige om at det partibyråkratiet som ble skapt under Lenin og Stalin var
> det som til slutt felte eksperimentet.
Du unngår å kommentere Marx sin teori om nødvendigheten av proletariatets
diktatur, og forvrenger Marx inndirekte ved å gi inntrykk av at Marx mente
at en kunne unngå dette diktaturet -- Marx mente diktaturet var nødvendig,
i ettertid har sosialdemokrater, som f. eks. Berntstein kort tid etter
Marx sin død sagt at Marx her var "umoderne" og at "nye forhold" gjorde at
diktaturet "ikke lenger er nødvendig". Lenin (blandt andre) polimiserte
imot dette, og du unnlater også å kommentere at Lenin mente at forståelsen
av nødvenidgheten av proletariatets diktatur er nødvendig for å være
marxist. Når det gjelder dine "forhåpninger" om fredelig revolusjon, så er
det selvfølgelig lov, problemet blir når en lager en handlingsstrategi på
bakgrunn av urealistiske forhåpninger. Forøvrig mente Marx at
proletariatets diktatur var en permanent ordning under kommunismens første
fase (sosialismen), og ikke som en "unntakstilstand", slik du gir inntrykk
av å mene.
Forøvrig er jeg helt uenig i din enkle (og etter min mening idealistiske)
analyse av at det var "partibyråkratiet som ble skapt under Lenin og
Stalin var det som til slutt felte eksperimentet".
>
> Noam Chomsky har uttrykt dette eksellent: all autoritet må utfordres, og
> den som ikke finnes legitim må bekjempes. Det avhenger av situasjonen i
> hvilken grad man må nekte "fienden" å organisere seg ved hjelp av sin
> autoritet. For kan vi være enige om en ting: så mye demokrati som mulig
> under de gitte forhold?
Hva er "så mye demokrati som mulig"? -- Demokrati for de klassefienden som
vil styrte sosialismen? -- En kan sikkert i en kort perriode ha et "totalt
demokrati" for en kort perriode under sosialismen, men det blir som å
pisse i buksa. -- Når reaksjonen seierer som et resultat av naiv
idealisme, så vil også demokratiet bli knust -- i allefall for
arbeiderklassen og dens allierte.
>
> Enig i resonnementet, men uenig med konklusjonen. Demokrati betyr jo
> nettopp å gi rettigheter ut over klasseherredømmet.
Jeg veit ikke vilken deffinisjon du jobber ut i fra her, men jeg oppererer
med Marx sin deffinisjon, som kort oppsumert består i at demokratiet
oppsto i (i den vestlige verden) først i de greske bystatene (det er her
begrepet kommer i fra). -- Dette var et slavesamfunn, og slavene hadde
ikke demokratiske rettigheter. -- Demokrati er derfor tvertiomot demokrati
for en klasse. Engels snakker derfor om å "overvinne demokratiet", og
mente derfor at begrepet "sosialdemokrat" var lite treffende for en
bevegelse som har som mål det kommunistiske samfunn.
> Når arbeiderklassen
> har stemmerett under det borgerlige diktaturet, så er det et demokratisk
> aspekt.
Helt feil; Det er et skinn demokrati!
>Om det er flertalls- eller mindretallsdiktatur er egentlig
> revnende likegyldig - den eneste forskjellen er et flertalls- eller
> mindretallsdespoti eller tyranni.
Her er du igjen uenig med Marx. Hvor har du hentet argumentene dine for
dette standpunktet? Du fremfører ingen argumentasjon for den påstanden.
1. Er du enig i at dagens Norge er et borgerlig demokratisk diktatur?
2. I tilfellet ja; Er Norge et despoti eller tyranni?
Jeg mener Norge er et borgerlig demokratisk diktatur, til forskjell fra
f.eks. Hitler Tysklands borgerlig despotiske diktatur.
> For igjen å sitere Chomsky, litt spøkefullt: "Forskjellen på Stalin og
> Trotski er at Stalin vant."
Så f.eks. den defatistiske annalysen om "den permanente revolusjon" vs.
"sosialisme i ett land" er uvesentlig for et land som nettopp har
gjennomgått en revolusjon? - Hvilken marxist kan ommtale noe så totalt
livsviktig som leve eller selvmord for en sosialistisk stat for
uvesentlig??
> Nå hadde riktignok Trotski et rulleblad før
> revolusjonen Stalin ikke hadde, men ut over dette er det mye sant i
> sitatet. For hvem definerer "sannheten"? Jo, det er makta.
At makta kan spre falsk bevisthet er ikke det samme som at makta har rett.
-- Sannheten er ofte objektivt, og det er mulig å komme nærmere sannheten
enn det herskerklassen vil vi skal.
> Så hadde vel Togliatti så vidt stor stjerne at han ikke hadde stått i
> fare for henrettelse. Poenget er at i Sovjetunionen var det faktisk
> umulig å være opposisjonell. Hva konkret var terrorismen og sabotasjen
> Trotski, Sinovjev, Bukharin eller Radek sto for?
Her trekker du opp en svært lang diskosjon, som krever omfattende
historiske annalyser. -- Jeg jobber for tiden med en større artikel om
saken. -- Jeg vil komme inn på nettopp dette der.
>
>
> "Som det fremgår av det jeg har skrevet over så skal det bygge på
> ytrings- organisasjons og pressefrihet, men ikke "full" eller "for
> alle". -- Det blir altså innenfor visse grenser."
>
> Hvem skal definere dette?
Det er et spørsmål de som mener at det er umulig å lage en klasseanalyse,
eller at det ikke finnes objektive sannheter kan stille seg. Alle
marxister vil svare at det er det arbeiderklassen som må gjøre.
>
> "Som jeg tidligere har skrivet må AKP altså forandre sitt prinsipprogram
> (i retning tilbake til prinsipper de nå har revidert bort) for å kunne
> kalles (med rette) et marxistisk parti."
>
> For å kunne kalles et marxist-leninistisk parti, kanskje, hvis man
> definerer marxisme-leninisme ut fra de prinsippene som ble stivnet av
> Stalin.
Som jeg skrev i mitt omrinnelige innlegg i denne debatten, så sa Lenin at
en måtte være for proletariatets diktatur for å være marxist. -- At du på
tross av dette sier at en kan kalles marxist-leninist uten å være for
proletariatets diktatur, syns jeg sier mer om dine annalyser enn om hva
AKP er.
>
> AKP er helt definitivt et marxistisk parti. Marxismen er som filosofi
> (vitenskap) basert på et totalitetsperspektiv, til stor grad basert på
> Hegel.
> Den spør seg hva som driver historien fremover, og svarer
> klassekampen. Produksjonsmåten sprenger et gitt produksjonsforhold
> (klasseherredømme) sine grenser, og i denne revolusjonen spiller den
> klassen som best representerer den nye produksjonsmåten den avgjørende
> rollen. Partiet er den subjektive faktor som under disse forhold kan
> fungere progressivt eller reaksjonært i forhold til dette. Det som er
> relevant med et parti da, er ikke hvordan det stiller seg i forhold til
> det sovjetiske, kinesiske, albanske, cubanske, vietnamesiske,
> jugoslvaiske, burkino fasiske eksperimentet. Det relevante er i hvilken
> grad det makter den oppgaven innenfor den virkeligheten det virker. Det
> er AKPs utgangspunkt.
>
For å forandre samfunnet, må en vite hvordan samfunnet fungerer. Marx
annalyserte samfunnet for å lage enkelte konklusjoner, bassert på enkelte
samfunnslover for hvordan samfunnet kunne endres. En av de viktigste
konklusjon han trakk var nødvendigheten av proletariatets diktatur. Siden
AKP er uenig med Marx på et slikt kjernespørsmål er det ikke et marxistisk
parti. Og fordi Marx i motsetning til AKP har rett i dette spørsmålet, vil
ikke AKP lenger makte den oppgaven det har satt seg fore -- skape et
kommunistisk samfunn.
Henrik Ormåsen
talsperson for Tjen Folket - ei marxist-leninistisk gruppe.
This archive was generated by hypermail 2b29 : Tue Feb 13 2001 - 01:06:14 MET