Å slippe lufta ut av en ballong med ei nål er umåtelig vanskelig
uten at det smeller....
Se kommentar i KK i dag, gjengitt på
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/artikler/aksjem-100101.pdf
Eller i Word-format,
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/artikler/aksjem-100101.rtf
(må gjøre det slik, da kommentaren inneholder en figur)
Men også gjengitt som tekst nedenfor - figuren det henvises til, er
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/artikler/aksjekurser.jpg
Trond Andresen
*********************************
USAs AKSJEMARKED SURNER - OG DET ER FARLIG!
Trond Andresen , 10. januar 2001
Du har en sterkt oppblåst ballong og ei nål. Du skal prøve å slippe luft ut
av ballongen uten at den sprekker -- en mildest talt vanskelig oppgave!
”Ballongen” er aksjemarkedet i USA. ”Nåla” er Sentralbankens utlånsrente. I
høst prøvde banken gjennom små renteøkninger å få kursene i det sterkt
overprisede aksjemarkedet til å synke. For etterspørselen etter aksjer vil
falle når det blir dyrere å låne penger. Men renteøkningene hadde den
bivirkning at de skapte pessimisme og t.o.m. tendenser til panikk -
ballongen var like ved å smelle. Derfor følte banken siste uke seg nødt til
å sette renta ned igjen. Kursene spratt opp for en dag eller to, men er
igjen fallende. Og markedet er mer nervøst enn noensinne.
(figur her)
Figuren viser de tre viktigste aksjeindeksene i USA, for de fem siste åra.
Verdien 1/1-96 er satt til 100% for alle tre. En slik indeks er en vektet
sum av aksjekursene til et utvalg større bedrifter. Nasdaq-indeksen, som har
hatt en ekstrem utvikling både oppover og (i år 2000) nedover, representerer
IT- og teknologi-selskaper. De to andre bygger på breiere utvalg. Vi ser at
alle indekser nådde sine langsiktige vendepunkt i fjor, og at tendensen nå
er kursfall. Dette er en sjølforsterkende prosess, både på opptur og nedtur.
Mekanismen på opptur er slik: Man kjøper ikke aksjene i forventning om
utbytte, men i forventning om verdistigning. Dette blir en sjøloppfyllende
profeti. For når flere tenker slik, stiger prisene p.g.a. økt etterspørsel,
noe som bekrefter at dette er "smart". Så enda flere kjøper, noe som gjør at
prisene stiger enda mer. Bankene gir villig vekk kreditt, mer og mer penger
strømmer inn i aksjemarkedet og driver prisene i været. Mye av den nyskapte
kreditten i USA skyldes låneopptak for å kjøpe aksjer. Den private gjelda er
rekordhøy.
Men når optimismen før eller siden begynner å avta på grunn av at stadig
flere erkjenner at aksjene er kraftig overvurderte, vil kursstigningen flate
ut. Da står man bare igjen med det utbyttet aksjen kan gi -- i dag gjerne
mindre enn 2% av aksjens (høye) pris. Men hvorfor bli sittende med et slikt
risikabelt verdipapir når du kan selge det, og i stedet kjøpe deg en sikker
statsobligasjon som gir deg 56%? Noen vil gjøre dette; det fører til at
kursene flater ut, for så å synke. Da vil enda flere få kalde føtter --
igjen har vi en sjølforsterkende prosess; det kan utvikle seg til panikk.
Sentralbanken prøvde siste uke å berolige markedet gjennom rentesenking. Men
den vending i stemning som figuren viser, har sin egen langsomme, men
nådeløse, dynamikk. Denne kan vanskelig snues uten å senke renta så drastisk
at inflasjonen blir uakseptabel. *Dette er nå blitt et uløselig problem for
USAs sentralbank*.
Situasjonen minner om høsten 1929 -- en serie sterke fall i et overpriset
marked med aktører som hadde lånt penger for å kjøpe aksjer førte til
konkurser, banker inndro lån, pengemengden krympet, dette førte til rask
deflasjon (prisfall), realverdien av utestående gjeld økte, flere konkurser
fulgte, generell pessimisme med tilbakeholding av penger tiltok,
etterspørselen falt derfor enda mer og dette startet 30-tallets store
depresjon, som smittet til resten av verden.
2001 blir et ”spennende” år….
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 18 2001 - 10:59:47 MET
