Været år 2000

From: Karsten Johansen (kvjohans@online.no)
Date: Wed Jan 10 2001 - 20:02:15 MET


Fra DNMI.

Karsten Johansen

http://www.dnmi.no/varsel/index.html

Det globale været i år 2000 lignet meget på været i 1990-årene. Enkelte
områder har opplevd ekstreme værforhold når det gjelder varme, kulde,
nedbør og tørke, mens andre områder har hatt vanlige værforhold. Men
selv om værforholdene har vært forskjellige på deler av kloden, så har den
globale middeltemperaturen fortsatt å være høy i forhold til 1961-1990
normalen.

Det samme gjelder været i Norge i år 2000. Vi har hatt det tredje varmeste
året på 130 år. Østlandet og Sørlandet har hatt ekstremt mye nedbør, mens
andre deler har hatt det meget tørt i deler av året.

Ekstreme værforhold har også i år 2000 ført til at mennesker er omkommet
og til store materielle skader. Det skjedde også i Norge. Men Norge får
ikke de mest ekstreme værsituasjonene og skadevirkningene i 2000 var
små sammenlignet med andre land.

Global lufttemperatur i år 2000

Den midlere globale årstemperaturen for 2000 er rundt 0.32°C over
klimanormalen
for 1961-1990. Det er like varmt som i 1999 som var det femte varmeste året
i de
siste 140 årene i følge observasjoner tatt av medlemmene av World
Meteorological
Organization (WMO), inkludert Norge ved Det norske meteorologiske institutt
(DNMI).

De varmeste årene var 1998, 1997, 1995 og 1990. De ti varmeste årene har alle
vært siden 1983, og åtte av dem har vært fra og med 1990. Året 2000 har
fortsatt
rekken av varme år til tross for den vedvarende kjølende påvirkningen av La
Niña i
den tropiske delen av Stillehavet.

Når et nytt århundre er begynt, er den globale middeltemperaturen 0.6°C høyere
enn ved starten av det tjuende århundret, og året 2000 vil bli det tjueandre
påfølgende året med globale årstemperaturer over 1961-1990 normalen.

Det meste av den ikke tropiske delen av nordlige halvkule var varmere enn
normalen i alle sesonger. Men østlige delen av tropiske Stillehavet var
kaldere enn
vanlig gjennom det meste av året på grunn av at La Niña var sterk i
begynnelsen av
året, avtok i juli og august og viste tegn til styrking igjen ved slutten
av året. Resten
av tropene og den ikke tropiske delen av sørlige halvkule hadde forskjellige
temperaturavvik, men de fleste av dem var varme.
Det var sterk kulde i store deler av Kina og Mongolia i januar og februar.
Over en
million mennesker var påvirket, og det ble økonomiske tap på over 30
millioner US
dollars. Sterk kulde i India førte til mer enn 300 dødsfall. I mai fikk mye
av vestlige
Russland en kulde-periode med temperaturer 4-5°C under normalen. I
Sør-Amerika fikk Paraguay de laveste minimumtemperaturene som er blitt
observert i juni og juli, på neste alle stasjonene i landet.

I England ble året 2000 blant de 20 varmeste i en observasjonsserie på hele
342 år.
I Norge ble året det tredje varmeste som er observert på 130 år og i USA
plasserte
året seg som 7.-12. varmeste år siden 1895. Canada fikk det 6. varmeste
året, og
Japan det 5. varmeste i sin obser-vasjonsrekke på 103 år. Etter seks
måneder med
generelt kaldere enn normale temperaturer, ble det uvanlig varmt i deler av
Australia
i juli og varmen fortsatte inn i den australske våren. Men likevel ble
årstemperaturen
i Australia under normal temperatur for første gang siden 1984. New Zealand
fikk
en kald sommer i motsetning til den nest varmeste vinteren på 140 år.

Lufttemperaturen i Norge i år 2000

Den midlere årstemperaturen i Norge som helhet ble 1.5°C over klimanormalen
for
1961-1990. Det er like varmt som i 1938 og 1989 og er det tredje varmeste
året i
de siste 130 årene som DNMI har nok observasjoner fra til å beregne for hele
landet. Metoden er imidlertid ikke nøyaktig nok til å bruke hundredels
grader.

Det varmeste året var 1990 som var 0.2°C varmere enn 1938, 1989 og 2000. De
11 varmeste årene i Norge fordeler seg over en lengre periode enn hva den
globale
middeltemperaturen gjør:

1990 (1.7°C over normal 1961-1990), 1934 (1.6°C), 1938,1989, 2000 (1.5°C),
1953 (1.3°C), 1930, 1974 (1.2°C), 1949, 1959, 1992 (1.1°C). 3 av de 11
varmeste årene har vært siden 1990.

Når et nytt hundreår er begynt, er middeltemperaturen for Norge utjevnet ca
1.7°C
høyere enn ved starten av det tjuende århundret. Av de tjueto siste årene
har femten
av dem hatt årstem-peratur over 1961-1990 normalen og syv har hatt under.
Det er
imidlertid helt naturlig at det er større variasjon i årstemperaturene for
Norge enn for
hele kloden, og også at de to årstem-peraturene for enkelte år ikke alltid
går i takt.
Det er imidlertid de globale årstemperaturene som gir hovedtendensene i
temperaturutviklingen.

Årstemperaturene i Sør-Norge og Trøndelag vil de fleste steder bli de nest
høyeste
som er observerte, og enkelte steder vil de bli de høyeste. Både Oslo -
Blindern og
Bergen - Florida vil mest sannsynlig få høyeste årstemperatur, med respektive
7.7°C og 8.8°C, siden observa-sjonene startet i 1816. Bergen var imidlertid
like
varm også i 1934 og 1990. Nord for Trøndelag vil årstemperaturene bli
forholdsvis
lavere, Bodø får sannsynligvis sjette varmeste med 5.6°C, Tromsø niende
varmeste
med 3.2°C, Karasjok femte varmeste med 0.0°C og Vardø fjerde varmeste med
2.7°C. En del årstemperaturer er gitt en tabell helt til slutt.

Lindesnes fyr i Vest-Agder ble varmeste værstasjon med årstemperatur 9.2°C og
Sihcajavri i Finnmark kaldeste med -1.2°C. Kirkenes lufthavn målte høyeste
temperatur i 2000 med 30.2°C den 19. juli, mens Kongsberg målte nest høyeste
med 30.0°C allerede den 14. mai. Laveste temperatur i 2000 ble målt i
Cuovddatmohkki med -37.6°C den 29. januar. Troms/Finnmark har hatt både
høyeste og laveste temperatur i Norge i hvert av de tre siste årene.

Sesongene vinter, vår og spesielt høsten var alle varmere enn normalen for
1961-1990, mens sommeren var litt kaldere. Månedstemperaturene i oktober og
november var uvanlig høye over hele landet og flere stasjoner med lange
observasjonsrekker fikk de høyeste observerte eller tangerte eldre rekorder.

Global nedbør i året 2000

April 2000 var den våteste april i den 235 år lange nedbørserien som finnes
for
England og Wales. Mye nedbør fra september til slutten av november ga stor
flom i
mange områder. Det var den våteste høsten og også våteste tre måneders
perioden
uansett årstid i den 235 år lange serien.

Tidlig i november fikk Hilo på Hawaii 694 millimeter nedbør i løpet av 24
timer. den
tidligere rekorden var på 566 millimeter.

Nedbøren i tropene ble dominert av typiske La Niña forhold gjennom første
halvår
og også helt på slutten av året. Indonesia, den tropiske delen av det
Indiske hav og
vestlige tropiske Stillehav fikk alle mye mer enn normal nedbør i de to
delene av
året, mens resten av tropiske Stillehavet så å si ikke fikk nedbør. Andre
regioner
som var influert av La Niña, inkluderte Australia, nordøstlige Sør-Amerika og
Sørlige Afrika. som fikk også mye mer enn normal nedbør da La Niña var aktiv.
Økt monsunregn dominerte i sørlige Asia, mens ekvatoriale Øst-Afrika og
Gulfkysten av USA fikk lite nedbør.

Nedbøren i Norge i året 2000

Østlandet sør for Mjøsa og på Sørlandet unntatt i de nordvestlige områdene,
fikk
det våteste året siden nedbørmålingene begynte i 1895. Enkelte
observasjonsstasjoner passerte den gamle årsrekorden allerede ved utgangen av
november. I det meste av resten av landet kom det også mer nedbør enn
normalen.
Unntaket er et område i Nordfjord, Møre, Trøndelag og mindre områder i
Nord-Norge som fikk mindre årsnedbør enn normalen. Men det er likevel
områdene på Vestlandet som vanligvis får mest nedbør, som har fått mest
nedbør i
millimeter i år 2000, selv om det her er små avvik fra normal nedbør. Enkelte
stasjoner i Vest-Agder og Rogaland ligger imidlertid meget nært opptil.

Årsnedbøren på Østlandet og Sørlandet ble dominert av den uvanlig kraftige
nedbøren i oktober og november. Det ble satt en rekke nedbørrekorder i de to
månedene og da vesentlig i november hvor enkelte stasjoner fikk over fem
ganger
normal månedsnedbør. Høsten 2000 er den våteste i de to landsdelene siden
DNMI startet med nedbørmålinger. Stasjonen Konsmo – Høyland i Vest-Agder
fikk mest nedbør i november med 711 millimeter og det er ny måneds-rekord på
stasjonen.

Helt nord på Vestlandet og i deler av Møre og Trøndelag ble derimot oktober og
november uvanlig tørr og enkelte steder ble høsten 2000 den tørreste siden
målingene startet.

Største årsnedbør blant værstasjonene har Kvamskogen i Hordaland med 3538
millimeter og minst har Saltdal i Nordland med 342 millimeter. Det tar noe
tid før vi
får årsnedbøren på nedbørstasjonene, men noen få vil komme høyere enn
Kvamskogen. Størst døgnnedbør i år 2000 målte nedbørstasjonen Jordalen –
Nåsen i Voss kommune med 124.3 millimeter den 6. mars.

En del årsnedbører er gitt en tabell helt til slutt.

Hurricanes, tyfoner og flommer

Atlanterhavet fikk mer enn normalt antall hurricanes og tropiske stormer i
året 2000.
Antallet ble 15, normalen er 10. Stillehavet fikk imidlertid bare 22
stykker, normalen
her er 28. Flere av disse stormene førte til store nedbørmengder, flom og
ødeleggelser. Mest merkbare var hurricanene med navnene Keith og Gordon som
gjorde alvorlige skader i Sentral Amerika, og den tropiske stormen Leslie
som ga
meget kraftig nedbør over Florida. I Stillehavet ga tyfonen Saomai
rekordnedbør
over deler av Japan. Tyfonen Prapiroon ga over 30 timer konti-nuerlig kraftig
nedbør på kysten av Korea. To sterke tyfoner gikk inn over Vietnam og ga sterk
nedbør over områder i Sørøst Asia. En kraftig storm ble dannet over
Bengalbukta i
november. Den traff sydlige delen av India, og regn og vind ga store
materielle
ødeleggelser. De kanskje mest ødeleggende stormene i 2000 var Eline, Gloria og
Hudah som traff Madagaskar, Mozambique og andre deler av sørlige Afrika, og
forårsaket stor flom og mange dødsfall. Stormen Steve gjorde stor skade og ga
rekordflom i Australia i februar. I sommer fikk Canada sitt første
tornadodødsfall på
14 år, og helt uvanlig gikk en hurricane inn over land på Newfoundland.

Kraftig nedbør førte til flom også i flere andre deler av verden. Mest
merkbar var
den kraftige flommen i sørlige Sveits og nordlige Italia i oktober, i
Columbia fra juni
til august, og på grunn av monsunen i India, Bangladesh, Cambodia,
Thailand, Laos
og Vietnam. Alle forår-saket dødsfall og store materielle skader. Mer enn 10
millioner mennesker ble berørt bare i India og over 650 omkom der. Flom og
gjørmeskred ga materielle skader og dødsfall i Sentral- og Sør-Amerika i
mai og
juni. Uvanlig kraftig regn ga gjørmeskred som drepte 13 personer i
Guatemala. I
Nicaragua steg elva Rama 4-5 meter den 21. juni og flommet inn over byen Rama
City som har over 10 000 innbyggere. I Australia fikk store områder den
våteste
januar-april i historien, med rekordnedbør og flommer. Kraftig regn i november
førte også til omfattende flommer.

Varmebølger, tørke og brann

Kraftig tørke forekom i store deler av sørøstlige Euopa, Midtøsten og
Sentral-Asia
inn i nordlige Kina. Spesielt ble Bulgaria, Iran, Irak, Afganistan og deler
av Kina
sterkt påvirket. Det var den værste tørken på over 30 år i Iran, avling ble
ødelagt og
buskap omkom. Nord i Mexico og sør og vest i USA kom meget varme og meget
tørre måneder samtidig, og førte til en av de værste skog- og gressbrann
sesongene
i de siste 50 årene. Ved utgangen av august hadde 36% av USA alvorlig til
ekstrem
tørke.

En kraftig hetebølge i mye av sørlige Europa i juni og juli slo mange
hundreår gamle
rekorder. Hetebølgen krevde mange menneskeliv når lufttemperaturen gikk over
43°C flere steder i Tyrkia, Hellas, Romania, Bulgaria og Italia. Hetebølgen
med
tilhørende tørke førte til omkring 1 400 skog- og gressbranner som ødela
mer enn
58 000 mål og 73 boliger. Hellas fikk også store skader. I skogbrannen på øya
Samos brant en femtedel av øya.

I Etiopia og deler av Sudan, Kenya, Somalia, Eritrea og Djibouti var det
mindre
nedbør enn normalt for tredje år på rad, og det førte til stor mangel på
mat. Et titalls
millioner mennesker ble berørt av denne tørken.

Informasjonskilder

Denne oversikten er basert på observasjoner foretatt av DNMI gjennom året 2000
og på WMOs pressemelding (WMO-No657) av 19. desember som er basert på
meldinger fra mange medlemsland, deriblant Norge.

Ved bruk av stoff fra denne meldingen skal det opplyses at det kommer fra
DNMI og WMO.



This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 18 2001 - 10:59:47 MET