Fra dagens KK. Bra!
Trond Andresen
>BLINDERN-NORSK HAR OVERTATT
>
>
>- 80 prosent av landets
>ungdom har lært
>seg å tenke og skrive
>Blindernnorsk.
>Det er en forbløffende
>mangel på de
>kreative, modige
>stemmene i dagens
>Norge, sier Syn og
>Segn-redaktør Nils
>Rune Langeland.
>
>Av Bendik Wold
>
>Det er blitt hele 107 år siden
>Arne Garborg stiftet Syn og
>Segn, men nynorsktidsskriftet
>har fortsatt frisk rødfarge i
>kinnene. Med et abonnenttall
>på rundt 2.600, og fortsatt tilsig
>av nye abonnenter, er Syn
>og Segn et av de få, norske
>allmennkulturelle tidsskriftene
>som kan møte framtida
>med hevet blikk.
>
> - Vi forsøker å være et alternativ
>i den norske offentligheten,
>og vi skal favne videre
>enn det oslosentrerte
>akademiske miljøet, sier redaktør
>Nils Rune Langeland.
>Syn og Segn hadde sin store
>epoke på 1960tallet, da opplaget
>lå på mellom 10 og 20.000,
>og tidsskriftet hadde et stort
>publikum på gymnasene. Fortsatt
>er det nok en del som leser
>Syn og Segn for å bli gode i
>skriftlig nynorsk, men dagens
>abonnenter kan i hovedsak
>deles inn i to grupper: De gamle,
>opplyste målfolkene som
>har fulgt bladet i en årrekke,
>og de «nye» intellektuelle som
>kanskje like gjerne kunne ha
>abonnert på Samtiden.
>
>
>Drepende sjanger
>
> - Vi kommer ikke utenom at
>de gamle folkebevegelsene i
>stor grad har forvitret, i hvert
>fall i bredden. Det finnes ikke
>lenger store grupper med en
>ideologisk og identitetsmessig
>forankring. Grensene er
>flytende i alle retninger, og
>derfor blir vi stadig overrasket
>over hvem som tar opp
>abonnement, og hvem som
>ikke gjør det, sier Syn og
>Segnredaktøren til Klassekampen.
>
>Da Nils Rune Langeland tiltrådte
>i 1998, lanserte han parolen
>«tidsskrift for demonisk
>skriveglede» for Syn og Segn.
>Og fortsatt er det et mål å
>bringe artikler som kan bli
>stående som referansepunkter
>som følge av skribentens mot,
>skriveevne og kreativitet.
> Dessverre har 80 prosent
>av landets ungdom lært seg å
>tenke og skrive Blindernnorsk,
>etter det jeg kaller
>*nykansellistilen*. Sjangeren
>er drepende, og det følger
>gjerne en mengde herskende
>tanker med på kjøpet, uttaler
>Langeland.
>- Dessuten selger den ikke;
>folk vil heller ha det personlige
>essayet ikke det innadvendte,
>kunstneriske essayet,
>men den essayistiske blandingssjangeren
>som er rettpå
>sak og luket for fremmedord,
>gjerne med frisk meta-
>forbruk og en personlig fortellerstemme.
>Problemet er
>at det er en forbløffende
>mangel på de kreative, modige
>stemmene i dagens Norge.
>
>
>I valsetakt
>
>En hoffnarr i totredelstakt:
>Det er Langelands visjon for
>Syn og Segns rolle i den norske
>offentligheten. Han ønsker
>å bygge tidsskriftet på en
>folkelighet som har tradisjoner
>for å sende spott og flir
>mot det Kristianiabornerte,
>både fra høyre og venstre. Valsetakten
>viser til blandingsforholdet
>på innholdssida;
>den ideelle miks består av én
>tung og så to lette og upretensiøse
>saker, synes Langeland.
>
> Selv om Syn og Segn går
>bra, opplever de fleste tidsskrifter
>leserflukt og sviktende
>opplag. Hvorfor?
>
>- Veldig mange av fagtidsskriftene
>blir postkasser for
>merittering; deres fremste
>funksjon blir å få opp kjøtt
>vekta for diverse cver. Skal
>et tidsskrift overleve i dag,
>tror jeg det må være forankret
>i et forlag og i et redaksjonelt
>miljø.
>
> Tror du tidsskriftene lider
>under den kritiske offentlighetens
>abdikasjon?
>
>- Ja. I dag er vi fanget i det
>merkelige paradoks at alle
>skarpe kanter i den norske sosiale
>veven er høvlet ned. Gjennom
>blant annet utdanningsrevolusjonen
>er gode nordmenn
>blitt utsatt for hjernevask
>med den politisk korrekte
>blindernismen som mal. Resultatet
>er et hegemoni rundt
>det nye «urbane», «etternasjonale»,
>«multikulturelle» samfunnet.
>Og det er blitt om å gjøre
>å være så nær hoffet som
>mulig noe som medfører en
>voldsom konformitet.
>
>
>Vanntette skott
>
>Nils Rune Langeland er ikke
>mindre oppgitt over utviklingen
>innenfor det politiske
>feltet. Norske politikere er
>ikke en gang skriveføre i avisenes
>offentlighet, synes
>Langeland.
> Én ting lurer jeg på: Hvor
>henter de sine ideer fra i dag?
>Jeg sier som Ottar Brox: Vi
>har åpenbart mye bedre debatter
>i dag enn på 60tallet,
>men det hjelper lite så lenge
>vi også har fått vanntette
>skott mellom beslutningstakerne
>og all intellektuell
>debatt.
>
> For å bryte ned slike skott
>må det vel mer til et par kritiske
>tidsskrifter?
>
>-Ja, er du gal. Men vi skal
>ikke undervurdere det frie
>ords kraft. Og det faktum at
>politikerne har vinket farvel
>til den kritiske offentlighet,
>kan bli farligere for dem enn
>de selv aner. For selv om det
>ser rolig ut i dag, er det mange
>som føler seg fremmedgjort.
>Det skal ikke mye til før kritikken
>vender tilbake igjen,
>tror Nils Rune Langeland.
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 18 2001 - 10:59:44 MET