Nyheter som nedenstående er av det mest seriøse som kommer i norske medier
om temaet. De fører sikkert bare til at alle toskepannene "tror" at
klimaendringer ikke slår ut her, og det er kanskje også hensikten. Men
teorien om "golfstrømmen"s plutselige svekkelse er stort sett blitt
bestyrket av forskningen til nå (se nedenfor).
http://www.aftenposten.no/nyheter/d37939.htm
Klimaendringer rammer u-land hardest
Vannet stiger, stormene herjer, og klimaforskerne fyller europeiske aviser
med stadig sikrere antagelser om at uværet er menneskeskapt. Men det er ikke
Europa, men det fattige Afrika, Amerika og Asia som rammes verst av
klimaendringene.
AGNAR KAARBØ
Gina Mamanoela bor i Mosambiks hovedstad Maputo. Flommen i det sørlige
Afrika i februar snudde opp ned på livet hennes. En flom som som verdens
ledende klimaforskere ser i sammenheng med opphopningen av drivhusgasser i
atmosfæren.
Når verdens miljøministre benker seg rundt forhandlingsbordene i Haag i
Nederland lørdag for å gjøre ferdig Kyoto-protokollen, er det for å
forhindre at slike naturkatastrofer skal skje igjen.
For Gina spiller det liten rolle om de rikeste landene i verden blir enig om
hvordan de skal redusere sine utslipp av CO2 og de andre klimagassene. Hun
er mer opptatt av at hun ikke får noe hjelp fordi myndighetene prioriterer
de områdene som er fullstendig ødelagt. - Det betyr at vannet her ikke er
rent, og på toppen av alt er folk rammet av kolera og malaria, sa en
fortvilt Gina til miljøorganisasjonen Friends of the Earth i juli, gjengitt
i rapporten "Gathering storm: The human cost of climate change".
Ifølge Verdens helseorganisasjon, WHO, er prislappen på dette i ferd med å
bli svært høy. Bare i 1998 kostet sykdommer etter katastrofer som skyldes
vær mer enn tilsvarende kostnader på hele 80-tallet.
FNs klimapanel regner med at gjennomsnittstemperaturen på jorden vil øke med
mellom 1,5 og 6 grader dette hundreåret. Havnivået vil øke med rundt 50
centimeter. - Det vil true eksistensen til 200 millioner mennesker bare i
Kina, Sørøst-Asia og Afrika, sa professor Robert Watson da klimakonferansen
åpnet i Haag mandag.
Kan forebygge - For oss i Norge bør det egentlig ikke være noe problem at
vannstanden kan komme på nivå med kjelleren i Byporten kjøpesenter ved
Sentralstasjonen i Oslo. Vi har råd til å planlegge for mer nedbør, flere
stormer og temperaturendringer. For den tredje verden er det verre. Mange
land mangler økonomiske ressurser og en samfunnsstruktur som tåler
påkjenningen av klimaendringene, sier direktør Knut Alfsen ved Cicero,
Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo.
Han er en av flere som nå mener oppmerksomheten rundt et mer ustabilt og
kostbart klima ikke ensidig må dreie seg om virkningene i de rike landene.
Oversvømmelsene i Europa de siste ukene er ingenting mot virkningene den
flommen som rammet Gina Mamanoela og drev 100 000 mennesker vekk fra hus og
hjem i det sydlige Afrika.
Kamp om karbonlager Når Kyoto-protokollen fra 1997 nå skal gjøres ferdig i
Haag, ligger konflikten mellom i-land og u-land som den største trusselen
mot en effektiv global innsats på området.
Årsaken er enkel, ifølge Knut Alfsen. - Det er et fordelingsproblem. Verden
har begrenset plass til nye utslipp av antatt skadelige klimagasser. Hvem
skal få bruke dette karbonlageret? De rikeste landene, som allerede har
sluppet ut mest og er hovedansvarlig for klimaproblemene? Eller skal
u-landene få mesteparten fordi de vil ha størst økonomisk vekst i årene som
kommer? spør Alfsen.
Han viser til at u-landene, som under de internasjonale klimaforhandlingene,
er representert ved mektige nasjoner som Kina og India, vil hevde at
i-landene har brukt opp sin kvote. USA er blant dem som står hardest på for
å få disse landene til å påta seg forpliktelser om å begrense sine utslipp.
USA vil også ha fritt spillerom til å redusere egne utslipp ved å kjøpe
utslippskvoter eller investere i rensetiltak i andre land.
I en fersk rapport fra Christian Aid i Storbritannia heter det at
klimagjelden fra de rike til fattige landene er større enn det u-landene
skylder vestlige land i tradisjonell lånegjeld.
Må komme u-landene i møte Miljøvernminister Siri Bjerke er enig i at den
utviklede og rikeste delen av verden må komme u-landene i møte når det
gjelder klimaspørsmål.
Det beste vil, etter hennes mening, være om Norge kunne påta seg en
brobyggerrolle. Selv om Norge ofte blir plassert blant klimaverstingene i
det internasjonale miljøbildet på grunn av stor vekst i CO2-utslippene,
understreker Bjerke at det er i-landene som har ansvar for å vise at de vil
etterleve Kyoto-protokollen.
- Forhandlingene i Haag er utrolig viktige fordi vi må få på plass et
forpliktende regelverk for de ulike mekanismene i avtalen. Regelverket skal
sikre at kvotehandel og felles gjennomføring av utslippsreduksjoner virker
etter hensikten og virkelig blir fulgt opp av i-landene, sier Bjerke.
Hun er ikke i tvil om at en videre dialog med u-landene er avhengig av at
i-landene viser at de er opptatt av utviklingen i den tredje verden. Det må
blant annet skje i form av teknologioverføring og pengestøtte slik at
landene kan ta i bruk energibærere som forurenser langt mindre enn
CO2-kildene kull, olje og gass.
http://www.newscientist.com/ns/19991127/newsstory4.html
Freezing future
There's now alarming evidence that Europe is facing an ice age
THE OCEAN CURRENTS that give Europe its mild climate are changing.
Scientists have found evidence that global warming may cause a big freeze by
switching off a current called the North Atlantic Drift.
Several teams have found signs that the current, which brings warm water to
northwest Europe from the Gulf Stream, is being disrupted by a growing
amount of freshwater entering the Arctic Ocean. This increase is a result of
changes attributed to global warming: melting ice, increased rainfall and
changing wind patterns.
The North Atlantic Drift is part of a global conveyor belt that brings warm
surface water from the Gulf of Mexico to northwest Europe and sends cold
deep water back. The belt is driven by two "pumps", one in the Greenland Sea
and one in the Labrador Sea, where the surface water cools, sinks and then
returns south.
A computer model developed by Stefan Rahmstorf of the Potsdam Institute for
Climate Impact Research in Germany and his colleagues suggests that global
warming could turn off the North Atlantic Drift, causing temperatures in
northwest Europe to drop by 5 °C or more (New Scientist, 8 February 1997, p
26). However, there has been no evidence that this is really happening.
But now Bill Turrell, leader of the Ocean Climate Group at the Scottish
Executive's Marine Laboratory in Aberdeen, has found evidence that fits in
with Rahmstorf's predictions. He analysed more than 17 000 measurements of
seawater salinity between Shetland and the Faroe Islands since 1893.
Turrell found that in each of the past two decades the salinity of the deep
water flowing south has dropped by 0.01 grams of salt per kilogram of
seawater. So its density has probably also decreased by 0.01 kilograms per
cubic metre per decade. "This is the largest change we have seen in the
outflow in the last 100 years," says Turrell. "It is consistent with models
showing the stopping of the pump and the conveyor belt." In the 1950s the
salinity of the outflow was so stable it was used to calibrate equipment.
His findings are echoed by work at the Fisheries Laboratory of the Faroes.
Monitoring there suggests the deep water outflow through the channel
southwest of the islands is getting warmer. In a study yet to be published,
Bogi Hansen of the lab says the level at which water is at 0.5 °C dropped
by 60 metres between 1988 and 1997.
Svein Østerhus of the University of Bergen in Norway has also discovered
that a deep-sea current closer to the Arctic has gone into reverse. In 1982
and 1983, deep water flowed southwards from the Greenland Sea into the
Norwegian Sea at 10 centimetres per second. But in 1992 and 1993, the water
was flowing at 1 centimetre per second in the opposite direction. This
indicates that the Greenland Sea pump "has been dramatically reduced in
power", says Østerhus.
"Any evidence that changes in ocean currents are starting to occur is very
important," says Rahmstorf. "The freshening and warming of the deep water
flowing back into the Atlantic is consistent with global warming but could
also have natural causes.
Sources: Deep-Sea Research (vol 46, p 1), Journal of Climate (vol 12, p 3297)
Rob Edwards
From New Scientist, 27 November 1999
Content-Length: 2
X-Lines: 2
Status: O
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 18 2001 - 10:59:23 MET