stadig nye "samfunn"

From: Karsten Johansen (kvjohans@online.no)
Date: Tue Nov 14 2000 - 22:39:50 MET


Kvasivitenskapen brer seg mer og mer og bekrefter en rekke utsagn fremsatt
allerede på sekstitallet om universitetenes utvikling. "Tenkningen og den
moderne kunst, garantert av makten og som garanterer makten, beveger seg
således innenfor det som Hegel kalte "smigerens språk". Alle bidrar til
hyllesten av makten og den produkter, fullender tingsliggjøringen og
banaliserer den." (Mustapha Khayati i Internationale Situationniste nr. 10,
mars 1966).

I Aftenposten i dag presenteres på framtredende plass den tyske professoren
Ulrick Beck som et nytt geni på samfunns"vitenskapen"s himmel. Han bedriver
en pseudovitenskap som er kjent under betegnelsen "sosiologi". Denne har jo
forlengst formert seg ved knoppskyting til utallige bindestreks"vitenskaper"
og dermed skaffet levebrød til utallige ideologiprodusenter. Beck fallbyr
noe på teorimarkedet han kaller "risikosamfunnet".

Jeg har nylig kjedet meg igjennom noen alenlange marxistiske utredninger om
"kapitalismens utvikling", forsøk på pånytt å måle et kvasinaturfenomen man
kaller dens "lange bølger" i alle triste sosialøkonomiske detaljer basert på
instendige studier av Business Week og andre børstidsskrifters utallige
prosentsatser og stolpediagrammer over "kapitalkvoter", "produktivitet" osv.
Etter lesningen sitter man igjen med det inntrykk at det samme maskineri som
på trettitallet, femtitallet eller hva det nå kan være kan fortsette i et
uendelig teknokratisk utviklingsforløp uavhengig av såvel natur som
mennesker og dermed praktisk nok holde disse triste trotskistiske og andre
debatter om egen ideologis snirkler løpende helt uavhengig av virkeligheten
blant menneskene inntil sola slokner. Man kan ikke anklage disse marxistiske
økonomistene, som har nedbrutt Marx' teori til en konjunkturteori for
politiske sekters overlevelsesarbeid, for å være påvirket av virkelighetens
verden i nevneverdig større grad enn andre middels universitetsøkonomister.
De leker med sitt leketøy og er fornøyd med det. De har funnet sin nisje.
Klimasystemet kan gå til helvete, dyrearter i millionvis forsvinne og halve
klodens mennesker trues med å dø av kugalskap eller bli sinnssyke uten at
det vil influere på deres søvnigt-dogmatiske "økonomi" og gjespende forsøk
på å rekonstruere en århundredgammel politisk situasjon. Man kan ikke tenke
seg mye verre parodi på Marx' kritiske vitenskapelighet om den
samfunnsmessige totalitet og den menneskelige historie enn dette ørkesløse
regnemaskineepigoneri, når vi da selvfølgelig ser bort fra hele det
marxistisk-leninistiske statsdelirium som jo er en saga blott.
("Fremmedgjøringen blir mer tilforlatelig når den er utsmykket med
kritikkens blomster". Jean Garnault i Internationale Situationniste nr. 10,
mars 1966).

Ulrick Beck representerer på en måte en annen side av den samme
tilstivningen, den liberalt-borgerlige universitetsmaskines legitimerende
ideologiproduksjon som mer og mer smelter sammen med hele underholdnings- og
medieindustrien til et fullkommengjort "ministerium for sannhet". I går
snakket de om noe de kaller "informasjonssamfunnet", een form for
flyplassideologi, i dag har professor Beck kommet opp med en nyinnovasjon
kallet "risikosamfunnet", en ny smart måte hvorpå han kan bortforklare hele
den globale kapitalismes helvetesmaskine og dens katastrofale tendens, gjøre
dette til et passe underholdende og ikke-anstøteligt tema i overklassens
salonger. Det er ikke umaken verd å gå nærmere inn på dette
gjennomideologiske tøvet og dets affirmative hensikter, les selv
Aftenposten, http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/d174186.htm og
les så etterpå f.eks. Zygmunt Bauman og Cornelius Castoriadis (om den siste
se: http://aleph.lib.ohio-state.edu/~bcase/castoriadis).

"De ville lage denne dietten om til en lov for massene, for på denne måten å
vekke de behovene til live, som kun de selv ville være i stand til å
tilfredsstille". (Nietsche: Den glade vitenskapen).

"Intelligentsiaen er maktens speilsal" (Raoul Vaneigem, Internationale
Situationniste nr. 7, 1962).

Karsten Johansen



This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 18 2001 - 10:59:22 MET