I mer enn to måneder satt Klassekampen på nyheten om at de miljøene som
har arbeidet mest med samepolitiske spørsmål i RV nå vurderer at det kan
være riktig å stille partilister ved sametingsvalget - for første gang.
Jeg trur det vil være av interesse for mange av Klassekampens lesere å
bli kjent med disse vurderingene - som bl.a. kom til uttrykk på og i
tilknytning til Nord-Norgekonferansen i oktober. Det er derfor dessto
mer beklagelig at når Klassekampen først skriver om spørsmålet gjennom
et intervju med meg den 2. januar, så skjer det på en måte som sprer
stor forvirring om RVs syn på samiske rettigheter - ikke bare overfor
Klassekampens lesere, men også ved at oppslaget er fulgt opp i Finnmark
Dagblad. Jeg skal ta på meg en stor del av skylda for dette - i og med
at jeg (naivt og amatørmessig) ikke ba om å få intervjuet til
gjennomlesing.
La meg derfor få slå fast følgende:
1. I det intervjuet som er kommet på trykk, gis det inntrykk at det
allerede er fatta vedtak om RV-lister ved Sametingsvalget - og om RVs
syn på grunnforvaltning i Finnmark. Dette har ikke dekning i
virkeligheten - og står i direkte motstrid til hva jeg uttalte til
journalisten. RV-lederen har ikke tenkt å sette gjeldende program og
politikk til side på "SV-vis". Derimot har først "Den daglige ledelsen"
og seinere Arbeidsutvalget i RV (henholdsvis 29. oktober og 6. januar)
fatta vedtak om at vi ser positivt på de signalene som har kommet fra
dem i partiet "som har arbeidet mest med samepolitiske spørsmål om at
det er aktuelt å stille egne RV-lister ved sametingsvalget - og "ser
fram til en avklaring av spørsmålet". Her heter det også at "Den
faktiske beslutningen om listestilling og program bør tas av dem det
gjelder - f.eks. ved at det innkalles til en konferanse for
RV-medlemmer som står i samemanntallet......Formelt bør beslutningene
"konfirmeres" av landsmøtet eller landsstyret."
2. Jeg står på det lederen av Finnmark RV, Randi Sjølie, siterer fra
RV-programmet om samiske rettigheter. Jeg sa da også under det nevnte
intervjuet at samene har rett til land og vann i samsvar med
ILO-konvensjonen om urfolk, og er tilhenger av samisk veto mot inngrep.
Jeg har oppfatta at hovedskillet i debatten om "retten til land og vann"
nettopp dreier seg om samene skal ha avgjørende innflytelse på bruken.
Så langt jeg veit står RV ssamla om dette hovedprinsippet - f.eks i
motsetning til SV. Etter min mening er derfor overskriften "RV vil ikke
ha samestyrt Finnmark", egna til å misforstås - spesielt sett i
sammenheng med journalistens vurdering av at RV har gjennomført en
samepolitsk "rundsnu".
3. Samerettsutvalget vil såvidt jeg forstår være delt i synet på "samisk
grunnforvaltning" - kontra "finnmarksk grunnforvaltning" - med delt
forvaltningsrett mellom Sametinget og Fylkestinget. Etter min mening er
det, til forbauselse for noen, ikke gitt at RV, heller ikke ut fra det
nåværende programmet, bør gå inn for samisk grunnforvaltning i hele
Finnmark. Mens samene har vært nesten enerådende i å utnytte
naturressursene i Indre Finnmark til etter krigen, så har nordmenn og
kvener dype historiske røtter i andre områder - og her er skillene i
kultur og levemåte i stor grad blitt utviska. (Der jeg sa "sjøsamer"
skreiv Klassekampen "sør-samer"). På den annen side kan det etter min
mening heller ikke være RVs politikk å begrense samisk rett til "land og
vann" til Finnmark, eller til en liten del av Finnmark. Det vil f.eks.
være uakseptabelt om samiske rettigheter begrenses til de kommunene hvor
samene fortsatt er i flertall.
JØRN MAGDAHL