> "Jo, men det er ofte vanskeleg å skaffa bilete frå Storstreik i Bodø,
> og vi er nøydd til å tenkja Avis, ikkje berre Politisk Prioritering.
> Difor er det ikkje berre berre å krevja toppoppslag for Folk Flest. Vi
> MÅ ha bilete i avisa, slik er det", er eit svar ein kan venta frå
> leiinga i redaksjonen. Eg oppfattar slke argument som heilt legitime
> og ofte riktige ("bilete frå Bodø" er berre eit illustrerande døme på
> eit større problem). Slike Avis-omsyn legg heilt klårt band på kva ein
> kan gjera, og vil ofte dra avisa i konvensjonell retning.
>
> Men då blir spørsmålet: Er det slik at KK aktivt freistar å
> organisera slik at ein kan motverka slike problem? Freistar ein
> byggja opp nettverk av fotografar kring i landet som kan ta bilete
> gratis, og infrastuktur som gjer at bileta kjem fram? Gjer ein slikt
> når det gjeld skribentar, også på nyhende-sida? Viss Ja, i kor stor
> grad gjer ein dette? Er heile redaksjoen innstilt på at KK er ei avis
> som jobbar litt uvanleg og satsar på friviljuge folk som bidreg
> "utanfrå", eller er haldninga at "dette er en profesjonell avis, ingen
> lekegrind for enøyde aktivister"? Er det lett å bidra utanfrå i dag?
> Avisa si virkemåte i høve ti desse spørsmåla kan bli ganske
> avgjerande, for det handlar om korvidt Rørsla&Co. skal kunna framstå
> som ein partner for organisasjonen og vise versa.
>
> Nokre av spørsmåla ovanfor kan verka retoriske, som om eg freistar
> seia at NEI, det er ikkje slik at KK gjer ein skit med slike ting i
> dag. Slik er det ikkje. Det har vorte gjort ting, til dømes med ein
> ungdommeleg "redaksjon" som skreiv/skriv frå Bergen. Men eg trur det
> er (og ikkje minst blir) langt meir å henta på å utvikla slike
> arbeidsmåtar. Men då må dei satsast på!
Helt enig! Og da må flere ting skje:
1) Diskusjon i styre og redaksjon, og blant KKs eiere og venner om
strategi for avisa. Her synes jeg både Magnus og Einar streker opp de
to hovedalternativene greitt, (Einar sier det slik: "mellom to typer
redaksjonelle profiler: 'Postmodernistisk' kulturavis opp mot
'Brei-sosialistisk' dagsavis". Nå er vi kanskje litt uenige om hva
'brei' betyr, Einar, men la gå i denne sammenheng ... :-) ).
Så jeg sier ikke mer om dette, annet enn at en avklaring her er
nødvendig før man kan begynne å gjøre noe med de neste punktene. Hvis man
velger det første alternativet, kan man glemme de neste punktene (og
etter min mening må man gi opp dagsavisa etter en stund). Hvis man
velger det siste alternativet, er neste trinn:
2) Diskusjon i styre og redaksjon, og blant KKs eiere og venner: Vil
man utnytte det store potensialet av gratis/bilige
skribenter og andre journalistiske bidragsytere (som INGEN andre aviser
er i nærheten av å ha), eller skal man satse på "profesjonell
jomfruelighet", dvs. sette sin ære i å la alt redaksjonelt stoff komme
fra ansatte journalister og/eller innleide frilansere på vanlige vilkår?
Hvis man velger det siste alternativet kan man glemme de neste
punktene (og etter min mening må man gi opp dagsavisa etter en stund).
(Jeg mener det ligger en ganske stor hund begravet her: Det er nok noen
medarbeidere i KK i 1997 som trekker på smilebåndet over slike naive
forslag om "amatørenes inntogsmarsj" og "avlegs 70-talls-tenkning":
"Arbeiderkorrespondentene" - husker du det hjelpeløse opplegget -- smil
og hoderysten). Her trengs det en diskusjon!
Hvis man velger det første alternativet, er neste trinn:
3) Diskusjon i styre og redaksjon, og blant KKs eiere og venner:
- hvordan utnytte moderne data- og kommunikasjonsteknologi (Internett)
til det ytterste for å lette innsending av stoff og bilder fra
frivillige korrespondenter/bidragsytere i Norge og resten av verden, og
å kommunisere løpende med dem? Her er mulighetene STORE, og det
_relative_ konkurransefortrinnet for fattige aviser bare øker. KK er
først nå i ferd med å skjønne dette. Avisa ligger 2 år etter der de kunne
ha vært hvis de hadde skjønt dette tidlig, men det er ikke for seint ennå.
- hvordan organisere KKs redaksjon for å kunne ta seg av nettverket av
korrespondenter*, slik at de føler at det de gjør blir satt pris på, og
slik at de faktisk blir hørt når de har fornuftige forslag eller nyttig
kritikk. Hvordan gi dem en viss opplæring i avisarbeid? Hvordan skape
begeistring og fellesskapsfølelse blant korrespondentene? En forutsetning
for at dette skal gå, er at avisa faktisk har en medarbeider som legger et
årsverk ned i systematisk kontakt med dette nettverket. Det vil si at hen er
organisator av eksterne korrespondenter, og dermed skriver lite stoff sjøl!
4) Hvis man greier å bli enige om et opplegg for de to underpunktene
under trinn 3), må man så organisere en stor kampanje blant lesere og
venner av avisa for å skape begeistring og innsatsvilje rundt
opplegget, og dermed rekruttere mange titalls (20, 40?) folk til å
jobbe gratis/billig for avisa, ikke minst blant en ny radikal
ungdomsgenerasjon, og blant gamle rever med lang erfaring og store
kunnskaper.
Min mening er at dette er et helt nødvendig program for at KK skal overleve som
dagsavis. Det vil ogå minske presset på avisas faste stab slik at desken roter
mindre (jfr. ulykka med tegneserien ERNIE, rot med kronikker etc.), og slik at
de dyktige journalistene i KK kan lage enda bedre artikler fordi de får mer tid
på seg. I det hele tatt kan KK komme inn i en god sirkel med et slikt program
som skissert ovenfor: Flere abonnenter, mer penger, bedre avis, enda flere
lesere, etc.
Trond Andresen
* "korrespondent" er egentlig et for snevert uttrykk her: Det omfatter alle
personer som er glad i avisa, og som har en eller annen verdifull
kompetanse å bidra med. Ved siden av skrivende folk, har vi fotografer,
folk som kan oversette utenlandske artikler, folk som er gode til å
programmere (f.eks. Web-sider som KK kan ha glede av), etc etc.
Det de har til felles er at de som en hovedregel bør være knyttet til
internett, og at det meste foregår over nettet, fra/til redaksjonen!