Mitt inlegg på KK-forum hvor jeg kritiserte Chomskys innlegg var aldri ment
som noen fullstendig gjendrivelse av Chomskys posisjon. Istedet var det
ment som en kommentar på Chomskys artikkel. Jeg anser ikke Chomskys
posisjon i DENNE ARTIKKELEN som særlig holdbar og derfor ikke verdt å
gjendrive.
Rasjonalitet er en forutsetning for en rasjonell diskusjon hvor deltakerne
i felleskap forsøker å løse problemer.
Det er åpenbart at Karsten V. Johansen verken er istand til å forholde seg
rasjonelt til et ordskifte eller er i besittelse av noen rasjonalitet. Hans
"kritikk" av meg er en mengde løsrivede adjektiver som på ingen måte
forholder seg til mitt inlegg eller mine intensjoner i inlegget. Enda
mindre er Johansen klar over hva jeg faktisk mener om den såkalte
postmodernismen. I mitt inlegg kritiserte jeg formen på Chomskys inlegg og
spesielt hans kritikk av Foucault. De som mener at Chomskys kritikk av
Foucault treffer mål må snarest se seg etter et psykiatrisk sykehus som
praktiserer lobotomi.
Jeg er ikke noe mindre kritisk til det som går for å være postmodernisme
enn hva Chomsky er. Snarere tvert imot. Men skal man kritisere
strukturalismen, poststrukturalismen og annen teori så må man gjøre det på
en skikkelig måte.
Dette er noe jeg har sett veldig lite av på denne post-listen, og spesielt
da hos de sterkeste kritikerne. Et unntak er her en e-post som jeg har
motatt fra Trond Andresen hvor han kritiserer postmodernismen. Dette er
heller ingen teoretisk kritikk av postmodernismen, men er mer en
politisk/moralsk kritikk av denne intellektuelle retningen. Andresen
forsøker ikke å forkle sin kritikk i teoretiske klær, derfor er den også
mer intellektuell redelig enn hva Chomskys kritikk er. Røde Fane redaktør
Næss skriver i sin e-post av i dag at de har tenkt å trykke et essay av
Ellen Wood (kanadisk sosialist) i Røde Fane nr. 1 1997. Dett er et meget
bra essay, det samme kan sies om Peter Dews The Logics of Disintegration
(Verso, 1987) og Alex Callinicos Against Postmodernism (Polity 1990). Dette
er noe helt annet enn Chomskys svada.
>Deretter kommer en "kritikk" av (snarere et raserianfall over)
>Chomskys kritikk av Foucault og ... ikke noe mer. Taushet om de beske
>karakteristikker av det pseudointellektuelle påfuglemiljø i Paris og
>omegn og deres måte å bedrive "teori" på. Taushet om Chomskys
>tidsdiagnostikk med hard kritikk av alle "intellektuelle" karrieremakere
>og deres "scene", som det heter med et presist tysk uttrykk. Klart at
>Chomskys kritikk ikke er veldig dybdeborende, men han begrunner rimelig
>klart, hvorfor dette ikke er nødvendig: livet er for kort til å bruke tid
>på Derrida & Co. At et slikt synspunkt ikke skule fortjene offentlighet i
>KK, viser at Myhre bare fysisk, men ikke mentalt har forlatt det han
>kaller "hønsefarmen IS". Han ønsker åpenbart at KK skal være forbeholdt
>postmoderne sekterikere og deres moderne senmiddelalder-skolastikk.
Johansen beviser her på den mest glimrende måte sine manglende
lese-kunnskaper og sin manglende rasjonelle evne. Han orker ikke å sette
seg inn i hva jeg har skrevet men pøser på med ulike påstander. Hva vil det
si å fysisk ha forlatt IS men ikke psykisk? Dette må Johansen svae på.
Hønsefarmen til Johansen, hvor han er sjefshane er radikalt værre enn den
hønsfarmen som jeg en gang var medlem i - IS.
>At keiserens frivillige slaver blir opphissede, når noen roper at
>keiseren ikke har noe på er lite overraskende. Men vil KKs redaksjon
>fortsatt følge Myhres sensurkrav overfor kritikk av Derrida-epigonenes
>postmoderne post-salongstalinisme? Det er i så fall et tydelig politisk
>signal.
Johansens måte å diskutere på har bare et sidestykke i sosialismens
historie - Josef Stalin. Like lite som Johansens venn Stalin er Johansen i
stand til å forholde seg rasjonelt og fornuftg til verden. Istedet kan han
som den intellektuelle taperen han er rope og kauke ukvemsord mot alle som
er uenig enn ham selv. Johanse bruker følgende ord: "Derrida-epigonenes
postmoderne post-salongstalinisme". Vel vel. Etter det jeg vet så har
verken Derrida eller noen av hans viktigste støttespillere vært verken
stalinister eller post-stalinister. Verre er det med Johansen som er en
objektiv stalinist om ikke en subjektiv. Dessuten jeg har aldri vært særlig
glad eller interesert i Derrida eller dekonstruksjonismen forøvrig. Jeg
jobber nå for tiden med en kritikk av Derridas bok om Marx. Jeg venter
selvfølgelig ikke at Johansen skal forstå den.... Det er jo overraskende at
han kan stave sitt eget navn.
For min del så er diskusjonen med Johansen over, man kan ikke diskutere med
en som ikke er i stand til å opprettholde iallefall et minimum av
rasjonalitet.
Hadde Johansen lest Marx så ville han sett at mange av de samme
metodologiske kjennetegnene finner man hos Foucault. Men nå tror jeg at
Johansen aldri har lest et ord Marx og enda mindre forstått noe. Men kalle
seg marxist det kan han.
>Vh. Karsten V. Johansen
>
>"Når man slår i en flokk hunder, hyler den som blir truffet". Gammelt
>ordtak.
Ronny Selbæk Myhre