Det er utmerket at media har vært såpass pågående og kritiske de siste ukene at
de har greidd å vippe ut både Rød-Larsen og Faremo. Det som nå kommer må ikke
tolkes som en kritikk av akkurat dette.
Men det er likevel en bismak her: Det demonstrerer for all verden den
fattigdommen som ligger i den såkalte politiske journalistikken i et
kapitalistisk land i den moderne markedsliberalistiske verden. Hvis man ser
prinsipielt på det, burde politisk journalistikk - enten det er i radio/TV
eller i aviser - dreie seg om å tilføre publikum presentasjoner og analyser av
de veivalg og alternativer som måtte foreligge for å løse samfunnets problemer
og utvikle det videre. Men det kan man ikke, siden det er opplest og vedtatt at
i dag gjelder "TINA" = "There Is No Alternative", dvs. man har ingen
handlefrihet, man må bare tilpasse seg "markedets" diktat på alle områder.
Dermed gjenstår det svært lite for de "politiske" journalistene; de må
nøye seg med "det parlamentariske spillet", enkelte skandaler (Rød
Larsen, POT) + føleriet og de nære samtalene med "ofrene" etter at de
har gått av ("ofrene" er de samme folka som to dager før var skurkene.
Et eksempel er Anne Grosvolds "jenteprat" med Anne Holt og Grete Faremo
på NRK1 tirsdag 17/12).
Med dette begrensede rommet for hva de "politiske" journalistene "kan" ta
opp, er det forståelig at de søker å presse sitronen maksimalt gjennom
de forskjellige fasene en sak gjennomgår, til og med i en slik grad at
de blir inkonsekvente.
En bekymringsfull bivirkning av dette er - ved siden av at
offentligheten ikke gis anledning til å drøfte de grunnleggende og ulø-
ste problemene i samfunnet - at folk går lei av "politikk". Sjøl om de
innser at medias rolle med å avsløre maktmisbruk og overtramp er
viktig, så føler folk (tror jeg) at noe "mangler", dvs. - er "offentlig
samtale" utelukkende noe som BARE skal dreie seg om krise og
korrupsjon?
Burde vi ikke også ha offentlig samtale om forskjellige alternativer for å
skape et bedre samfunn, og å løse virkelige problemer? Er ikke DET hva
"politikk" egentlig skulle dreie seg om? Er det rart publikum blir lei av det
evindelige gnålet fra "stortingsstudio" om hvem i hvilket parti som sa hva og
når, og om dette betyr at sentrum har nærmet seg AP/nærmet seg Høyre/er på
statsråd-jakt/er ikke på statsråd-jakt/bryter med parlamentarisk skikk og bruk/
etc. etc., og bla-bla-bla...
Denne gryende motviljen i opinionen blir sjølsagt brukt for det den
er verdt av Jagland og co.: "Når skal vi bli ferdige med dette maset, slik at
regjeringen kan få tid til å begynne å løse de virkelige problemene...". Sjøl
om dette er en beleilig politisk avledningsmanøver fra Jaglands side, så tar
han utgangspunkt i en helt reell frustrasjon i deler av befolkninga, en
frustrasjon som faktisk er RIMELIG.
Men det triste er at resultatet etterhvert kan bli at i TILLEGG til
at den "politiske" journalistikken allerede i utgangspunktet har frasagt seg
mulighetene til å drøfte de store spørsmåla rundt økonomi, miljø, framtida etc.
(p.g.a. "TINA"), så vil man etterhvert oppdage at det blir vanskeligere OGSÅ å
få respons på avsløringsjournalistikk mot forskjellige former for maktmisbruk
og korrupsjon.
Og da er vi VIRKELIG kommet til endeholdeplassen, for da gjenstår bare drapene,
kjendis-sladderet, og Dagbladets omsorg for dine tenner/bilen din/matvanene
dine.