For å begripe alvoret i etteretningstjenestens forsøk på å sverte
(eller målbinde?) Berge Furre ved å finne "noe på ham" i
STASI-arkivene bør følgende trekkes inn: Olof Palme fant i begynnelsen
av sin siste statsministerperiode ut, at det svenske
etterretningsvesen hadde en "mappe" på ham. Han krevde å få innsyn i
dette, men ble nektet dette av den daværende etterretningssjefen som
var - Hans Holmer! Dvs. den selvsamme mannen som senere sto i spissen
for "etterforskningen" eller rettere: den forfuskede etterforskningen
av MORDET på samme Palme. I Holmers livvakt i etterforskningsperioden
inngikk fø. en våpenhandler og nynazist, hvis navn senest har vært
fremme i forbindelse med "Sydafrikasporet". Mannen ble tatt for forsøk
på innsmugling av ulovlig avlyttingsutstyr til Sverige - utstyret
skulle vært brukt av Ebbe Carlsson (som hemmelig agent for den
daværende sosialdemokratiske justisminister Anna Greta Leijon) som
tidligere (1976) arbeidet sammen med Holmer i overvåking av
venstresidefolk på sykehuset i Gøteborg.
Torbjørn Jagland uttaler nå, at han har full tillit til Berge Furre
(det skulle fø. bare mangle!) Når vi nå ser, hvordan
overvåkingspolitiet i Norge agerer på tvers av de høyeste demokratiske
instanser i Norge og - med Quigstad som talerør for åpen mikrofon og
med en arrogant maktbrynde som vi må til DDR for å finne maken til -
tilkjennegir sin forakt for disse instanser, må vi med referanse til
begivenhetene i vårt naboland spørre - før det er for sent: hvordan
agerer overvåkingspolitiet mot en statsminister som har full tillit
til en mann som overvåkingspolitiet anser som så farlig, at de
etterforsker han på tross av Stortingets og statsministerens uttalte
tillit og seks år etter at den stat han skulle ha vært agent for er
oppløst? Er i virkeligheten ikke Quigstad en slags "skyggenes
statsminister"? Hvem avgjør i et "demokrati" hvem som uten kontroll
skal avgjøre om landets øverste valgte ledere skal overvåkes?
STOREBROR i Sverige likte ikke Palme, som jo ikke kan påstås å ha vært
noen revolusjonær for andre enn de høyreekstreme. Men nynazistene i
det svenske politiet fikk ikke bare være i fred, de fikk betrodde
stillinger som livvakt mm. for etterforskingslederen i landets største
mordsak i dette århundre. STOREBROR i Norge og hans trofaste talerør
VG liker ikke Furre, SV (og sikkert heller ikke oss her på KK-forum
selvom vi ved gud ikke utgjør noen større trussel - vi kan ikke engang
endre linjen på kultursidene i vår egen avis!) Nynazismen på
Nordstrand derimot gir dem ingen grunn til bekymring ("guttestreker").
De har mere tillit til en Kyvik enn til oss. I VG opptrer offiserer
fra norsk militær med stort oppslåtte innlegg med støtte til Eystein
Eggen, som i følge bl.a. Per Egil Hegge i Aftenposten er fascistoid
(tilsvarende typer var sterkt fremtredende i angrepene på Palme i
tiden opp til mordet). Men bare det at vi er der tirrer overvåkingen
uendelig mye mer...tankevekkende.
Hvorfor har aldri noen skrevet noe om den totalitære lengsel i "vårt
eget" statsapparat? Etter 79 års kamp ved østfronten kunne det kanskje
trenges?
Det klassiske eksempel (av mange) på statsmaktens støtte til fascismen
er den italienske krigsminister Bonomis oppfordring av 20. oktober
1920 til de demobiliserte offiserer fra 1. verdenskrig om å tre inn i
de fascistiske korps og delta aktivt der. Til gjengjeld lover han dem,
at staten vil sikre dem 4/5 av deres tidligere lønninger. Bonomi var
"reformistisk sosialist". Hans liberal-sosialdemokratiske regjering ga
dermed fascismen en avgjørende støtte (C. Juhl: Italiens historie,
Frederiksberg 1979) og forberedet overgangen til fascismens åpne
overtakelse av regjeringsledelsen. Dermed ble følgende oppnådd:
fagbevegelsen ble knust og arbeidslønningene sank kraftig.
Den norske stat i staten er ikke noe nytt. Faremo har sine
fortilfeller. Det finnes et beredskap i kulissene bak demokratiets
fasade. I disse årene hvor de skandinaviske land dras som satelitter
mot en unionsstat dominert av tysk kapital og snart med et
unionspoliti dominert av tysk tradisjon mens den folkelige skepsis og
motstand er voksende svekkes demokratiet igjen og statens
overvåkingsapparat styrkes trass i all snakk om avspenning og riving
av murer "i vår tid".
Jens Stoltenberg uttaler til Aftenposten, at når en visedirektør i
Statoil får 23 mio. i årslønn, er det fordi han er "så mye verdt".
Dvs. ca. 100 ganger mer enn en vanlig norsk arbeidstaker. Hva slags
menneskeoppfatning er det?
"Den som ikke vil tale om kapitalismen, bør også tie om fascismen"
(Horkheimer).
Karsten V. Johansen