Frilansjournalisten C.K. Hammerstrøm (CKH) har fått en del
kritikk for sitt innlegg om debattmøtet om Klassekampens
kulturpolitikk på Grønland i Oslo. I Klassekampen 3.
desember gjør hun en delvis sjølkritikk for det hun
innrømmer var vulgært i innlegget og sier at hun kanskje
burde holdt seg fra det. Det er bra. Hvis det var
kommunikasjon hun ville oppnå og ikke latterliggjøring,
hadde det sikkert vært lurt å stryke en del formuleringer
etter at adrenalinkikket hadde gitt seg. Hun skriver jo
også sjøl at hun gjerne vil unngå det hun mener var typisk
for søttiåra, nemlig "der to motparter hamret løs på
hverandre". Siden jeg var en av dem hun hamret løs på, vil
jeg si meg fornøyd med at hun nå kommer med en delvis
beklagelse. Hun prøver riktignok å opprettholde et visst
forsvar for sine sleivspark, men det gir meg en mulighet
for å gi min vurdering av et par saker som kanskje kan ha
offentlig interesse.
CKH mener at jeg var vulgær fordi jeg "diskvalifiserer en
forfatter til å uttale seg om folk og elite fordi
forfatteren har adelig blod i årene". For flertallet av
Klassekampens lesere er denne polemikken ubegripelig. CHK
henviser her til et lite innlegg jeg hadde på KK-forum på
internett. For at leserne skal kunne ta stilling til denne
uenigheten mellom CKH og meg, må jeg forklare hva det
gjelder. CKH hadde et intervju med den ungarske forfatteren
Peter Eszterhazy der hun på slutten ba ham uttale seg om
debatten i KK om folkelig kultur. Han svarer da at han
"fryser på ryggen" når han hører begrepet folkelig kultur.
Jeg tillot meg å harselere over at en person med bakgrunn i
en av Ungarns fremste adelsslekter blir brukt som en slags
linjedommer i vår hjemlige diskusjon. Jeg foreslår at man
gjør dette til en serie der også folk i Rotschild-,
Romanov- og Rockefellerfamiliene får si sitt om folkelig
kultur. CKH synes kanskje ikke dette var så morsomt, og det
er greit nok.
Men spøk til side: Jeg kan ikke med min beste vilje se at
Peter Eszterhazy kunne forventes å ha noe som helst å bidra
med i en norsk debatt der han ikke kjenner debattantenes
posisjoner og der han er totalt uvitende om norsk kultur og
tradisjoner. Det viser da også svaret hans, som jeg
opplever som et gufs fra adelens glanstid i sin
aristokratiske frysing på ryggen over begrep som folkelig
kultur. Jeg opplever ikke dette som et kulturpolitisk
standpunkt, men som en klasserefleks, og i den sammenhengen
synes jeg ikke det var uvesentlig å peke på at mannen
kommer fra Ungarns viktigste adelsfamilie. Dette ser jeg
igjen i sammenheng med den gamle adelens forsøk på
restaurasjon i det tidligere Øst-Europa. I Tsjekkia har
Karl Schwartzenberg, som er en av verdens største
jordeiere, sørget for å skaffe seg kontroll over flere av
familiens gamle slott og eiendommer. Noe liknende skjer i
større og mindre skala i hele Øst-Europa. De gamle
fyrstehusene stikker foten fram og de er arrogante og
nedlatende overfor arbeidsfolk og deres rettigheter. Jeg
kjenner ikke til hvilken posisjon Peter Eszterhazy har tatt
til denne prosessen, men han må kjenne til den og han må
være klar over at hans utsagn er av en type som det gamle
aristokratiet meget vel kunne ha kommet med. CKH kom som
journalist for avisa Klassekampen da hun møtte Eszterhazy.
Jeg føler meg overbevist om at han ville ha reagert like
negativt på ordet klassekamp som han gjorde på ordet
folkelig. Og da sier jeg: hva så? Hva beviser det at
Eszterhazy er negativ til folkelig kultur? Hva har det
tilført diskusjonen om Klassekampens kulturelle profil?
Så til påstandene om solkongetendenser. Det er nesten
pinlig å måtte forsvare at jeg har bedt om å bli rykket opp
på talerlista i et offentlig møte, men når en journalist i
Klassekampen får spalteplass to ganger til å fordømme det i
så skarpe ordelag, må leserne bære over med meg når jeg
opptar plass med et svar. Faktum er at redaksjonen i
Klassekampen forut for møtet hadde behandlet meg ytterst
uprofesjonelt og kritikkverdig ved at den hadde brakt et
par helsiders oppslag med til dels ganske skarpe angrep på
meg, uten å gi meg sjansen til å komme med en kommentar.
Dette er i strid med god presseskikk og under den
standarden de fleste andre aviser i Norge praktiserer. På
møtet brukte to av innlederne anledningen til å kritisere
meg og til dels forvrenge mine standpunkter. Jeg gikk så
til KK-redaktør Paul Bjerke, som også var møteleder, og ba
om ordet. Jeg tegna meg som nummer to. Da talerlista ble
lest opp var jeg satt ned til åttendeplass. Med bakgrunn i
forhistoria og i de direkte angrepene fra talerstolen,
syntes jeg at det ble en vel grov manipulering fra Bjerkes
side, så jeg ba om å bli flytta opp. Bjerke var nølende til
å godta dette, men en annen møtedeltaker sa seg villig til
å bytte plass med meg på lista. Sånn er de faktiske
forhold. Journalist CKH i Klassekampen mener at dette er en
oppførsel fra min side som kvalifiserer til
karakteristikker som "grotesk" og "solkongeaktig". Jeg
overlater til leserne å vurdere om det er en riktig
karakteristikk.
Vennlig hilsen Pål Steigan