Gunnar Mjaaland fra Ålesund forteller KK-Forum 1. april
at han fortsatt er "revolusjonær maoist". Han tilstår deretter
at han har forsøkt seg som kapitalistisk spekulant og at han
har tapt kr. 180.000. Han håper på kameratenes sympati og for-
teller dem at han ville ha tjent store penger - om ikke
skurken Edvard Vogt hadde svindlet ham.
Vogt hadde kjøpt inn tre travhester i 1986 og hadde deretter
dannet et andelslag og solgt andeler til Mjaaland og andre.
Vogt ga dem alle relevante opplysninger om hestenes
egenskaper og Mjaaland og de andre kjøpte andelene til en
pris som de godtok som rimelig. De avslo faktisk senere et
tilbud om å bli kjøpt ut til samme pris. Mjaaland fikk jobben
som forretnings-fører for hestene. Han oppdaget da muligheten
for å maximere sin gevinst ved å eliminere den tredjedel i
andelslaget, som Vogt hadde forbeholdt seg selv. Mjaaland
hadde godtatt pris og betingelser i andelsavtalen. Nå var han
blitt en så smart kapitalist at han brukte sin fullmakt i
Travselskapet til å overføre hestene til en ny "stall" hvor
bare Mjaaland og hans venner sto som eiere.
Da Vogt gikk til Namsretten og fikk denne til å beslutte en
midlertidig forføyning mot overføringen, kom avgjørelsen for
sent. Overføringen var skjedd i hemmelighet dagen før.
For å sette Vogt ut av spillet innleverte nå Mjaaland en
taktisk anmeldelse mot Vogt for svindel. Vogt har til dato
ikke sett anmeldelsen og ingen har kunnet forklare hvori
svindelen skulle bestå. Vogt oversendte alle dokumenter til
politiet.
Vogt har hele tiden sagt seg villig til å avlegge forklaring
for en habil polititjenestemann. Dette ble aldri nødvendig da
det helt klart fremgikk av dokumentene og av avhørene av
Mjaaland og hans venner, at det ikke forelå noe straffbart
forhold.
Mjaaland kunne imidlertid nå utnytte det forhold at kretser i
politiet og deres venner i Bergens Tidende hatet Vogt etter
politivoldsavsløringene. Gjennom syv år har Mjaaland
samarbeidet intenst med disse tvilsomme blå krefter.
Tross underlige politimetoder kunne selv ikke disse "venner"
hjelpe Mjaaland med å få meg siktet for noen forbrytelse.
Det var simpelthen ikke noe grunnlag for svindel-
beskyldningene. Den eneste støtte de mørkeblå politifolk
kunne gi ham var en evig trenering av saken gjennom seks år.
Hver gang saken ble sendt over til en ny instans kunne så
Mjaalands samarbeidspartnere i Bergens Tidende bringe nye
fete oppslag om etterforskingen av Vogt for svindel.
Tilslutt måtte en fornuftig statsadvokat henlegge saken.
I mellomtiden hadde Mjaaland tross sin egen amatørmessige og
dårlige drift av hestene, kunnet inkasser omkring en million
kroner i form av høye premiebeløp og av salgssummene for
hestene. En person som visste forskjell på hode og hale på en
hest ville ha oppnådd meget mer.
Ingen regnskaper har vært fremlagt, så ingen vet om pengene er
gått med til Mjaalands unødvendige utgifter eller om
noe er fordelt mellom hans venner blant andelshaverne.
Er man kapitalist, så er man kapitalist.
Ingen redaksjon i landet gir lenger spalteplass til Mjaalands
usammenhengende utgydelser om Vogt. Nå har han oppdaget et
smutt-hull i Klassekampens Forum. I et innlegg 4. april jubler
han over at det i dette forum "er lov å overskride grensene
for injurielov-givningen". Han ville ha kunnet fortsette med
det i mange år fremover, om jeg ikke tilfeldigvis i
mellomtiden har lært meg å surfe på internett. Derved
oppdaget jeg også dette injurienes sikre tilfluktsted, hvor
Mjaaland i syv måneder uhindret har kunnet spre sin edder og
galde til tusener av Forumlesere.
Et motinnlegg av Knut Gjerding-Smith var det eneste lyspunkt
her.
En del av beskyldningene er jo underholdende, som at jeg skal
være "dypt involvert i det kriminelle miljø/mafiaen" og at
sakene ble henlagt fordi jeg "har" noe "på
statsadvokatembetet".
Klassekampen bør etter dette vurdere om ikke Forum bør ha en
ansvarlig redaktør. Etterhvert som syke mennesker oppdager at
de her fritt kan si hva som helst, kan paranoide beskyldninger
ta overhånd i et ellers kreativt anarki. Mjaalands
beskyldninger om at jeg har "tappet" stiftelser og om at jeg
kan ha greid å "svindle andelshavere" i det norske
studiesenter i Italia, som jeg leder, er ikke morsomme.
En redaktør i et ansvarlig organ ville ha kunnet
beskytte både meg og forfatteren mot slikt uansvarlig vrøvl.
Kanskje denne bizarre erfaring med Mjaaland kan føre til at
fremtidige ofre blir spart - også fra litt for grådige
kapitalistiske spekulanter blant de "revolusjonære maoister" i
Ålesund."
Edvard Vogt