Snobbete markeringer er nødvendigvis ikke mer oppsiktsvekkende enn de
bikkjene lager på lyktestolpene bortetter.
Eksempelvis: En maleriutstilling blir holdt på Sagene i Oslo; som
navnet antyder tradisjonelt et arbeiderstrøk, beliggende farlig nær
Akerselvas grense mot Øst. Hundrevis av mennesker kommer for å se på
bildene. Noen kommer for å markere. "Festelig med kunstgalleri på
disse trakter," sies det i beste Flettfridstil, "men jeg tok nå
drosje hit, for sikkerhets skyld".
Eller: "Det bildet MÅ jeg ha. Er det Eldresentret som eier det, sier
De? Det må da gå an å presse dem til å selge. De forstår seg jo ikke
på kunst likevel."
Dette er Oslo høsten 1996. Ikke noe merkelig med det.
En innsender skriver i en avis at kulturstoff ikke behøver bli så
lettilgjengelig at "til og med en trikkekonduktør" kan forstå det.
Heller ikke noe merkelig.
At Klassekampen trykker innlegget er utmerket. Klargjørende. (Så lenge
ordet "trikkekonduktør" ikke byttes ut med "neger", da risikerer avisa
tiltale)
Det som forundrer meg er at innsenderen holder seg til Klassekampen.
Det er jo som om en ateist hadde fått fast spalte i Våkn Opp! (Jehovas
Vitners blad)
Hva betyr egentlig "klassekamp" i vår postmoderne tid? Alt og
ingenting?
NILS AMUND RAKNERUD
PS. Har dere Jan Hårstads glimrende innlegg på samme side som mitt
sto, For avantgardismen? Skal jeg skrive det inn og sende?
Vennlig hilsen, N.A.R. e-post nilsamun@idgonline.no