> Eg har
> ikkje deltatt i debatten i Klassekampen. Men om Andresen vil, kan eg
> gjerne ta på meg den svarte intellektuelle kappa for ein dag og gje
> han svar i full offentlegheit.
Jeg svarer ham her. Jeg ønsker ikke at akkurat denne debatten skal flyttes
inn i avisa, av to grunner: Hans krasse personlige tone (jeg tror ikke den
er særlig fruktbar for en breiere leserkrets), og at i dette forum er vi på
like fot (min rolle som teknisk tilrettelegger har, som KK-forums lesere og
deltakere veit, ingen betydning for likeverdighet i debattene her).
> .....Andresen påstår, med tonefølgje
> av Steigan, som også har fått sine innlegg på trykk, at han blir
> trakassert av KK, med utgangspunkt i TF-sida....
> ....
> .... At ein som markerer seg så sterkt
> som Andresen også blir via merksemd, skulle berre mangle, og eg
> tykkjer med respekt å melde han er til det infantile hårsår i saka.
Som medforfatter av TF-sida er du vel litt inhabil når det gjelder denne
vurderinga?
Rent bortsett fra det: Problemet er ikke meg personlig (sjøl om jeg må
inrømme at jeg blei forbanna da jeg leste lørdagens oppslag). Det er mer et
problem for avisa: I en situasjon hvor det er større debatt om veivalg for
KK enn noensinne, og folk fra begge fløyer ser på dette som ALVORLIGE
spørsmål i den forstand at avisa betyr svært mye for en del personer - så
bør man være forsiktig med å harsellere forholdsvis ensidig mot de som er
uenige med avisas redaksjonelle linje på det aktuelle området. Redaksjonen
sender da ut et signal til leserne at denne typen kritikk nødvendigvis
medfører at man blir et objekt for uthenging, i godt selskap sammen med
Jagland, Olav Versto, etc. - og at dette kan vedvare over atskillige uker.
> I kk-forum 17.11. gjer han eit nummer av at ingen har svara han på
> den store artikkelen i kk24. September om vold som nytelse og dei
> ynkelege moderne intellektuelle. Kven venta han svar frå?
Som jeg tidligere har sagt: Fra alle som innser at det finnes en strømning
innen dagens kulturliv og spesielt filmkritikk som toner ned moralsk og
politisk stillingtagen til fordel for rein estetisk vurdering også av slikt
som åpenbart også burde vært vurdert politisk og moralsk. Og her roper jeg
IKKE på sensur, jeg etterlyser ganske enkelt HOLDNING hos anmelderne.
Jeg tror Helgheim meget godt veit at denne strømninga finnes, at den
oppfatter seg sjøl som en veldefinert moderne subkultur, og at den har visse
karakteristika som man skal følge veldig dårlig med i, for ikke å oppdage:
Dragning mot det "urbane", fascinasjon (et av denne subkulturens
yndlingsbegrep) av vold som kunstnerisk uttrykk, en aggressiv avvisning av å
trekke inn moralske og politiske vurderinger i kritikken, fordi slikt er
"moralisme", "politisk korrekt", etc. - i korthet 70-talls og gammeldags.
Denne strømninga finner du i filmklubbene, i "Natt og Dag", hos en del unge
menn og noen få kvinner på universitetene, og tildels også i KK. Et eksempel
er et velvillig intervju i KK med Tarantino-kompisen Roberto Rodriguez, som
likevel framstår som det han er, en enkel ung mann som plutselig har fått
utstyr og mye penger fra Hollywood for å utfolde seg med blod og gørr på
gutteværelset ("ha det gøy", som han sjøl sier). Intervjuets klimaks er når
KKs anmelder åpenbart føler behovet for å styrke Rodriguez sin image som
moderne intellektuell tross alt, og derfor hjelpsomt legger ord i munnen på
ham ved å antyde at hans filmer også kan fungere ved at seerne opplever
katarsis, ikke sant? (Katarsis: utløsning av oppbygd aggresjon, altså at
slike filmer skal ha en terapi-rolle(!) ).
Vi kan være enige eller ikke, Helgheim, men du kan vanskelig benekte at
denne litt verdensvante, vold-som-estetikk-strømninga er ganske utbredt i
dag, og at den ikke var det for - la oss si - 10 år sida. Da må det også
være interessant å PROBLEMATISERE denne utviklinga, spesielt i ei avis som
ellers er svært opptatt av kulturens POLITISKE rolle i samfunnet. Det som
gjorde at jeg nå reagerte på nytt i form av et innlegg til KK-F, er at
samtidig som mitt opprinnelige innlegg ble forbigått som grunnlag for
DISKUSJON, var det tydeligvis brukbart som grunnlag for reint FLÅSERI, slik
som jeg har dokumentert.
> ... Kvifor hissar han seg opp over Osmans spørsmål når han ikkje
> ein gong tar seg bryet med å svare, noko han ikkje har blitt nekta?
Filmanmelderens "svar" til meg 12 dager seinere ("Osmans spørsmål") var bare
reint flåseri,
og det veit du sjøl, Roald. Jeg har vedlagt det nedenfor i sin helhet, slik
at KK-Fs lesere kan bedømme om det var verdt å svare på.
> Kvar gong
> nokon kjenner seg personleg agripen av Andresen rykker han ut og
> seier at han har då ikkje gått til åtak på nokon personleg. Dette
> trass i at han driv ein vedvarande buskagitasjon t.d. mot kks
> filmanmeldarar.
Buskagitasjon??? Tullprat. Jeg har sagt rett ut hva jeg mener i full
offentlighet.
Og det dreier seg om en strømning, om ideologi, ikke primært om bestemte
personer.Og det er ikke slik at EN person i KK "er" 100% sånn og sånn, mens
alle andre ikke er det. Det stikker fram her og der, med varierende styrke.
De jeg debatterer med leser sjøl KK, og kan veldig enkelt bedømme om jeg
fantaserer.
> Kvifor ikkje vere konkret i staden
> for å syngje halvkveda viser?
Fordi min artikkel om "vold som nytelse.." ikke handla om KK primært, men om
en større
subkultur i tida, som også virker inn på KK. I akkurat denne artikkelen var
KK ikke
mitt hovedpoeng. Les den en gang til.
> På Asylet gjorde Andresen først og
> fremst eit nummer av at han hadde sett estetiske analyser av
> billedbruken i ein valdsfilm. Er ikkje filmen eit bildemedium?
Nå gjør du det enkelt for deg sjøl. Jeg veit godt hva jeg sa, og sitter
forsåvidt på opptak av det. Mitt poeng var FRAVÆRET av politisk/moralsk
stillingtagen I KOMBINASJON med fascinasjonen over "blodets og voldens
estetikk".
Slikt kan man vente seg i NATT og DAG eller URBAN, men jeg reagerer på det i
KK. Jeg mener at denne tenkemåten har visse verdimessige og filosofiske
røtter. De omtales
nedenfor.
> Han gjorde også
> eit stort nummer av at Baudrillard ein gong skal ha sagt at
> Golfkrigen ikkje fanst. Om ikkje Baudrillard er komplett idiot, har
> han sjølvsagt brukt det som metafor i ein eller annan samanheng
> verken Andresen eller eg har undersøkt.
Hva pokker veit du om hva jeg har undersøkt? Jeg har full dekning for
eksemplet med Baudrillard, som er henta fra en omfattende gjennomgang av
Baudrillard, Golf-krigen og postmodernismen, i boka "Uncritical Theory" av
Christopher Norris (som i parentes bemerket er Derrida-beundrer, sjøl om han
har lite til overs for Baudrillard). Baudrillard er interessant fordi han
representerer en reindyrka postmodernisme hvor alt er relativt og alt
flyter, og hvor spørsmål om felles verdier, moral, og rasjonell felles
handling blir meningsløse,.
> Men har det vore KKs linje
> at Golfkrigen ikkje fanst? Har KK applaudert Baudrillards utsegn om
> saka? Sjølvsagt ikkje. Kvifor brukar Andresen det som eit glansummer
> i eit innlegg alle må oppfatte som eit innlegg om KK?
Dette holder ikke. I den delen av innlegget mitt gjorde jeg det helt klart
(og du var der og hørte meg) at jeg ikke snakket spesifikt om KK, men om to
tanke- og verdisystemer som i dag sto mot hverandre, opplysningstanken (med
marxismen som en av dens avleggere) med dens tro på at menneskene kan skape
en bedre verden gjennom økte kunnskaper og offentlig samtale, I KONTRAST til
postmodernismen som representerer et kaotisk, fragmentert --og desverre i
mange tilfeller-- verdi-nihilistisk verdensbilde. Mitt poeng var å
framsette en hypotese om hva slags verdi- og livssyn som gjør det mulig og
bekvemt å se på grusomhet, vold og nød primært som råmateriale for farge-
og kontrastrikt estetisk kulturkonsum, og ikke primært som noe som må bekjempes.
> Eg går ut frå at grunnen til at ingen har svara på Andresens
> artikkel er at ingen personleg kjennner seg ramma av den karikaturen
> Andresen teiknar av ei viss gruppe intellektuelle.
Det er din teori.
MIN teori er at jeg har tråkka på en øm tå. I mangel av mot til å ta opp
hansken på en redelig måte, bruker man i stedet to kjente hersketeknikker:
Usynliggjøring og latterliggjøring (jfr. Berit Ås).
> .....(Andresens måte å).....
> bruke stereotypiar om ei gruppe menneske på som er like reaksjonær
> enten ho blir brukt om intellektuelle, utlendingar eller andre SOM
> GRUPPE. Og eg tykkjer Andresen i denne artikkelen er så nær det
> historiske begrepet Entartete Kunst i omtalen av kunstneriske
> uttrykk han ikkje likar at det er djupt forstemmande.
Å kline meg inntil rasisme ("stereotypier om utlendingar") og nazisme (det
var faktsik Hitler og Goebbels som snakka om "entartete kunst"), er vel ikke
mindre "forstemmende", eller hva?
Skal vi følge dine spilleregler, Helgheim, så blir det UPASSENDE å komme med
ENHVER kritikk av visse strømninger innen kultur- og filmmiljøet, for Hitler
og Goebbels gjorde det samme. På denne måten blir ALT innafor film, bildende
kunst etc., uansett hvor søkt, intetsigende, spekulativt, eller rett og
slett jævla dårlig det oppleves, UANGRIPELIG.
For enhver skarp kritikk fra en "outsider" må i følge denne logikken innebære
et mer eller mindre halvnazistisk kunstsyn. Denne måten å "forsvare "
kunsten på er av samme intellektuelle kvalitet som visse Israel-venners rop
om anti-semittisme og påkalling av Holocaust, hver gang noen prøver å
kritisere Israels oppførsel mot palestinerne.
Forøvrig: Å gjøre det umulig å kritisere kunst og kultur ved dette trikset,
er å gjøre kunsten og kulturen SJØL en bjørnetjeneste.
> Redaktøren får svare for seg.
Det får vi håpe. Du, Roald, skal ihvertfall ha takk for at du svarte.
Trond Andresen
*****************************
VEDLEGG: Filmanmelder Osman Kibar sitt "svar" (fra KK 5/10) til T.A., gjengitt
I SIN HELHET:
8 SPØRSMÅL
av Osman Kibar
I et innlegg i Klassekampen 24/9 med overskriften "Vold som nytelse - og de
ynkelige moderne intellektuelle" hadde Trond Andresen blant annet en
avklaring omkring en rekke begrepers betydning. Beklageligvis forblir noen
av begrepene han bruker fremdeles litt uklare. Derfor tillater jeg meg
følgende ydmyke spørsmål:
1. Hva er forskjellen på en urban og en rural filmanmelder? Hvor mange
innbyggere må hjemstedet ha for at han/hun skal bli betegnet som urban
A.
10.000? B. 50.000? C. 150.000?
2. Når ble voldsforestillinger en nytelse, historisk sett, for enkelte
tilskuere?
A. Da filmen kom? B. Da fjernsynet kom? C. Da videoen kom? D. Da Tarantino kom?
3. Når tilhører man det intellektuelle sjiktet?
A. Når man har tatt et grunnfag? B. Når man har tatt en doktorgrad? C. Når
man elsker å posere? D. Når man føler at man har peiling på ting?
4. Hva kjennetegner en filmskjønner?
A. En som går på kino to ganger i uka? B. En som offentlig gir uttrykk for
sine meninger om film? C. Når man glaner på dritten?
5. Når blir en fransk filosof uforståelig?
A. Når han er oversatt? B. Når man er uenig? C. Hvis han er intellektuell?
6. Når blir man en voldsestetiker? A. Når man kan finne positive sider ved
en voldsfilm B. Hvis man prøver å fortså hvorfor en voldsfilm har oppstått?
C. Når man digger sin egen hobby?
7. På hvilket tidspunkt setter en voldsfilm i gang handlinger i virkeligheten?
A. Når noen gjentar en replikk fra en film? B. Hvis man bare hevder at det
gjør det? C. Når noen dør?
8. Når blir et samfunn bedre? A. Når det blir færre voldsestetikere? B. Når
akademikere skjønner sin oppgave? C. Når ingen gjør noe galt?
*************************************************************