>Derfor spør jeg Even og andre som mener Cuba er sosialistisk. Hvorfor
>det?
Jeg viser først til Per Rasmussens kommentarer. Det er tankevekkende at
det er en ikke-nordmann som leverer disse gode analysene (det betyr
selvfølgelig ikke at jeg uten videre er enig med alt han skriver). Det
slår meg at nivået på debattene på venstresiden er mye høyere i de fleste
andre land sammenlignet med Norge. Spesielt på kontinentet foregår det
spennende debatter. Langt på vei er de negative og til dels fiendtlige
holdningene til Cuba og lignende land et særnorsk fenomen på venstresiden
her. Ikke det å forstå at ikke slike holdninger også finnes i utlandet,
men poenget er at i Norge har de fått en større innflytelse enn andre
steder. Jeg tror dette har sammenheng med at den maoistiske bevegelsen
kom til å stå mye sterkere i Norge enn i andre europeiske land. Men, nok
om det. Vi skal diskutere sak.
Når det gjelder diskusjonen om hvor vidt et land er sosialistisk eller
ikke, blir denne lett absurd hvis man ikke opererer med noenlunde klare
definisjoner på hva sosialisme er. Det er her vi må begynne. Men da må
ikke disse definisjonene være så abstrakte, virkelighetsfjerne og strenge/
snevre at sosialismen i praksis blir noe som verden aldri har sett og
sikkert aldri heller kommer til å se mye til. Det perfekte samfunn vil
aldri finnes.
Dessuten synes jeg at man ikke kan snakke om et absolutt enten-eller. Altså,
at et samfunn må være 100% sosialistisk for å få denne etiketten. Man må
også se på aktuelle utviklingstendenser, styrkeforholdet mellom klassene og
det er selvfølgelig viktig å analysere hvor stor faktisk innflytelse
arbeidsklassen har på produksjonsmidlene. I denne sammenhengen kan man trekke
inn fagforeningenes makt. Når det gjelder Cuba kan det vel også være et poeng
at kubanerne blir opplært i marxismen-leninismen i skole og andre
sammenhenger. Det måtte jo være livsfarlig å ha et helt folk lese de
sosialistiske klassikerne hvis samfunnet ikke var sosialistisk.
Det er også forskjell mellom Norge og f.eks. Sør-Korea. Norge er ikke
sosialistisk, men har flere sosialistiske trekk enn Sør-Korea. Dette har jo
også med styrkeforhold mellom klasser å gjøre. Men tilbake til det
definitoriske. Mitt utgangspunkt er krystallklart: Jeg er marxist. Det
kan overhodet ikke finnes tvil om at Marx mente at følgende kriterium var
det primære og sentrale for å avgjøre om et samfunn er sosialistisk eller
ikke: Eiendomsretten til produksjonsmidlene.
Når det gjelder Cuba har dette landet en differansiert eierstruktur som
likevel er dominert av ulike former for kollektiv eiendom. Vi har statlig,
kommunal og ko-operativ eiendom som dominerende former. Men det finnes også
mindre privateide virksomheter. Disse er imidlertid ikke dominerende. Å se
bort fra denne eiendomsstrukturen er umarxistisk. Altså: Om samfunns-
formasjonen er sosialistisk eller ikke må etter mitt syn først og fremst
bestemmes ut fra samfunnets basis; Økonomi. Er du enig så langt, Mathias?
Har du forresten tenkt på hvorfor den vestlige imperialismen med USA i
spissen har lagt ned en så enorm innsats for å ta knekken på Cuba? Har det
slått deg at det kan ha sammenheng med landets sosialistiske karakter?
Kubanerne er mindre opptatt av å proklamere sosialisme enn av å skape
sosialisme, og takk og pris for det. Forøvrig kan det nevnes at Cuba ikke
er noe homogent samfunn med hensyn til politisk holdninger i befolkningen.
For eksempel finnes det en betydelig venstreopposisjon. Når det gjelder
Cuba vil jeg ellers reklamere for Finn Gustavsens bok Cuba lever, hvis
du ikke allerede har lest den. Det er jo et tankekors at SVeren Gustavsen
i større grad står opp og forsvarer Cuba enn mange AKPere gjør.
Overfornevnte betyr ikke at Cuba er et paradis, at alt er perfekt der osv.
Prosenter er uinteressante i denne sammenheng (jamfør f.eks. Maos sine
stupide prosentangivelser når det gjaldt vår bra/dårlig Stalin var). Jeg
hevder ikke at Cuba er 100% sosialistisk, men at dette landet må være noe
av det nærmeste man kan komme sosialisme i dagens verden. En annen
kandidat?
-- Even Sandvik Underlid, stadig NKU-medlem, rocker og hobby-freelance-journalist.