Jeg har ikke fått noen tilbakemeldinger via KK-forum, noe som vel kan
skyldes at dette enten er helt uinteressant her, eller at det faktisk ikke
er noen som har visst noe.
Da jeg tror mer på den siste tolkningen enn den første (noe ikke minst
de siste dagers innlegg taler for), kommer jeg her med informasjon om
teknologirådet, som jeg nettopp har fått via Norges Forskningsråd.
Teknologirådet ble oppnevnt av regjeringen i statsråd den 30. april.
Medlemmer og varamedlemmer til Teknologirådet er:
- Professor Eivind Osnes, Oslo (leder)
- Fylkesmann Ann Kristin Olsen, Kristiansand
- Konsulent Heidi Sørensen, Oslo
- Forlagssjef Andreas Skartveit, Oslo
- Rådgiver Ruth Kleppe Aakvaag, Oslo
- Professor Håkon With Andersen, Trondheim
- Forskningsleder Tian Sørhaug, Oslo
- Seniorkonsulent Arnold K. Hansen, Grovfjord
- Professor Magne Espedal, Bergen
- Administrerende direktør Arni Hole, Oslo
Vara:
- Førsteamanuensis Rigmor Austgulen, Trondheim
- Professor Einar Johan Aas, Trondheim
Denne pressemeldingen fra KUF har jeg (og alle dere?) altså
ikke sett, heller ikke når jeg har søkt på Internett, bl.a på
departementenes baser på ODIN. Nok om det, her er'n:
(Flere kommentarer og forslag følger under)
-------------------------------------------------------------
Nr.: 030-99
Dato: 30. april
Teknologirådet oppnevnt
Det nye Teknologirådet ble fredag oppnevnt i statsråd.
Teknologirådet skal være et uavhengig rådgivende organ for politiske
myndigheter og befolkningen generelt. Rådet skal blant annet sette i
verk teknologivurderinger, som betyr prosesser der både eksperter
og lekfolk vurderer behovene for og konsekvensene av utvikling og
bruk av teknologi. Vurderingene vil omfatte både etiske, sosiale,
teknologiske, miljømessige og økonomiske sider ved teknologiutviklingen.
Formålet er å gi beslutningstakere, offentligheten og berørte aktører
innsikt i hvilke konsekvenser teknologi vil ha for samfunnet.
Rådet oppnevnes for fire år av gangen. Første oppnevningsperiode
er satt til 1. mai 1999 - 30. april 2003.
Det nye teknologirådet skal ledes av professor Eivind Osnes, Oslo.
De andre oppnevnte medlemmene er: (... nevnt over)
VEDTEKTER FOR TEKNOLOGIRÅDET
-fastsatt ved kongelig resolusjon 30. april 1999
1. Formål
Teknologirådet skal være et uavhengig rådgivende organ for
teknologivurdering. Rådet skal vurdere den teknologiske utvikling
på alle samfunnsområder og fremme en offentlig teknologidebatt.
2. Oppgaver
Teknologirådets oppgaver er
- å følge den teknologiske utviklingen
- å innhente forslag til relevante problemstillinger
- å iverksette utredninger og helhetsvurderinger av teknologiens
muligheter og konsekvenser for samfunnet og den enkelte borger
- å aktivt stimulere til en offentlig teknologidebatt
- å formidle resultatet av sitt arbeid til Stortinget, øvrige myndigheter
og samfunnet generelt.
Rådet velger selv sine problemstillinger og hvilke arbeids- og
vurderingsmetoder som skal legges til grunn. Det skal legges vekt
på metoder som involverer lekfolksskjønnet direkte i vurderingene.
Rådet skal samarbeide med andre organer med tilgrensende
arbeidsoppgaver og finne fram til en hensiktsmessig arbeidsdeling.
Rådet skal følge den teknologiske utvikling både nasjonalt og
internasjonalt og formidle opplysninger om andre lands metoder og
aktiviteter innenfor teknologivurdering.
3. Oppnevning og sammensetning
Teknologirådet oppnevnes av Kongen for fire år av gangen, med
adgang til gjenoppnevning en gang. Oppnevningen skjer på
fritt grunnlag. Interesserte parter kan komme med forslag.
Rådet skal ha 10 ordinære medlemmer og 2-3 numeriske
varamedlemmer. Det skal sammensettes av personer med bred
innsikt i aktuelle teknologier, teknologihistorie og samfunnsspørsmål.
Leder oppnevnes av Kongen. Rådet velger selv en nestleder blant
medlemmene.
Dersom enkeltmedlemmer trer ut av rådet i funksjonsperioden, kan
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet oppnevne
nye medlemmer for resten av perioden.
Rådet fastsetter selv sin forretningsorden.
Sekretariat
Norges forskningsråd har det administrative ansvar for
sekretariatsfunksjonen.
Rapportering
Teknologirådet skal en gang i året avgi en beretning til Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementet om sin virksomhet.
Beretningen skal gis bred distribusjon.
Vedtekter
Vedtektene for Teknologirådet fastsettes ved kongelig resolusjon.
Forslag til endringer i vedtektene skal legges fram for rådet til uttalelse.
--------------------
Så får vi håpe at dette ikke blir et "supperåd", men at det f.eks kan
få en rolle som den rådet i Danmark har fått (http://www.tekno.dk/ ).
Kan KK-forum sette dagsorden?
Det kunne være en oppgave for KK-forum i fortsettelsen, å følge
opp dette rådet og kanskje levere (lekfolks) innspill til det. Rådet er
sannsynligvis nå opptatt med å prioritere relevante problemstillinger.
Via KK-forum kan vi kanskje påvirke denne prosessen.
-Hvilke problemstillinger bør rådet ta tak i?
Litt mer konkret (og personlig):
Som enkelte kanskje har fått med seg, er jeg sjøl bl.a opptatt av ulike
(sosiale, kulturelle og andre) konsekvenser av Postens nedleggelser
de siste åra (ca. 1400 postkontorer er nedlagt bare mellom 1996-98).
Jeg tok bl.a opp dette i en artikkel i KK den 20.4, og en lengre versjon
"Internett - for alt og alle?" finnes her (om den ikke har "flyttet seg" igjen):
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra060499/0195.html
Det er dessverre litt seint nå, men jeg tror at en lekfolkskonferanse over
dette temaet tidligere kunne ha påvirket Postens omstilling -- om ikke
annet måtte "Postdauen" da gått gjennom en langt mer omfattende politisk
og offentlig prosess. Jeg tror det kunne fått viktige konsekvenser.
I en undersøkelse gjort av Forskningsstiftelsen Fafo i 1998, mente
90 prosent av de spurte at politikerne bør stoppe nedleggelsene, mens
80 prosent mente at politikerne bør bevilge mer penger til postkontorene
se ev. kronikk i Dagbladet 27.7.98, på web:
http://www.dagbladet.no/kultur/1998/07/27/126114.html
I hver bygd og by har Postdauen ført til protestaksjoner, demoer mm.
I Oslo ble det flere steder, som på Vålerenga, samlet inn ca. 3000
underskrifter mot nedleggelsen. Om vi regnet 3000 underskrifter på
hvert av de 1400 postkontorene, hadde vi fått tilsammen 4,2 millioner...
Men hverken prosenter eller protester har blitt hørt. De/Vi er blitt VALSET
over. Og nedleggelsene er ikke minst blitt gjennomført under massive
kampanjer om at "det er på grunn av den teknologiske utviklingen". Vi
kan si at teknologien, og teknologideterministiske forestillinger, her
er blitt brukt politisk. Teknologi som ideologi.
Postdauen på 1990-tallet er med andre ord nært knyttet til -- og kanskje
tiårets beste eksempel på -- den nyliberale og "ny-teknologiske" ideologi
som vi kanskje kan kalle "IT-ismen" eller "Internett-ideologien". Denne
ideologien, eller virkelighetsmodellen, har etter mitt syn blitt så hegemonisk
på 1990-tallet at vi nærmest kan snakke om et "modellmonopol", for å
bruke et av sosiologen Stein Bråtens begreper.
Foran valget høsten 1997 (forøvrig første gang vi kunne stemme via
postkontoret, en post-suksess) svarte Ap’s partisekretær Solveig Torsvik
slik, da hun i Klassekampen 2.9.97 måtte kommentere tall som viste at Ap
og Frp stemmer likt i over halvparten av sakene i Stortinget, og at også
”Postdauen” var politisk styrt av Ap med sterk støtte fra Frp og Høyre:
”Nedleggingen har fortsatt av naturlige grunner, dvs. som følge av den
nye teknologien”, sa Torsvik da.
Selvfølgelig er dette ikke BARE uvitenhet, løgn og bedrag. Men det
FINS alternative måter å forholde seg til "den nye teknologien" på.
Ideen om å gjøre postkontorene til såkalte "offentlige servicekontorer"
-- i stedet for å legge dem ned -- er NETTOPP muliggjort gjennom den
nye teknologien. Men den muligheten er trenert av Posten og politikerne
gjennom hele 90-tallet, noe jeg her har omtalt som en politisk skandale.
Det er andre enn teknologiske grunner til at utviklingen går dit den går,
men jeg vet ikke om den engang er ØKONOMISK lønnsom for Posten.
Som også Fafo-forskerne påpeker, går nedleggingen av postkontorer
hardt utover folks TILLIT til Posten. (Og både kunder og velkvalifiserte
medarbeidere flykter fra "det synkende skipet"...) Også utover det
økonomiske kan dette få konsekvenser, bl.a for folks tillit til det
offentlige, staten og "samfunnets store systemer" generelt.
I et land som Østerrike har Posten ikke nedlagt ETT postkontor. "Og
ikke skal det bli noen heller. I alle fall ikke på de første ti årene. Det
vil koste altfor mye i innbitt motstand, og det tar vi oss ikke råd til. Vi
tør ikke engang å tenke på å gjøre det," sa nylig en fra
generaldirektørens stab til bladet "Post" (9/99).
Politikerne våre sier nå igjen at det skal satses på "offentlige service-
kontorer", men jeg vet ikke om det er grunn til å tro på det lenger. Og når
det gjelder postkontornettet som en glimrende infrastruktur å bygge disse
på, er den snart rasert her i landet. Nå er det ca. 900 postkontorer igjen,
men nye runder med nedleggelser er varslet.
Er så tanken om offentlige informasjons- og IKT-sentre for dårlig? Er den
allerede for gammel ("telestuer" o.l har vært diskutert i tiår) og dermed for
TRIVIALISERT (som det nye rådsmedlem Prof. Håkon With Andersen
ville sagt) til å fenge lenger, skape debatt -- nå som det virkelig GJELDER?
Nei, den tanken er fortsatt god -- og levende. Noe av det siste det DANSKE
teknologirådet har gjennomført, er en lekfolkskonferanse/borgerting knyttet
til den danske "telehøring om IT-politikken". Det forslaget som borgerpanelet
(30 tilfældigt udvalgte, interesserte personer) da samlet seg bak, var nettopp
at "der skal etableres et netværk af lokale IT-centre". Her klippet fra forslaget
som nå går videre i den danske IT-politiske debatten:
"Der skal etableres et netværk af lokale IT-centre, som kan tilbyde borgerne
adgangvejledning, uddannelse og support. I de lokale IT-centre skal folk
kunne komme ind fra gaden og få adgang til udstyr og hjælp til at lave deres
egne opgaver. Dette bringer folk i kontakt med hinanden, giver dem adgang
til samt vejledning i at bruge IT og undgår at hjemmene bliver mini
maskinparker.(...)" Se: http://www.tekno.dk/horing/resultat.htm
De som lever av å pushe PC'er og tellerskritt inn i de tusen hjem vil neppe
applaudere slike forslag, men dette er høyst interessant i forhold til hvordan
og for hvem vi ønsker å utforme "IT-samfunnet". Dette er også høyst interessant
i forhold til Postdauen i Norge og vår regjerings "nye satsing" på de "offentlige
servicekontorene". Dette handler også om framtidens rolle for bibliotekene, som
nå (jf. forslag til et nytt EU-direktiv) kanskje vil nektes å tilby folk Internett-tilgang.
Mitt forslag: Teknologirådet bør nå engasjere seg, ev. med en egen norsk
lekfolkskonferanse, nettopp på dette området.
(Tips til KK: Følg opp dette?)
Mvh. Bjarne Nærum