Hvorfor Haukelibanen vil bli realisert

Mathias Bismo (mathias.bismo@student.uib.no)
Mon, 24 May 1999 07:34:48 +0200

For en Skiensgutt, ofte på reise til Oslo, var det behagelig å lese i
avisa da de første planene om Haukelibanen kom. En time Oslo-Skien,
drøyt tre timer fra øst til vest. Oslo-Haugesund på like lang tid som
Oslo-Skien tar i dag. Og selv om jeg ikke tror ting vil bli lagt opp
etter mine og andre enkeltreisendes ønsker, tror jeg Haukelibanen om
litt vil komme, og de skyldige vil være industrien.

På planen var det lagt opp til en sidebane til Kårstø. Det er ikke
tilfeldig. Og jeg tror like gjerne en sidebane til for eksempel Mongstad
vil havne i det endelige prosjektet. Årsak? Just-in-time-prinsippet.
Just-in-time-prinsippet er det sosialkonomiske prinsippet som kanskje
fremfor noe annet ligger bak Japans og tigrenes økonomiske vekst. Mens
europeiske og amerikanske firmaer satset på store lagerkostnader, valgte
de østasiatiske å vente en dag eller to, og få ting direkte levert fra
fabrikken. Derfor ble reservedeler til for eksempel Toyota billigere enn
til Ford, selv om det tok lenger tid. Men alt tatt i betraktning ble det
mer attraktivt.

Hvordan kan man opprettholde prinsippet. Båt? Båt er alt for usikkert i
forhold til vær og vind. Trailer? Liten lastekapasitet og påvirkelig av
veiforhold. Bergensbanen? Alt for usikker og alt for lang tid. Svaret er
i tilfellet Oslo-Bergen Haukelibanen. Og kontinentale eksempler er
mange. Eksempelvis planlegger man en storstilt opprustning av trekanten
Oslo-København-Stockholm. Man får Øresundbro som knytter det
skandinaviske jernbanenettet sammen med det kontinentale. Hurtigtog i
Frankrike. Hurtigtog i Tyskland. I Sveits skal de bygge rene tunnelbaner
mellom de fire største byene, med en toppfart på 400 km/t. Den norske
industrien vil ikke finne seg i å sakke akterut. Men det ligger nok et
stykke frem i tiden.

Hva med persontrafikken? Snart får vi Norges første privatdrevne
persontogstrekning - Bratsbergbanen mellom Porsgrunn (eller Brevik) og
Notodden. Tog på timebasis skal trafikkere en strekning som tar lenger
tid i dag med bil enn selv NSBs gamle, utrangerte BM69. Potensialet er
forholdsvis stort. Industriarbeidere fra Notodden til Porsgrunn.
Studenter andre veien. Lignende eksempler, som timebussene Notodden-Oslo
og Skien-Oslo har bare ført til et marginalt fall i antall togreisende.
Svaret må være at det er privatbilismen som har tapt.

Så kan vi si at folk vil reise mer, slik Olav Randen innvender. Ja, det
vil man. Men hva er egentlig alternativet? Vi må innse at vi ikke har en
topografi som Belgia. Vi må innse at Norge er et stort land, og at de
forholdsmessige naturødeleggelsene vi foretar oss må være større enn i
Belgia. Dessuten, til Natur og Ungdom sine innsigelser. I følge en
samtale jeg hadde med Einar Håndlykken på temaet, var de helt klare på
at de samlede utslippene ville gå ned. Ankepunktet var
naturødeleggelsene. Og her må vi velge.

Og flytrafikken? Jeg baserer ikke dette på noen tall, men på mitt eget
hode. Skal man fra Bergen til slo i dag må man først ta flybussen (40
minutter, 40 kroner), evt. buss nr. 30 (50 minutter, 29 kroner),
deretter være ca. en halvtime på Flesland, en tre kvarter lang flytur
(billigste alternativ 300 kroner, kun for ungdom under 30, eldre folk
7-800), en halvtime på Gardermoen og 19 minutter på Flytog (100 kroner).
Altså summa summarum: 429-940 kroner, mellom 2 1/2 og 3 timer. Og dette
på en dag forholdene er optimale (seteblegningen, trafikkforholdene,
værforhold, tid mellom buss/tog og fly etc.). Med mitt ringe
nisseluesinn kan jeg ikke skjnne annet enn at en Haukelibane på 3 timer
og 1 kvarter, med en billett til, la oss si 400 kr, må være minst like
bra. Og ikke minst, mye mer pålitelig.

Kanskje flere folk vil reise? Så la dem gjøre det. Et tog forbruker
omtrent like mye energi enten det er tomt eller fullt. Og jeg ser
faktisk reising som et mål i seg selv. Det skal være folk forunt å se
noe annet enn de syv fjell. Og kan industrien hjelpe oss til det, så er
jeg med.

Venstresiden må legge opp en egen samferdselspolitisk strategi. Hva vil
vi med samferdselen. Jeg vil mene at samferdselen skal fungere som et
hjelpemiddel for folk til å avvkle de feriene som i mellomtiden skal bli
banket gjennom av fagbevegelsen. Eller sagt på en annen måte - vi må
kjempe for at prisene skal holdes på et anstendig nivå, selv om
hurtigheten øker. Om prisene stiger i takt med hurtigheten, vil det
m.a.o. være en prisstrategi lagt opp for arbeidsreiser. Det må ikke bli
A-tog og B-tog.

Og selv om det er en bieffekt av industriens globaliserte krav? Skitt
au!

---
Mathias