erik
Sitat:
"4.1 Tysk Jugoslavia-politikk fra 1919 og eksistensen av Jugoslavia som
strategisk problem
Jugoslavia ble skapt av Tysklands nederlag. Ved avslutningen av Første
verdenskrig, da de seirende stormaktene ved Versailles-konferansen fikk
muligheten til å skape en europeisk nyordning etter egne interesser, med et
svakt, redusert og begrenset Tyskland, ble den sørslaviske staten opprettet.
Uansett hva de interne og eventuelle ideologiske årsakene til dette kan ha
vært, hadde Jugoslavia også, for Storbritannia og spesielt for Frankrike,
som funksjon å utgjøre et bolverk mot et framtidig ekspansjonistisk
Tyskland. 4)
Eksistensen av Jugoslavia som stat innebar ialt tre faktorer, som alle
hadde en sterkt begrensende virkning på Tysklands muligheter til å vinne
innflytelse på Balkan.
1. For det første ble Tysklands muligheter til innflytelse på det
jugoslaviske området i seg selv vesentlig forminsket ved at man nå ikke
hadde å gjøre med en håndfull småstater som var mistroiske overfor
hverandre, men med en relativt sterk, samlet jugoslavisk enhet med en
maktstilling som nærmet seg en mellomstor europeisk stats.
2. Med sin størrelse, styrke og geostrategiske plassering var Jugoslavia
automatisk den dominerende politiske enheten på Balkan, noe som på forhånd
begrenset den politiske innflytelsen som for eksempel Tyskland kunne håpe på
å få i området.
3. Det faktum at det reelt statsbærende folket i Jugoslavia, serberne,
tradisjonelt gjennom historien hadde hatt et anstrengt forhold til Tyskland,
begrenset ytterligere Tysklands muligheter for innflytelse i Jugoslavia og
på Balkan. At serberne samtidig hadde historisk og kulturelt nære bånd til
Russland, medførte potensielt enda en begrensende virkning på muligheten til
å utvide den tyske interessesfæren i denne regionen. (Uthevet av red. RF)
Ved slik å blokkere den innflytelse som Tyskland med sin styrke ellers
kunne ha hatt på Balkan, sto selve opprettelsen og eksistensen av en samlet
jugoslavisk stat i seg selv i konflikt med elementære tyske statsinteresser.
Dette kan dessuten bl. a. bekreftes av det sterke interessefellesskap som
separatistiske jugoslaviske elementer rast fant at de hadde med Tyskland,
allerede umiddelbart etter opprettingen av Jugoslavia. Vesentlig tysk
dominans på Balkan var derfor avhengig av at Jugoslavia ble oppløst.
Mange har stilt det retoriske spørsmålet hvilke konkrete interesser
Tyskland skulle ha og ha hatt på Balkan, og flere besvarer spørsmålet med at
Tyskland her ikke har noen interesser av betydning. 5) Andre har forsøkt å
gi Tysklands interesser på Balkan et konkret innhold ved å mane fram
eksempler på områdets geostrategiske betydning. 6) Vi er derimot av den
oppfatning at spørsmålet i seg selv er bakvendt stilt og av den grunn heller
ikke kan besvares tilfredsstillende. En stormakts generelle oppbygging av
sin styrke og overordnede stilling gjennom å utvide sin interessesfære bør
ofte betraktes som en strategisk og ikke en taktisk målsetting. Ofte kan et
slikt skritt bare vanskelig forklares med en eller annen umiddelbar og
konkret målsetting, ettersom hensikten i den sammenhengen er å øke det
generelle og grunnleggende maktpotensialet som gjør det mulig for stormakten
å drive sin vilje igjennom nå og i framtida, uavhengig av hva denne viljen
går ut på. I det konkrete eksemplet kan Tyskland, med en økt innflytelse på
det jugoslaviske området og på Balkan, få bedre muligheter til å drive sin
vilje gjennom i denne regionen, hvilke tyske interesser og behov det enn er
snakk om. Videre kan samme stormakt ved å styrke sin stilling på Balkan
dessuten, når alt annet ellers er likt, få et bedre grunnlag for å drive
sin vilje gjennom i andre regioner og i helt andre anliggender.
Som vi skal illustrere i det følgende ser eldre og særskilt nyere historie
ut til å bekrefte at en oppdeling av den jugoslaviske staten helt fra denne
statens opprettelse til dens oppløsning har tilhørt (Vest-)Tysklands
elementære statlige interesser og at Tyskland har fulgt denne målsettingen i
den utstrekning interne og eksterne begrensninger har tillatt. Det er verdt
å understreke at brennpunktet i denne analysen kommer til å ligge på
Tysklands reelle politikk overfor Jugoslavia, i bevisstheten om at den
offisielle tyske innretningen i forholdet til Jugoslavia under mesteparten
av tida diplomatisk har vært preget av vennskapelige forbindelser og
anerkjennelse.
Som allerede nevnt, kan Tysklands motvilje mot den jugoslaviske staten
spores helt tilbake til tiden før den ble opprettet, men under den
etterfølgende mellomkrigsperioden hadde Tyskland ikke store muligheter til å
endre på statens eksistens. Da Tyskland i en kortvarig parentes fra 1941 til
1944 fikk muligheten til å gjennomføre en nyordning av det jugoslaviske
området helt etter egen vilje, ble resultatet at Jugoslavia falt fra
hverandre, en bevisst gjennomført drastisk svekkelse av det statsbærende
folket, serberne, samt styrking av lokale tyske allierte og vasaller, som
Kroatia, Ungarn, Albania og Bulgaria."