Trond Andresen
********************************************
Her kommer et tilsvar til:
Diskusjonen gjelder mitt oppslag på sprøytvarsleren
( http://sproyt.ystenes.com )
om KK sin omtale av DU-våpen i Kosovo.
( http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/index.html#radiokosovo )
>Sjøl om jeg ikke helt ut deler KKs syn på konflikten på Balkan, vil jeg i
>hovedsak forsvare avisa på dette. Martin Ystenes, som ellers gjør en god
>jobb med å henge ut vrøvlete medie-oppslag skrevet av kunnskapsløse
>journalister, er sjøl på tynn is i denne saka. Han sier
>>Det kan være interessant å nevne følgende:
>>
>>Naturlig stein, grus og sand inneholder uran, typisk rundt 10 gram per
>>kubikkmeter - tilsvarende va. 1 g per kvadratmeter for de øverste 10 cm.
>>Noen steder er det mindre, andre steder mer, ofte mye mer.
>Her ser han for det første bort fra at naturlig uran for det meste
>er bundet i grunnen og i steiner, mens restene etter granater med
>utarmet uran forefinnes som finfordelte mikroskopiske støvkorn
>av reint uranoksyd, i lufta og på bakken.
Det jeg kommenterte var følgende:
"Nå forvandler Nato Kosovo til et radioaktivt slagfelt.
Mens det meste av DU-ammunisjonen ble brukt i golde
ørken- og halvørkenstrøk i Irak, blir de radioaktive partiklene
i Kosovo spredd utover fruktbart jordbruksland hvor det renner
elver og bekker."
Denne setningen henspiller - i alle fall så langt jeg kan se - på
de langsiktige virkningene av at det blir mer uran i grunnen i Kosovo.
Jeg er enig i at det ikke er videre sunt å være i nærheten av
et granatnedslag, enten det er DU-ammunisjon eller annet.
I det hele tatt er dine kommentarer ikke videre rettet mot det jeg
har kommentert i dette oppslaget, men i stor grad på egne fortolkninger.
>eller spising. De kan også ende opp andre steder i kroppen. Her er en kilde:
>>The solubility of the uranium particles determines the rate at which the
uranium
>>ETC...
Det er generelt ikke spesielt solid å henvise til en "kilde" uten å henvise
til
hvem kilden er.
Uran er en meget farlig kjemisk gift, og en mengde
som gir akutt stråleskade helt klart vil gi forgiftning.
Blant annet angir "kjemikaliekortene" at uranforbindelser gir akutt
nyreskade, men det ikke angis noen symptomer relatert til akutt
stråleskade. Løselig uran er kjemisk farlig lenge før det
blir akutt strålefarlig.
Dette har jeg påpekt tidligere: "Derimot er det riktig som oppslaget
påpeker at uran er kjemisk giftig, og derfor et helseproblem."
http://www.chembio.ntnu.no/~ystenes/sproyt/arkiv/mai_98.htm
>For det tredje gir Ystenes inntrykk av at det betyr noe at uranen i
>bakken er noe mer radioaktiv enn den utarmede uran som brukes i granatene.
>>Denne uranen (den i bakken - min merknad) er ikke "uttynnet".
>Ja, men forskjellen er helt ubetydelig. Utarmet uran er har en
>radioaktivitet som er ca. 60% av naturlig uran, den
>isotop-blanding man finner i grunnen.
Denne opplysningen var ny for meg, jeg mente forskjellen var
større. Jeg har under forelesninger brukt geigerteller
mot vanlig uran og DU og oppfattet mye større forskjell.
Ser man på uran direkte, så kan det du sier være korrekt.
På den annen side vil prosessen som anriker uran også
fjerner datterisotopene fra uranen, og disse står for en meget stor
del av strålingen. (Datternukleider dannes selvfølgelig igjen, men
fordi 3.-5. trinn er meget langsomme, så vil nivået bli mye lavere.
I naturlig uran har alle trinnene nådd "steady state".)
Men jeg korrigerer meg gjerne her, hvis påstanden kan dokumenteres,
og jeg krediterer deg gjerne korreksjonen.
>>Radioaktiviteteten av uttynnet uran er så liten at det ikke kan gi
>>stråleskader....
>Dette er også misvisende. Hvis en mikropartikkel av uranoksyd havner i
>lungene vil den sende ut alfapartikler, som er meget skadelig for
>DNA i de celler som er i umiddelbar nærhet. Videre går uran over til
>andre radioaktive grunnstoffer, som i sin tur sender ut høyenergi beta- og
>gammastråler, som også gjør DNA-skade.
At selv små mengder radioaktivtet kan gi DNA-skader er det ingen
tvil om, det er en del av vår hverdag - uansett hva du gjør.
Men du skal opp i meget store doser for å observere akutte stråleskader.
I motsetning til kreftrisikoen som følge av uran, så finnes det en
terskeldose for akutt stråleskade. En enkelt mikropartikkel vil
selvfølgelig aldri gi noen påviselig akutt skade, eller senvirkning
- uteom øket risiko for kreft..
Se også ovenfor om akutt giftighet av uran.
>> ....med unntak av den på lang sikt vil kunne medføre en noe øket
>>risiko for kreft.
>Dette begynner å bli godt dokumentert.
Hva mener du med det? Det finnes mange som kan beregne en øket risiko for
lungekreft, men ikke kom å fortell meg at det er dokumentert at det gir mer
lungekreft. Jeg har sett påstander om øket mengde leukemi, men ingen
dokumentasjon.
>For øvrig har U238 en halveringstid på 4.5 milliarder år. Et land som blir
krigsskueplass
>med slike våpen påføres et forurensings- og helseproblem som ALDRI kan
>fjernes, i motsetning til f.eks. miner. Man bør derfor få en internasjonal
>konvensjon som totalforbyr utarmet uran i ammunisjon og panserplater.
Nå blir argumentet mitt mer relevant. Den kjemiske og morfologiske formen
uranet befinner seg i etter eksplosjonen er argumenter som mister sin
betydning etter kort tid, og sannsynligvis lenge før man har fått fjernet
minene.
Jeg har ingen problemer med å se uranet er uønsket i ettertid, men
det er neppe mange som ville foretrekke miner.
>Merk at NATOs ellers så medievennlige talsperson Jamie O'Shea
>konsekvent nekter å svare på om utarmet uran brukes i den pågående
>krigen, akkurat som han ikke svarer på det samme vedrørende
>splintbomber, "cluster bombs".
Hva skal dette bevise i denne sammenhengen? At konspirasjonsargumentet
er berettiget?
>>Eventuelle andre sykdommer eller skader som følge av rester av slik
>>ammunisjon kan skyldes at uran er en kjemisk gift. Det finnes ingen
>>dokumentasjon av at "gulfsyndromet" skyldes uran. Den påståtte sammenhengen
>>er kun en av flere spekulasjoner. Helsestatistikken i Irak har ingen kunnet
>>kontrollere, og Irak kan neppe kalles en uhildet kilde til informasjon om
>>hvorvidt amerikansk krigføring er uetisk.
>Se gjerne bort fra Iraks egne kilder, hvis du velger det. Det finnes
>andre kilder, f.eks.
>http://www.globaldialog.com/~kornkven/DUCNPartI.htm
>http://www.grapevine.net/~krogers/du.html
>http://www.gulfweb.org/NGWRC/CaseDU/part1.htm
Jeg sjekket den siste, og fant umiddelbart flere påstander som ikke holder
faglig mål. F. eks. spilles det mye på at man forventer arvelige skader hos
barn
av DU-utsatte fedre, selv om man ikke engang har klart å påvise slike skader
hos barn av overlevende etter Hiroshima og Nagasaki.
Alle tre kildene var fra gulfkrigveteraners forening, og neppe å regne som
uhildede. Jeg søkte flere kilder, blant annet de vitenskapelige
magasinene. Det eneste jeg fant i New Scientist er
en kritisk henvisning til diskusjonen i spalten "Netropolitan":
http://www.newscientist.com/ns/19990501/netro.html
(Avsnittet inneholder en meningsløshet: En dose på 2 millisievert
per time er en uinteressant opplysning hvis det ikke står noe om mengden,
så påstanden er meget vanskelig å vurdere. Utover dette fant jeg intet
håndfast.)
Denne mangelen på interesse er påtakelig. Jeg tviler på at det ville vært
vanskelig å finne kilder til klar kritikk hvis fagfolk hadde ment at det
hadde vært et reellt og alvorlig problem. Eller har du noen forklaring på det?
>PS Klassekampen gjør en feil i sitt oppslag:
>>"I bombelasten fins det ammunistjon som er dekket med uttynnet uran
>>(depleted uranium, DU), radioaktiv ammunisjon som sprenger seg gjennom
>>tjukk panser og eksploderer i en sky av radioaktive partikler som blir
>>spredd for vær og vind.
>Uranet brukes i granater, ikke i bomber. Det er ingen sprengladninger i
>slike granater. De er som geværkuler, ødeleggelsen skjer ved at de treffer
>og trenger gjennom målet med høy hastighet og energi p.g.a. tyngden. De
>inneholder en stavformet kjerne av uran utelukkende for at de skal bli
tunge.
>Uran er 70% (tror jeg) tyngre enn bly. Det er det tyngste stoffet som
samtidig er
>noenlunde billig. Dette er hele poenget. Radioaktiviteten ikke ønsket,
>men er en uheldig bivirkning, sett med militære øyne.
Her har du helt rett. Dessuten er det en feil at uranet skal være et ytre lag.
Uranet er plassert sentralt i prosjektilet for størst effekt.
Ellers vil jeg påpeke at jeg i Sprøytvarsleren har tatt utgangspunkt
i en ren vurdering av argumentene - ikke konklusjonene. Jeg har sprøytvarslet
argumenter i saker hvor jeg er enig (f.eks. har jeg sprøytvarslet
argumenter både for og mot gasskraftverk.) Skal jeg gi et argument
mot DU, så vil jeg framheve følgende som vektig:
Radioaktivitet er et fenomen hvor folk flest vet lite, og
hvor redselen er stor og hvor det spekuleres i denne redselen.
Redselen for DU vil derfor kunne bli en viktig helsefaktor,
sannsynligvis langt viktigere enn de reelle effekter av DU.
Men jeg innser at dette argumentet ikke vil være særlig
populært...
Ellers er det bare å innse at en krig har sine kostnader. DU er
et av dem, men jeg har ikke sett noe dokumentasjon som
tilsier at den presentasjonen KK gir av problemet er basert
på saklig vurdering av etterprøvbar informasjon. Hvis man
hadde gode nok argumenter, så hadde man ikke trengt å ty
slik ordmagi som man gjør her. Her blir det for usaklig og
enkeltargumenter blir brukt langt utover sin bærekraft. Og da
trår Sprøytvarsleren til.
Hilsen
Martin Ystenes