Det finnes ingen kort og grei vei til dette. Det finnes heller ingen rask
løsning på borgerkrigen i Sudan osv. - gitt verden som den ser ut i dag.
NATOs "vei" vil bare føre til en forevigelse og fastlåsning av problemene,
se på Irak, se på Israel. Konflikter "løses" ikke i vår verden, de bare
kapsles inn og foreviges.
Jeg tror den eneste vei til løsning av alle disse fastlåste konfliktene
(fler og fler: Irak, Afghanistan, Israel/Palestina, Tyrkia, diverse
konflikter i Afrika, India/Pakistan, Indonesia osv.) rundt om på kloden
ligger i avgjørende forandringer i selve livsformen (bl.a. konsumtøvet)
i verdens altdominerende økonomiske og politiske sentre. Begynner ikke disse
forandringene å skje i løpet av de neste maks 20 år, går menneskeheten ad H
til. (Muligens er det allerede for sent, men vi må jo bare klamre oss til
håpet om at det ikke er det). Som jeg leste i en klok politisk kommentar i
Tyskland i går: Det NATO som ble grunnlagt i 1949 og som skulle forhindre at
den kalde krigen kom ut av kontroll og ble varm er forsvunnet (en eller
annen gang etter 1989). Dagens NATO er noe annet: det er en global
krigsorganisasjon som skal beskytte denne verdens rikeste og mektigste
mennesker kloden rundt. Dagens NATO skal sikre WTOs og den fullstendig
ubegrensede frihandelens velsignelser eneherredømme overalt. At
terrorbalansen er vekk (eller i hvertfall skjøvet sterkt i bakgrunnen) betyr
at det nå er fritt fram å føre krig.
>
>Hva slags kultur er det du skal forsvare og bevare?
Enhver form for kultur som er forenlig med humanistiske verdier, dvs.
ethvert uttrykk for menneskelige livsformer som innebærer universell
medmenneskelighet og aksept av menneskers forskjellighet og felleskap og vår
grunnleggende avhengighet av naturen. Det pengeuvesen som dikterer verden i
dag ødelegger selve grunnelementene i enhver form for kultur, fordi det
postulerer det samme som Hitler: mennesket er ikke menneske men en ulv, for
Hitler som rasekollektiv, i den amerikanske varianten er vi er alle den
ensomme ulven Clint Eastwood som kjemper mot alle de andre, og den som
vinner har Gud på sin side. Det finnes ingen grense for rikdom oppnådd
gjennom kapitalistisk konkurranse, hverken satt av menneskelig anstendighet
eller av naturen, fordi det er Guds vilje at det skal være slik. Det
oppfattes som rettferdig, at de tre rikeste i verden eier mer enn det
samlede BNP i det 48 fattigste landene. Det at du utkonkurrerer naboen og at
han dør av sult eller går i hundene er uttrykk for Guds vilje. "Serberne" må
derfor finne seg i å dø, sett fra "Vest" fordi Gud har sviktet dem og gjort
dem gale. Det at Vest selv har vært avgjørende med på å låse Serbia fast i
denne rolla ser man bort fra. Serbias ledelse ser det på lignende måte, bare
med motsatt fortegn. Serberne er Guds utvalgte folk (som herskerne i USA
tror de hvite amerikanerne er det). Kosovolbanerne er gudløse "tyrkere",
derfor må de dø. Det at du overhodet stiller spørsmålet, viser hva slags
situasjon vi er i.
>Noe av det samme sa vel Sokrates da han tenkte på ungdommen. Fatt mot!
Det er ikke snakk om mot eller ikke mot. Det er ikke snakk om ungdommen, men
om et altomfattende forfall og et altomfattende forræderi mot verdier som
har vært selvfølgeligheter for kulturbærere i århundrer. Kultur er i
dag bare staffasje for pengeveldet. Alle de erklærte målene om ditt og datt
og "vi føler med dere" er det pureste hykleri og ren plast (nå sist hørte
jeg UDs amerikanerinne - Haaland Matlary - få seg til å si, at det var hardt
å være NATO, fordi man tenkte sånn på alle de som lider - jo det skal nok
hjelpe dem). Det er snakk om å se fakta i øynene eller bedrive
virkelighetsfjerne
drømmerier.
Vh. Karsten Johansen