"Blitz spirit" is boosting Milosevitj

Karsten Vedel Johansen (kvjohans@online.no)
Sat, 1 May 1999 21:56:00 +0200 (MET DST)

At 08:52 01.05.99 +0200, Kai Bråthen wrote:
>
>Flisespikkeri om ordbbruk eller viktig prinsipiell uenighet.
>
>Jeg er enig i at ikke "alle" serbere deltar i den nedslaktinga, terroren og
>voldtekten som finner sted i Kosovo. Men skal vi følge din ordbruk, vil det
>si at det var ikke amerikanerne som var i VietNam eller tyskerne som var i
>Norge 1940-45, men noen amerikanere og noen tyskere.

Amerikanere og tyskere. Det var jo millioner av amerikanere som demonstrerte
mot krigen, flere ble drept under slike demonstrasjoner. Mange tyskere fant
døden i konsentrasjonsleirene. Carl von Ossietsky var tysker mens Adolf Hitler
jo var østerriker. Det er en hån mot slike tyskere å gi dem selv skylda
for at de ble drept ved å tillegge den tyske nasjon kollektiv skyld.
Historien lærer oss, at nasjoner ikke opptrer som subjekter, like lite som
arbeiderklassen eller hva man nå kan finne på. Forutsetningen for
krigsforbryter-
rettsforfølgelse er faktisk en oppfatning av individuelt ansvar. Det er
individer
og grupper av individer som handler. I forestillingen om det kollektive ansvaret
drukner individet og kan dermed begå de mest umenneskelige ting. Nasjoner
osv. er forestillinger, "imaginære institusjoner" eller "innbildte fellesskaper"
med periodisk grep om massene. Det finnes ingen _objektive kriterier_ som
kan fortelle
oss, hvem som er "serbere" osv. Det er netopp det, som er kilden til alt
raseriet,
det kommer av en anelse fremkaldt av deklasseringen og den sosiale deroute
i dagens kommersialiserte verden, som skaper en slags eksistensiell angst
for at
ens forestillinger om identitet og dermed eksitensberettigelse: det genuint og
rene nasjonale, er illusjoner. Langt de fleste nordmenn og danskere under
krigen
som var i kamp, sloss på tysk side på Østfronten og mange tok aktivt del i
massakrer som var minst like ille som de som nå iverksettes av serbiske
fascister. Er det da rimelig, hvis en russer i dag sier: danskene og
nordmennene støttet Hitlers krigsforbrytelser under krigen? Bråthen kan
gjerne kalle det flisespikkeri. Men da skyldes det, at han er så opphisset i
sin moralske berserkergang, at det ikke er noen vits i å diskutere med ham.

>Vil overgrepene bli stanset og de skyldige straffet av den serbiske
>regjeringa? Inntil så skjer, vil jeg fortsatt skrive at det er "serberne"
>(et folks kollektive ansvar) som begår menneskeslakt, terror og voldtekt i
>Kosovo.

Det er bare å konstatere at Bråthen har blitt oppslukt av
propagandamaskinen. Han besvarer nasjonalsjåvinismen med en motsatt nasjonal-
sjåvinisme, og på denne måten går han med på å bekrefte de serbiske ekstrem-
nasjonalistenes verdensbilde.

>Jeg mener faktisk at dette vanviddet må stoppes av noen. Derfor synes jeg at
>parola "stopp bombinga" og "stopp den etniske rensinga" blir helt
>meningsløs! Parola bør være "knus den serbiske krigsmaskinen"!

Bråthen kan i skummende raseri messe fram denne parola et antall ganger og
se hvor det virker. For hver messing nærmer han seg parolen "Nuke Serbia!" =
"Nuke Moscov!" litt mer. Det kalles å være opptent av det Daily Telegraph
i London kaller "blitz spirit". Korstogsånden. Og det er Milosevitjs sterkeste
kort at NATO opptenner offentligheten i vest med det, selvom ånden foreløpig
er relativt "human". Jo mer de gjør det, jo mer må de bombe. Og jo mer de
bomber,
jo mer opptenner de korstogsånden i Serbia. Her har vi en fatal mekanikk. CIA
melder nå, at det serbiske voldsapparatets moral er forsterket av bombingen:

'Blitz spirit' is boosting Milosevic, US
admits
By Hugo Gurdon in Washington and Ben Rooney

NATO bombing has reinvigorated and
unified the Yugoslav army instead of
crippling it, according to American officials.
...
In what appears to be a series of concerted leaks
to the New York Times, American officials said five weeks of Nato bombing
had sharply increased Serb recruits' willingness to fight. "The
rally-round-the-flag effect in Serbia has been profound," one official said,
adding
that Nato's bombing had healed deep rifts between Milosevic and his military.

Not for the first time, America's view was sharply at odds with optimistic Nato
statements about "degrading" the Yugoslav military. The Washington officials,
apparently from the Pentagon and Central Intelligence Agency, said Nato's
bombs had so far had only "a marginal effect". Milosevic's forces had escaped
crippling losses either of men and of material by evacuating their bases long
before the air attacks. The gloomy judgment of America's most experienced
Balkan hands was that Nato had restored respect for the Yugoslav army,
which, having been systematically purged and demoralised by Milosevic over
the past decade, was a uniting force in the country again.

(sitat fra dagens Daily Telegraph)

Mener Bråthen forresten at de overgrep som foregår i Kosovo er "krig"? I
mine øyne kan man ikke tale om krig, der hvor motstanderen er forsvarsløs.
Da blir det bare slakteri og destruksjon. Krig forutsetter også en viss
form for menneskelig kultur og stolthet. Men det er sikkert bare flisespikkeri.

"Krig er forsvar. Angrep er bare overfall" (Georg Johannesen). Den "krig"
som foregår nå er to parallelle angrep, det ene et serbisk-fascistisk på en
forsvarsløs kosovoalbansk befolkning, det andre et høyteknologisk, militært
ineffektivt NATO-angrep fra lufta på de serbiske militære og sivile/militære
mål, man kan identifisere på satellittbilder og finne med laser og radar.
Men NATOs og Serbias militær er faktisk ikke i kamp med hverandre. Serbia
skyter på sivile kosovoalbanere (og noen få UCK-krigere), NATO skyter på
"installasjoner", broer, jernbaner, kraftverk, fabrikker, TV-stasjoner,
politisentraler osv. En av de få ting man faktisk kan gjøre i denne
situasjon er å yte sitt lille bidrag til at kulturens rester lever videre
ennå litt til f.eks. i form av språkbevissthet.

Ellers er det meget lite jeg kan få øye på som tyder på at vi ikke raskt nærmer
oss menneskehetens takk og farvel. Og når man ser på det som i dag beæres
med betegnelsen "samfunn" blir vel ikke det noe stort tap for naturen. En
verden hvor all tid snart går med til å beregne hvordan man kan tjene på,
bedra, lure og trikse andre kan ikke jeg se rommer noen indre verdier.
Nesten alt slikt befinner seg i dagens verden i den ytterste periferien
eller på museum og i arkiver. En tynnere og tynnere ferniss av overleverte
kulturelementer skiller oss fra barbariet.

Vh. Karsten Johansen