Ser at dette i hovedsak er rettet mot de som ser fortsatt bombing som
eneste mulighet /saliggjørende, men også mot oss som prøver å se om Carl
von Clausewitz faktisk hadde noe å fare med da han sa at krig er
fortsettelse av politikken med andre midler. Da må en forsøke å se hvilken
politikk blir videreført, og hva er resultatet, hva kan vi forvente oss av
endringer? Det krever at vi prøver å trenge gjennom røykteppe av propaganda
og fjerne noen av kompleksitetene (hvis en ikke skal skrive så langt at
ingen leser det). Sjølsagt blir noe borte, og det kan gi viktige feil i
perspektivet, men du har sjøl ofte påvist at det er vel så farlig å tro at
verdens imperialistmakter faktisk gjør det de sjøl påstår.
USA har helt siden krigen prøvd å undergrave alle de såkallte sosialistiske
landene. Ved bruddet mellom Jugoslavia/Tito og Sovjet/Stalin godtok USA
etterhvert handel og å gi en viss hjelp til Jugoslavia, men på svært
strenge vilkår, som var ment å undergrave den sentralplanlagte økonomien.
Det gjorde det sjølsagt også. Forskjellen mellom provinsene i Jugoslavia
var stor da Tito overtok, men Kommunistpartiet hadde som målsetting å
utjevne forskjellene gjennom økonomisk utvikling og overføringer fra de
rikeste provinser til de svakeste. Dette satte IMF en stopper for - for å
få lån måtte alle "ikke økonomiske" hensyn avvikles. Dette førte til at
forskjellene økte mellom provinsene, hvor Slovenia og Kroatia som kjent var
de rikeste, mens gjennomsnittsinntekt i Kosovo midt på 80-tallet var lavere
enn i Albania! (se f.eks. Cheryl Payer: The Debt Trap og Peder Martin
Lysestøl: Jugoslavia - et forsøk på sosialisme) Bl.a i 1982 vedtok USAs
National Security Council å undergrave Jugoslavia. Uten å ha sett vedtaket
må vi anta at dette går mye lenger enn den generelle motstanden mot
(restene av) sentral styring av økonomien og at styret fortsatt i navnet
var sosialistisk.
Dette er altså en svært langsiktig politikk fra USA sin side å undergrave
og bryte opp Jugoslavia, j.fr. også Tysklands arbeid vha BND i alle fall
overfor Slovenia og Kroatia. Splitt og hersk som engelskmennene så
treffende kallte det. Mhp den konkrete situasjonen i Europa nå mener jeg
som tidligere sagt at USA også hadde andre motiver i forhold til FN, EU,
VEU, Russland og mhp tilgangen til sikker oljetilførsel fra Kaukasus. Dette
kan sjølsagt diskuteres, men reint humanitære mål kan neppe sies å være en
"fortsettelse av USAs politikk". For Jugoslavias del er det vel lite som
tyder på at de ønsket en krig med Nato.
>Dog noe skurrer: USA forsyner selv Serbia med olje og vil derfor plutselig
>ikke lenger være med i den oljeboykott som er vedtatt. ...
Det er vel EU som har vedtatt oljeboykott, tenk hvor lystig det vil bli
hvis en USamerikansk oljetanker skal stoppes av Nato (som forøvrig har sagt
at de ikke vil være strikt i å kontrollere skip)
>...
>Dagsavisen skrev i forrige uke, at CIA hadde gitt Clinton det inntrykk at
>Milosevitj ville gi etter på få dager. ....
>Senior American intelligence agents apparently warned the White House that,
>quite apart from the possibility that air attacks on their own might take
>weeks to bring Milosevic into line, .. bombing could also spur the Serbs
to >accelerate their campaign of ethnic cleansing -..
>Det er altså (ikke uventet for de med innsikt i historisk metode) vanskeligt
>å slå fast, hva CIA egentlig sa til Clinton og hva man visste og ikke visste
>i NATO, da krigen startet. Vi ser her, hvor motstridende opplysninger som
>kommer fra de kilder som er tilgjengelige for oss under løpende krig.
>Spørsmålet er: Er det egentlig NOEN som leder en slik krig, eller skyldes
>den holdning Telegraph angriper Clinton for bl.a. rett og slett at han ikke
>har andre muligheter? ............ Samme Luttwak
>skriver i dag:
>
>"When the war began, Nato's aims were clear and limited. The aim of the war
>was not an independent Kosovo, or the overthrow of President Milosevic,
.... >It was, in fact, to reinforce Milosevic's position within Serbia."
>
>Dette kan bringes i logisk sammenheng med, hva Luttwak skriver om at CIA
>advarte om hva angrepet kunne føre med seg, og også hva Dagsavisen skrev om
>at CIA mente Milosevitj ville gi etter etter kort tid. Noe tyder på, at man
>har satset på at han ga etter raskt, ... OG
>NATO KAN NEPPE TALE SANT, NÅR MAN PÅSTÅR AT MAN PÅ GRUNN AV
>FORHÅNDSKJENNSKAP TIL AT "OPERASJON HESTESKO" VILLE GÅ IGANG UANSETT, SATTE
>I GANG BOMBINGEN. Det stemmer ikke med våre andre opplysninger ..
>Men tilbake til det avgjørende spørsmålet: Styrer noen krigen? Her må en ta
>i betraktning, at det er tale om en konflikt, hvor sterke religiøse og
>nasjonale forestillinger er avgjørende for, hvordan store grupper blant de
>krigende agerer:
..................
>Det er alt dette jeg her har forsøkt å beskrive som antyder at vi nå trues
>av noe ingen styrer, og som med rette bør kunne kalles "The Armageddon
>Scenario" (et uttrykk som ellers brukes i dagens Telegraph om fullskala
>NATO-invasjon i Serbia).
Det spørs vel for en del hva vi legger i styring. Når krigen først er
startet legger den sjølsagt føringer på hva som er mulig. Hvor sterke er
fienden, hva slags støtte får vi hjemme, hva vil oponionen godta ut fra de
motiver de ser? Og ens egne mål legger føringer på hva en kan godta av
eventuelle kompromisser. Når dette er sagt mener jeg vi må kunne si at USA
styrer krigen, og vi må se hva de har oppnådd for å ha noen formening om de
kan/må inngå noen kompromisser i forhold sin opprinnelige planer. Og vi må
se på Jugoslavia/Milosovic hva han her oppnådd/tapt.
USA har i det minste fått Nato-landene til å godta "out of area"-konseptet,
og ettertrykkelig slått fast at EU er en lillebror, sjøl med egen felles
valuta. Jugoslavias økonomi er ødelagt og vil ikke på noen måte kunne
bygges opp uten å støtte seg på IMF markedsliberalistiske prinsipper. Hvis
de da ikke står overfor en langsiktig utestengning. USA har overtatt
Albania og sikret seg framtidige basemuligheter. USAs militærrelaterte
industri har styrket seg økonomisk og sikkert markedsmessig. Milosovic er
militært og økonomisk sterkt svekket, sjøl om han midlertidig har styrket
sin politiske posisjon. Dette kan bety at han raskt kan bli skiftet ut
gjennom demokratiske valg, men å drepe ham gir ingen garanti for at
Jugoslavia endrer sin holdning overfor etniske minoriteter, (j.fr. Israel
og Tyrkia der statsministrene har skiftet mange ganger, uten at den etniske
rensinga har blitt berørt.) USA har langt på vei oppnådd mange av sine mål,
og kunne ha stoppet krigen nå, med et FN-vedtak og en fredsbevarende
FN-styrke som kna overvåke utviklinga i Kosovo.
Problemet er nok USAs militære ego - de kan ikke godta noe som ikke
framstår som en fullstendig seier, og Jugoslavia kan sjølsagt ikke godta
Rambouillet-avtalen med sin lydrikestatus. I tillegg har nå Nato gjort seg
helt uaktuell som deltaker i noen som helst form for fredsbevarende
styrker, enn si lede den.
Derfor går vi kanskje mot bakkestyrker og de enorme lidelser dette vil
medføre. som med bombingen blir dette ikke noen 24-timer utflukt, men en
langvarig og blodig total krig. I Korea døde 4-5 millioner, i Vietnam 2-3
millioner, hørt vi at 2000 var forferdelig?? You aint seen nothing yet.
Stuff