La meg først slå fast et grunnleggende kildekritisk prinsipp: anonyme kilder
med uverifisert opphav har ingen verdi overhodet. Imidlertid har denne
kilden en klar "tendens". Språket i siste linjene lar ane at det med denne
anonyme kilden er tale om et produkt av et eller annet
propagandaministerium. Det lukter langt vekk av Serbia-regimets begreper og
konspirasjonsteorier. Hvorfor skulle noen ønske å "destabilisere"
"Jugoslavia" (dvs. Serbia) som "den siste motstandsbastion på Balkan"
(motstand for hva? Milosevitjs mafia?) med sikte på "Jugoslavias totale
kollaps"? Tysklands fremskutte plass i konspirasjonen antyder også kildens
opphav. Dette er velkjente toner. Som alt slikt rommer denne kilden helt
sikkert en blanding av sannhet og løgn, bl.a. kan en del av det som skrives
om UCK ha noe i seg, men formålet er gjennomskueligt.
De allersiste linjene viser imidlertid også noe annet: dette er en situasjon
som rommer store potensialer for en farlig utvikling. De toneangivende i
vesten er gale på en annen måte; men bestemt ikke mindre gale og amoralske
enn de som har produsert ovenstående, jvf. hva jeg tidligere har skrevet.
Nazismen representerte et forsøk på i det hele tatt å benekte at den
historiske prosess kan tolkes eller gis noen mening - historien var bare
naturhistorie - darwinisme. I dag ser vi at en lignende historiedestruksjon
så å si praktiseres spontant overalt på kloden av fler og fler. Amerikanske
rikmannssønner opptrer som massemordere i high-school på Hitlers fødselsdag.
"Økonomiens og finansenes verden har løsrevet seg ikke bare fra enhver
biosfærisk, men også fra enhver menneskelig ansvarlighet og kretser mer og
mer forrykt som sin rentabilitetssol" (Carl Amery: "Hitler som forløper").
Dette fremkaller fler og fler reaksjoner av galskap og frustrasjon.
Historien truer med å ta slutt på en helt annen måte en de som hovmodig
proklamerte dette ved murens fall tenkte seg.
Men det er det få som ønsker å se i øynene. De fleste driver med i medienes
malstrøm av vrøvl.
Vh. Karsten Johansen