Cinematekets begrunnelse for å vise filmen har vært todelt. For det
første ser de på filmen som en kulturhistorisk skatt. For det andre - og
det er det sentrale her - har de over lengre tid kommet med halvkvedede
viser om at Boreman kan hende ikke er noe sannhetsvitne. Her bruker de
den samme argumentasjonen som Kulås - mistenkeliggjøring i forhold til
motivene for hennes bøker.
Denne typen vitneforklaringer er viktige for pornomtstanden. Endog Heidi
Nordby Lunde fra Kvinner for Porno så seg tvunget til å ta avstand fra
denne spesifike filmen. Dermed går Cinemateket USF enda lenger enn de
kanskje mest fundamentalistiske pornotilhengerne i Norge gjør. Deres
visning av filmen blir derfor enda mer usmakelig. At de heller ikke
turde å fremme sine påstander rett opp i ansiktet på Boreman (som for
øvrig ikke fikk fri fra jobben for å dra til Bergen, og dermed fikk
sparken for å delta i kampanjen), gjør dem enda svakere. Og dermed har
aksjonen kanskje vunnet den ene delen av kampen - å male Cinemateket USF
inn i et lite, trangt hjørne. Store oppslag om Boreman i dagens BA og
BT, kan jeg ikke skjønne annet enn at på sikt vil tjene kampen mot
porno.
Et lite kuriosium forøvrig - politiet uttalte i dag til BT at det kunne
hende filmen måtte bli vist med politibeskyttelse. Dette er en viktig
symbolsk seier - man trenger politi for å vise porno i Norge.
Pornomotstanden er stor, og Boremans deltakelse i aksjonen i Bergen er
det ingen tvil om at vil styrke dette.
--- Mathias