Hvilke paroler for antikrigsjobbingen?
Frode Rønning refererer i KK fredag den 16. april til de "mange" som
reagerer på at Antikrigsnettverket i Oslo "ikke har noen paroler om
situasjonen til kosovoalbanerne" og intervjuer Arne Jørgensen fra
NKP og
nestleder i RV Randi Holmelid i sakens anledning. Ettersom han
ikke tok
seg bryet med å snakke med Internasjonale Sosialister før han
refererte
våre meninger, følger her noen kommentarer.
IS er mot parolen "Stopp den etniske rensinga". Milosevic har
drevet og
driver med etnisk rensing. Det samme har andre nasjonalistiske
herskere på
Balkan som Tudjman, da med god hjelp fra NATO. Det er nok å
minne om
Tyrkia for å skjønne at NATO ikke bryr seg om etnisk rensing. For
krigsmotstandere i et NATO-land vil denne parolen oppfattes som
en
innrømmelse til NATO, som på hyklerisk vis begrunner krigen som
en kamp
mot etnisk rensing.
Derimot er IS krystallklare både i vår opposisjon til Milosevic og i
vårt forsvar for kosovo-albanernes nasjonale og demokratiske
rettigheter. Løpeseddelen til demonstrasjonen 17. april, som
Klassekampen hjalp til med å lage layout på, var det jeg som skrev
teksten til. Jeg mente det da jeg der skrev: "Det første skrittet på
veien, både for å skaffe kosovo-albanerne demokratiske rettigheter
og
anstendige levekår og for å hjelpe det som måtte være igjen av
serbisk
opposisjon mot Milosovic, er derfor å stoppe NATOs krig."
Det er derfor mer enn underlig når Randi Holmelid sier at det er "et
problem at antikrigsfronten ikke går mot Milosevic og hans folk." I
en tid
der et samla NATO og etterplaprende pressekorps begrunner
terrorbombene
sin med den "nye Hitler" må det være antikrigsfrontens oppgave å
fortelle
sannheten; NATO har i tillegg til sine egne grusomheter
oppmuntret til en
opptrapping av den etniske rensingen fra Milosevic.
Der hvor parolen mot etnisk rensing er feil fordi den gir
innrømmelser til
NATO, er parolen om "demokratiske rettigheter for
kosovoalbanerne" riktig
men åpner for forvirring.
Alle som har fulgt konfliktene på Balkan over tid vet at Vesten
systematisk har ignorert undertrykkingen av kosovo-albanerne. De
har
vært mot en egen kosovo-albansk stat fordi de har fryktet for
stabiliteten i området. Stabilitet for vestlige interesser,
selvfølgelig. Stabile og trygge levekår for Balkans utpinte befolkning
gir
Vesten faen i.
Med krigens dynamikk ser vi nå at et stadig mer anstrengt NATO
kan bli
tvunget til å innrømme en slags statsdannelse for kosovoalbanerne.
Samtidig har UCK-geriljaen gått i den fella NATO har satt for dem
og gjort
NATO til sin allierte. De kan dermed fort havne i den fella som
kurderne i
Irak havna i, som etter en kortvarig allianse med USA mot Saddam
Hussein
ble overlatt til sin egen skjebne etterpå.
Og som Daytonavtalen fra 1995 bekreftet er den eneste "freden"
Vesten kan
godta en fred basert på etnisk oppdeling. Derfor kan vi godt se for
oss at
UCK og NATO innlederer en ny runde med etnisk rensing i
kjølvannet av
denne krigen. Mer krig altså.
Den eneste virkelige løsningen på Balkan er et multietnisk
klasseopprør
mot alle de nasjonalistiske lederne som Milosevic og Tudjman.
Serbiske
arbeidere må ta det tøffe argumentet om kosovo-albanernes
demokratiske
rettigheter.
IS sitt utgangspunktet er at "Arbeidere på Balkan er våre
kamerater". Da
blir "demokratiske rettigheter for kosovo-albanere" en viktig parole
for å
sveise samme en enhetlig klassemotstand. Men vi skal vite at når
NATO tar
opp denne parolen har de null troverdighet.
Derfor er IS sin posisjon at de mest utvetydige parolene
antikrigsfronten kan ha i dagens situasjon er de 3 som
Antikrigsnettverket sålangt har havnet på; "Stopp NATOs bombing -
Norge ut
av krigen - Åpne grensene for flyktninger og krigsmotstandere".
Andreas Ytterstad, Internasjonale Sosialister