Derfor takk til Karsten Vedel Johansen, som knytter Internett til krig(en) i sitt
innlegg i går - "Internett som våpen mot kardemomme-sensuren". (Han kommer
her også inn på skolen og dagens litteratur-formidling og -kunnskap, og jeg kunne
ha lyst til å spørre KVJ om han, som jeg mener er lærer, sjøl benytter Internett i sin
undervisning? Og om han i såfall ikke OGSÅ ser noen ulemper ved det (som bl.a.
"Internett-guru" Gisle Hannemyr gjør, se ev. her og på andre av hans websider: http://www.ifi.uio.no/?gisle/negropon.html ) - Men dette får ligge i denne omgang.)
KVJ gir oss en sammenligning av krigsdebatten i svensk og engelsk/annen
presse, sakset fra et leserinnlegg av Torsten Kälvemark i dagens Aftonblad -
"Den fria debatten finns på nätet". Innsenderen peker imidlertid fort på denne
frihetens forutsetning:
>Nu kan vi som skaffat oss ett abonnemang själva
>ta omedelbar del av den diskussion som förs i ett fortfarande
>oslagbart medium: världspressen.
Og det er altså den grenseløse tilgangen til världspressen som Internett gir (noen
av) oss, som her trekkes fram. Personlig vil jeg også trekke fram verdien av slike
mer uformelle Internettfora som KK-FORUM har vært et godt eksempel på under
krigen på Balkan. Her har jeg fått mye verdifull informasjon, som her også har fått
brynt seg i debatten mellom deltakerne på forumet. Også for KK som avis (med
små ressurser) vil jeg tro at KK-forum har vært nyttig, redaktør Jon M. har da også
åpent uttalt at han har brukt forumet til å prøve ut sine egne argumenter og ledere.
>Det första Internet-kriget...
For mange virker sikkert denne karakteristikken, som KVJ's kilde gir av konflikten
som pågår på Balkan, rimelig nok. Men for KK-forum har dagens funksjon/betydning
utvikla seg over tid, med stor aktivitet også i forbindelse med tidligere konflikter
(inkl. andre typer konflikter, som da Ericsson ville flytte fra Arendal til Oslo - noe som
utløste en kraftig debatt og aksjon på Internett - i 1997?).
Og som jeg har vært inne på i tidligere innlegg, har det lenge bl.a. vært stor
oppmerksomhet rundt konflikten i Chiapas, Mexico, der Zapatist-bevegelsen har
brukt Internett som effektivt våpen for å spre sitt budskap. Mens Kjartan Fløgstad i
boka «Pampa Union» fra 1994 beskriver denne konflikten som «det første etter-
moderne opprøret», som «går utover dei moderne formene for politikk» (s.188),
kaller den spanske Berkeley-sosiologen (og "post-marxisten") Manuel Castells
zapatistene for «the First Informational Guerrilla Movement» (Castells 1997:72).
Castells bruker dette som et sentralt eksempel i andre bind av sin trilogi:
"The Information Age: Economy, Society and Culture"(1996-1998), som allerede
har oppnådd klassiker-status, og består av følgende bind (alle utgitt på Blackwell):
1996: The Rise of The Network Society.
1997: The Power of Identity.
1998: End of Millennium.
Se ev. mer om Castells' trilogi om informasjons- eller "nettverkssamfunnet" her:
http://www.slis.indiana.edu/TIS/stalder.htm
INFOWAR - informasjon i krig/krig i informationsalderen - var dessuten tema i fjor
på den årlige konferansen/festivalen på Ars Electronica Center i Linz, Østerrike
(et sted verdt å besøke, enten i AEC's "Framtidsmuseum" i Linz, eller på nettet:
www.aec.at . Prøv for all del "telehagen" http://telegarden.aec.at som bl.a.
undertegnede har forsøkt å få bragt til Oslo, dessverre uten hell). Finn mer info om
INFOWAR her: www.aec.at/infowar/
INFOWAR ble bl.a godt dekket av Danmarks Radio, se innledende artikkel her:
http://www.dr.dk/harddisk/infowar/artikel/fohns/infokri1.htm Flere relaterte artikler fins
samme sted. Bl.a om "de fire søjler i informationskrigen":
-Computere på slagmarken
-Krigen om nettet
-Krigen på nettet
-Fremtidens slag
Også i Linz fikk "ZAPATISTAS IN CYBERSPACE" mye oppmerksomhet,
se ev: http://www.dr.dk/harddisk/infowar/artikel/kris/zapatist.htm
Vel. "We live in an historical period of transformation, where a new societal system is
emerging," skriver Manuel Castells. Og det virker umiddelbart riktig - også begrepene
om "Nettverkssamfunnet" og "det digitaliserte samfunn". Det skjer store forandringer
rundt oss. Men blir det mindre krig og elendighet av den grunn? Selv en teknodrømmer
og Nett-utopist bør ikke se seg mye om i dag for å oppnå kontakt med bakken igjen.
I KK (30.11.98) skriver Peter M. Johansen om «katastrofeåret 1998»: «Fattigdommen i
verden vokser igjen etter å ha minket siden 1800-tallet,» skriver han, og karakteriserer
1990-tallet som et nytt «fortapt tiår» med økende skiller mellom fattige og rike:
«En milliard er analfabeter, 900 millioner lider av kronisk sult, en tredel av innbyggerne i de
fattigste landa dør før fylte 40 år, 11 millioner barn dør av sult og underernæring årlig,» osv.
Dette er uhyggelig lesning. Og: «De rikeste 20 prosent i verden står for 86 prosent av
forbruket» skriver Johansen videre, og «verdens 225 rikeste personer sitter på formuer
som tilsvarer 47 prosent av verdens befolkning».
På denne lista troner Bill Gates helt på toppen, alene verdt ... var det 700 milliarder kroner?
Teknologifilosofen Andrew Feenberg uttrykker seg slik, i Morgenbladet (10-13. juni 1994)
på spørsmål fra Terje Rasmussen om han vil kalle seg "optimist eller pessimist?":
"-I dagens situasjon må jeg innrømme at jeg ser flere grunner til fortvilelse enn håp. Likefullt
synes det poengløst å gi opp, spesielt når man som vi, står midt oppe i teknologiske,
politiske og kulturelle forandringer uten sidestykke i historien. Så jeg antar du kan kalle meg
en optimistisk pessimist."
Mvh. Bjarne Nærum