Vi har et utdanningsdepartement, som proklamerer, at norsk skole går "mot
rikare mål". Samtidig undergraves skolens mulighet for å oppfylle de - ikke
beskjedne - mål den allerede HAR i rask takt. Dette er bare et eksempel:
Spriket mellom ord og handling i Norge vokser og vokser og vokser. Ordene
blir som i sovjetpropagandaen hule utsmykninger og tomt frasemakeri som
dekker over en utvikling hvis EGENTLIGE mål og retning er omgjerdet av dyp
og uigjennomtrengelig taushet, men som alle vanlige mennesker kjenner på
kroppen og som slår ut i sykdomsstatistikker, meldinger om økende
utbrenthet, økende forbruk av antidepressiva, sviktende sædkvalitet osv. osv.
Det såkaldt kristelige folkepartiet har landsmøte, som er betegnelsen på
forsamlinger, hvor den reelle diskusjonen om virkelige problemer er like
fraværende, som de tilstedeværendes personlige ambisjoner er nærværende.
Etter å ha hørt "Kjell Magne" bli intervjua om Rambouillet-"avtalen"s reelle
innhold, er det ikke mulig å trekke annen konklusjon enn at mannen enten
fortsatt ikke har lest avtalen eller også bevisst fører folk bak lyset, idet
han enten ikke vet eller bare later som om han ikke vet, at avtalens krav
innebar noe nær en de facto okkupasjonstilstand i HELE Jugoslavia. Direkte
spurt om det eksisterer noen statsleder han tror ville gå med på dette i
eget land sklir han bare unna på tefloneffekten. Og spørsmålet blir hengende
i lufta: Hvorfor tier han om at det "tilbud" som ble gitt Serbia, var et
tilbud de ikke kunne latt være å avvise, uansett om så den mest demokratiske
opposisjonen hadde vært i ledelsen?
Det er mulig spørsmålet rett og slett er ubegripelig for "Kjell Magne",
fordi han i den grad er innstilt på at total underdanighet overfor fremmede
interesser er normaltilstanden i hans eget land, at han enn ikke kan
forestille seg problemet. Dette viser (for de som ennå ikke måtte ha
oppdaget det), at han ikke er en egentlig norsk statsminister, men bare
spiller denne rollen i en Hollywood-oppsetning til ære for 17. mai, velgere
og TV. Et innsparingsforslag med mening vil være, at han, Vollebæk osv.
erstattes med en tolk i Pentagon som simultantolker fra amerikansk. Det er
både bedre og billigere å få presentert de politiske ordrene som styrer
"Norge" direkte fra kilden, men det ville selvfølgelig ødelegge en rekke
vesentlige illusjoner.
Det forbauser meg, at folk som Trond Andresen og Oddmund Garvik m.fl. viker
utenom dette sentrale tema. Trond er ellers opptatt av Norges nasjonale
selvstendighet og Garvik av EUs selvstendige linje i forhold til Big
Brother. Bekymrer det dere ikke, hvis alt dette hviler på de rene
illusjoner? Hvis dere er uenige med meg, så vær så vennlig å svare på følgende:
1) Hvilke konklusjoner trekker dere av, at ledende politikere i Norge og EU
_enn ikke kjenner innholdet_ av det ultimatum de var med til å fremsette
overfor en suveren stat som forspill til skjebnesvangre og eklatante brudd
på NATO-traktaten og FN-charteret?
2) På hvilke KONKRETE punkter adskiller "norsk" eller "europeisk"
utenrikspolitikk seg nå fra USAs?
3) Hvilke KONKRETE eksempler har dere på, at formuleringer i retning av
uavhengig utenrikspolitiske intensjoner betyr noe ut over innvortes
opinionspleie?
4) Hva fører vedtak på SV-landsmøter med seg utover politisk overvåking av
de som ikke føyer seg inn i den ellers fullstendig monolittiske
utenrikspolitiske totalitarismen?
5) Hva betyr "demokrati" nå, bortsett fra maktesløs skravlefrihet i en
krakelerende velstandsidyll? Hva har dere tenkt å stille opp med DET?
Fortsette å leke statsminister-leken, generalsekretær-i-FN-leken osv.?
"Demokrati" er blitt et varemerke for den makt og innflytelse som vokser ut
av amerikanske atombomber og annen avansert våpenteknologi. For den nye
Berlin-Muren som beskytter multi-milliardærenes posisjoner mot uro blant de
fattige. Clinton-doktrinen er bare Monroe-doktrinen utvidet til hele verden.
Vh. Karsten Johansen
PS. Jeg håper de som bor i Oslo og deltok i demonstrasjonen tok med en
parole som tok avstand fra etnisk rensing - både på norsk, engelsk, albansk
og serbisk. Ikke fordi dette skulle påvirke Serbia-regimets bander, men
fordi det er uhyre viktig at vanlige serbere og albanere ser at de her som
er mot USAs og dets satelitters maktspill også er mot fascisme og nasjonal
fanatisme. Jeg er også enig med Trond Andresen i at det er viktig, at KK
ikke tar lettere på propaganda fra den ene enn fra den andre siden, samtidig
med at vi må være klar over, at alle kan gå fem på. Og det gjør Trond, når
han nå nekter overhodet å feste lit til de kosovoflyktninger som forteller
noe annet enn NATO-versjonen. Det er til stryk i elementær kildekritikk.
Viktigst for KK er uansett: diskusjonen om Norge, SV osv.